Slik får du mer å rutte med når du slutter å jobbe

Her finner du en spareform som passer deg.
Sparer du i KLP får du en av markedets beste betingelser som gir deg mer igjen i pensjon.

Hvordan bør jeg spare?

Hvordan du bør spare kommer an på livssituasjonen og alderen din. En kombinasjon av flere spareformer passer normalt bra for de fleste.

I tillegg til å betale ned gjeld, bør du enten spare i aksjefond eller sette opp en passende spareavtale gjennom IPS (individuell pensjonssparing) .

Sjekk hva sparingen kan bli

Sparer du i fond vil sluttsummen avhenge av avkastningen du får og hvor mye du sparer.

Et eksempel med fondet KLP Framtid:

  • Du sparer 1000 kroner i måneden i 20 år.
  • Etter 20 år kan sparepengene ha vokst til 550.000 kroner (med utgangspunkt i historisk avkastning Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. siste 20 år)..
  • Hvis du hadde spart de samme pengene i bank ville du sittet igjen med i overkant av 300.000 kroner.

Få kontroll på din egen pensjon

Sjekk pensjon fra NAV, arbeidsgiver og eventuelt tidligere oppspart pensjon (pensjonskapitalbevis og fripoliser). Dette kan du gjøre på norskpensjon.no. Har du offentlig tjenestepensjon i KLP kan du få full oversikt over nesten all pensjonsopptjeningen din på Min side (fra NAV, KLP og tidligere pensjonsavtaler).

Råd for din livsfase

  • Går du opp eller ned i stillingsprosent får du mer eller mindre i pensjon.
  • Sjekk om du er medlem i pensjonsordningen på jobben hvis du jobber deltid. Hva skal til for å bli innmeldt?
  • Mange har korte arbeidsforhold. Hovedregelen er at du må jobbe tre år i offentlig sektor og et år i privat sektor for at du får med deg opptjeningen.
  • Fra du er 18-34 år bør du velge å spare i BSU.

Sjekk hva du samlet sett sitter igjen med i gjeld og inntekt om du blir ufør. Vurder om du trenger enda bedre uføreforsikring. Dette er spesielt viktig for deg som er ung fordi du kan risikere mange år som uførepensjonist. (det gjelder også gruppen 20-30 år).

  • Har du familie bør du sjekke om det er en utbetaling hvis du faller fra. Har arbeidsgiveren din gruppeliv eller etterlattepensjon? Trenger du individuell livsforsikring? Slike forsikringer kan avgjøre om familien kan beholde boligen hvis du dør.
  • Betal ned på lån. Det bidrar til økt egenkapital for senere boligkjøp.
  • Spar opp en reserve på 1-3 månedslønner eller minst 10.000 kroner på en bankkonto med god rente
  • Start langsiktig sparing til alderdommen i aksjefond med lave kostnader.
  • Har du vært ansatt i privat sektor og hatt en innskuddspensjonsordning, har du trolig et eller flere pensjonskapitalbevis, som du kan ta ut som pensjon når du blir pensjonist. Disse bør du samle hos en leverandør for å redusere kostnadene. Sjekk kostnadene! Her er det store forskjeller som påvirker pensjonsutbetalingen.
  • Husk at (ulønnede) permisjoner kan påvirke både rettigheter til pensjon og din medlemstid i pensjonsordningen.
  • Sjekk konsekvensene for pensjon ved bytte av jobb. Ved et karriereskifte i dette aldersintervallet blir det viktig å vektlegge hvilken pensjonsordning den nye arbeidsgiveren har.
  • Fortsett nedbetaling av lån.
  • Spar langsiktig i aksjefond med lave kostnader.

Vurderer du å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor etter fylte 50 år er det viktig at du sjekker hvilken type pensjonsordning din nye arbeidsgiver har, men også om du oppfyller vilkårene for å få pensjon.

  • Husk at det er flere krav for å kunne ta ut AFP. Sjekk om du oppfyller kvalifikasjonskravene i din AFP-ordning. Reglene er svært forskjellige for AFP i privat og offentlig sektor!
  • Betal ned på boliglånet.
  • Du nærmer deg pensjonsalder, vurder å redusere risikoen på din private pensjonssparing.
  • Bytter du jobb er det også viktig å sjekke aldersgrensen, da den påvirker tidspunktet for når du kan ta ut pensjon. Går du opp eller ned i lønn vil det også påvirke størrelsen på pensjonen din senere.

Pass på å ta ut eventuell AFP før du slutter å jobbe om du har rett til AFP.

  • Vurder når du skal starte uttaket av alderspensjon fra folketrygd, AFP, tjenestepensjon, pensjonsrettigheter fra offentlig sektor, fripoliser, pensjonsbevis, pensjonskapitalbevis eller individuell pensjonssparing som IPS. Det er fordeler og ulemper med både tidlig og sent uttak.
  • Få oversikt over muligheter og konsekvenser ved ulike valg som pensjonist.
  • Vurder å redusere risikoen for sparingen du har. Se på risikoen for deg samlet sett, ikke bare risikoen i den enkelte spare- eller pensjonsordningen.
  • Øk nedbetalingen av gjeld. Det reduserer risikoen.
  • Er du gjeldfri kan du spare mer i bankinnskudd med god rente.