Tre generasjoner på skogstur.

Endret offentlig tjenestepensjon

1. januar 2020 ble måten alderspensjon i offentlig tjenestepensjon tjenes opp endret for de som er født i 1963 eller senere.

Sjekk hvor mye du kan få i pensjon

I vår pensjonsveileder på Min side kan du se hvor mye du kan få i pensjon fra KLP, folketrygden og andre pensjonsordninger.

Logg inn på Min Side

Alderspensjon for ditt årskull

Du kan lese om alderspensjon basert på når du er født her.

Alle som er født i 1963 eller senere tjener opp pensjon fra 2020 etter endrede regler for offentlig tjenestepensjon og kommer inn i ny AFP-ordning. Mange får alderspensjon både fra ordningen som gjaldt før 2020 og fra ordningen som gjelder fra 2020.

Offentlig tjenestepensjon blir bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger og det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.

Hvem får tjenestepensjon etter de disse reglene?

  • De som er født i 1963 og senere får endret tjenestepensjon. Du får opptjening etter reglene fra 2020 og beholder eventuell opptjening fra den gamle ordningen.
  • De som er født i årene 1954 til 1962 beholder tjenestepensjon fra bruttoordningen. Nye samordningsregler styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden.
  • De som er født i 1953 eller tidligere beholder gamle regler fullt ut både for tjenestepensjonen og folketrygden.

Lurer du på hva endrede regler betyr for deg?

Lønnsomt å jobbe lenger

Fra 2020 tjener du opp alderspensjon i tjenestepensjonen for alle år du jobber frem til du fyller 75 år. Det betyr at det blir lønnsomt å jobbe lenger.

Du kan ta ut pensjon fra du er 62 år og jobbe ved siden av uten at pensjonen blir redusert for arbeidsinntekten. Venter du med å ta ut pensjonen blir utbetalingsperioden kortere og den årlige pensjonen blir derfor høyere. 

Alderspensjon som tjenes opp etter 2020, er uavhengig av folketrygden. KLP skal ikke beregne fradrag for alderspensjon fra folketrygden slik det gjøres med bruttoordningen (alderspensjon opptjent før 2020) med reglene om samordning.

Hvordan blir opptjeningen av alderspensjon?

Pensjonsopptjeningen blir fra 2020 svært lik reglene for folketrygden for de som er født i 1963 og senere, men satsene for opptjening blir forskjellig.

  • Alderspensjonen tjenes opp ved at 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønnen) fra 0–12 G (ca 1.200.000 kroner) legges i en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen. 
  • Det er en tilleggssats på 18,1 prosent for pensjonsgrunnlag (lønn) du har mellom 7,1 G (ca 710.000 kroner) og 12 G. Opptjeningen er høy fordi du ikke får opptjening i folketrygden utover 7,1 G.

G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 101.351 kroner.

Pensjonsbeholdningen blir omregnet til en årlig pensjon ved å dele den på de såkalte delingstallene i folketrygden. Delingstall reflekterer forventet utbetalingstid for ditt årskull ved uttak av pensjon. Pensjonen utbetales livsvarig.

Les mer om alderspensjonen fra 2020 for de som er født i 1963 eller senere.

Alderspensjon opptjent før 2020

Er du født i 1963 eller senere og har opptjeningstid før 2020 kan du ha rett til alderspensjon fra den ordningen som gjaldt før 2020. Denne ordningen blir ofte kalt for bruttopensjon, men her kaller vi den «alderspensjon opptjent før 2020».

De som har lang opptjeningstid før 2020 kan få relativt mye av sin samlede tjenestepensjon fra denne ordningen. Alle som har medlemstid før 2020 har rett til alderspensjon opptjent før 2020 dersom samlet medlemstid før og etter 2020 er minst 3 år.

Her kan du lese mer om hvordan alderspensjon opptjent før 2020 skal beregnes

Hvordan skal denne pensjonen samordnes?

Stortinget vedtok i 2018 regler for hvordan alderspensjon opptjent før 2020 (bruttoordningen) skal beregnes sammen med alderspensjon fra ny folketrygd. Les mer om dette i «Hvordan blir de nye samordningsreglene».

Vær klar over at den pensjonen som tjenes opp fra 2020 ikke skal samordnes med folketrygden. 

Hvordan skal individuell garanti fases ut

Du kan lese mer om individuell garanti i på denne siden, hva er individuell garanti og hvordan skal den fases ut?

Hvordan blir avtalefestet pensjon (AFP) endret?

Dagens AFP for offentlig ansatte er en tidligpensjon som kan utbetales mellom 62 og 67 år. Den blir redusert for arbeidsinntekt. De som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens AFP.

Avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig ansatte født i 1963 og senere skal bli en livsvarig pensjon etter mønster av privat AFP. Den kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og/eller arbeidsinntekt. 

AFP tjenes opp ved at 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt (lønn) inntil 7,1 G legges i en pensjonsbeholdning. Pensjonsgivende inntekt (lønn) frem til du er 61 år, fra både offentlig og privat sektor teller med i opptjeningen av ytelsen.

AFP-beholdningen omregnes til pensjon ved å dele den på delingstallet på uttakstidspunktet slik som tjenestepensjonen. Venter du med å ta ut AFP blir utbetalingsperioden kortere og årlig ytelse høyere.

Det skal også bli enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor med AFP uten å tape retten til AFP. Bytter du fra offentlig sektor til privat sektor uten AFP, kan du likevel miste retten til AFP.

Privat sektor forhandler for tiden om endringer i AFP. Dette vil sannsynligvis resultere i endringer i AFP i privat sektor, noe som også kan få betydning for ny AFP i offentlig sektor.

Les mer om forslaget til livsvarig AFP og kvalifikasjonskravene du må oppfylle for å få AFP

Hva skjer om man ikke får AFP?

AFP er en kvalifikasjonsordning som blant annet krever at du står i jobb i en stilling med AFP for å få rett til AFP. De som ikke oppfyller kravene mister retten til AFP.

De som ikke får AFP hverken i offentlig eller privat sektor kan få en «betinget tjenestepensjon» i stedet. 1963-kullet er det første årskullet som kan få denne pensjonen. Satsen for opptjening er 3 prosent, og det er bare inntekt fra offentlig sektor etter 2020 som teller. For de eldste kullene vil dermed betinget tjenestepensjon utgjøre en liten andel av AFP-ytelsen. Det er ikke avklart om uføre skal få rett til betinget tjenestepensjon.

Hvor mye får jeg i pensjon?

Du kan beregne hva du kan få i pensjon i Pensjonsveilederen på Min Side

Det blir ikke gjort endringer i uførepensjon eller etterlattepensjon.

Hva får de uføre i alderspensjon

Reglene om alderspensjon for uføre er ikke klare, men her er det vi vet. 

 

Les også

Bestefar med barnebarn på nakken

Alderspensjon fra 2020

Alderspensjon for de som er født i 1963 eller senere kalles for påslagspensjon i offentlig tjenestepensjon. Den tjenes opp fra 2020.

02.06.20

Familiebilde av tre generasjoner som holder hendene til hverandre

Livsvarig AFP for 1963-kullet og yngre

Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor blir endret fra og med 1963-kullet. Den blir endret fra en førtidspensjon som kan tas ut fra 62 til 67 år, til en livsvarig pensjon vi kaller for AFP-livsvarig.

03.06.20

Mann med hund på svaberget

Alderspensjon opptjent før 2020

Er du født i 1963 eller senere og har opptjeningstid før 2020 kan du ha rett til alderspensjon fra den ordningen som gjaldt før 2020.

03.06.20

Ettertenksom brannmann på jobb

Hva med de som har særaldersgrense?

De som har særaldersgrense og som er født i 1963 eller senere får en tidligpensjon på 66 prosent fra de slutter og frem til 67 år. 

 

29.06.20

Par på skogstur tar selfie av seg selv.

Født i 1963 eller senere – jobb med offentlig tjenestepensjon før 2020

Du tjener opp alderspensjon på en annen måte fra 2020. Den samlede pensjonen kan bestå av flere nye deler, alderspensjon opptjent før 2020 og overgangsordninger.

23.06.20

Glad jente i vinden.

For deg som er ung og får tjenestepensjon i 2020 eller senere

Er du født i 1963 eller senere og begynner i jobb med offentlig tjenestepensjon i 2020 eller senere, får du pensjonsopptjeningen i ordningen som gjelder fra 2020.

23.06.20