Nye regler i offentlig tjenestepensjon
Nytt av året er at det har kommet nye pensjonsregler for alle som er født i 1963 eller senere. Alle som fyller 62 år i 2025 eller senere, vil ta ut pensjon etter nye regler.
Endringene er en del av en større pensjonsreform, der målet er å gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig og tilpasset dagens arbeidsmarked. Kanskje viktigst er at det nå blir enklere å kombinere jobb og pensjon, og at det vil lønne seg å jobbe lengre. Du kan lese mer om endringene her.
Nye pensjonsregler for de med særaldersgrense
For de som har særaldersgrense og er født i 1963 eller senere blir det betydelige endringer. Noen årskull må velge om de vil ta ut tidligpensjon eller AFP, mens andre årskull har AFP og alderspensjon som eneste alternativ. Her kan du lese mer om særaldersgrense og hva som gjelder for ditt årskull.
De nye pensjonsreglene innebærer også at de som har særaldersgrense vil motta et tillegg, også kalt særalderspåslag, som skal sikre at de ikke taper pensjon når de går av tidligere enn de med vanlig aldersgrense. Dette tillegget vil vare livsvarig. De nye reglene vil gjelde fra 1. januar 2025, men trer i kraft 1. januar 2026. Les mer om de nye pensjonsreglene her.
Nytt pensjonsforlik
Det nye pensjonsforliket som ble lagt frem i februar 2024, fører med seg flere endringer i pensjonssystemet. Endringene er basert på rådene fra Pensjonsutvalget og har som mål å sikre et mer rettferdig pensjonssystem. Planen er at endringene skal gjelde for de som er født i 1964 og senere.
Dette er foreslått:
- Aldersgrensene i folketrygden skal gradvis økes
- Bedre alderspensjon til uførepensjonister
- Bedre regulering av minsteytelser
Det er viktig å merke seg at forslagene ennå ikke er vedtatt, og det kan bli endringer i det endelige resultatet. Det er derfor viktig å følge med på oppdateringer angående dette.
Du kan lese mer om endringene her.
AFP utbetales livsvarig
Nye pensjonsregler har også ført til endring i AFP (avtalefestet pensjon). Er du født i 1963 eller senere gjøres AFP i offentlig sektor om til en pensjon som utbetales livsvarig fra 2025.
Hovedpunkter i AFP livsvarig:
- Pensjonen kan fritt kombineres med inntekt, uten at den reduseres
- Varer livet ut
- Kan tidligst tas ut fra 62 år - men den blir høyere jo lengre du venter
- Det er viktig å merke seg at det er visse vilkår som må oppfylles for å få rett til AFP – det kan derfor være lurt å sette seg inn i vilkårene allerede fra du er rundt 50 år. Ta AFP-sjekken her!
AFP for deg som er født i 1962 eller tidligere
AFP forblir uforandret for deg som er født i 1962 eller tidligere. Her er det begrensninger i hva du kan tjene uten at det påvirker pensjonen din. Grensen er i dag 0,26 G (folketrygdens grunnbeløp) uten at det påvirker pensjonen din. Beløpet vil bli regulert opp hvert år, og fra 1. januar 2025 vil beløpet økes fra 30 841 kroner til 32 247 kroner.
Innmeldingsgrensen for sykepleiere blir endret
Stortinget har vedtatt en endring i sykepleierpensjonsloven fra 1. januar 2025, som innebærer at innmeldingsgrensen for sykepleiere oppheves. Dette betyr at en sykepleier ikke lenger må jobbe i minst 20 prosent stilling for å få rett til medlemskap i pensjonsordningen for sykepleiere.
Pensjonerte sykepleiere som er født før 1965, skal fortsatt kunne jobbe i stillinger under 20 prosent uten å bli innmeldt i pensjonsordningen for sykepleiere. Det betyr at de kan gå av med full pensjon og jobbe i en stilling på inntil 19,9 prosent uten at pensjonen blir redusert.
Les mer her.
Ventetidsløftet
Ventetidsløftet er et initiativ fra regjeringen for å få ned den økende ventetiden ved helseforetakene. Et av tiltakene er at helsepersonell som har gått av med alderspensjon eller AFP kan jobbe uten at pensjonen blir redusert. Du kan lese mer om ventetidsløftet her.
Ny sats for pensjonistlønn og endringer i hvem pensjonistlønn gjelder for
Fra 1. januar 2025 ble satsen for pensjonistlønn endret fra 245 kroner per time, til 258 kroner per time.
10. april 2025 ble det også enighet om å videreføre muligheten for å jobbe på pensjonistlønn for de som er født i 1963 eller senere. Du kan lese mer om hvem som kan få pensjonistlønn her.
Nytt grunnbeløp (G) i folketrygden
Folketrygdens grunnbeløp (G) økte fra 124 028 til 130 160 kroner 1. mai 2025, en økning på 4,94 prosent. Grunnbeløpet brukes til å beregne og regulere pensjoner og andre trygdeytelser i samfunnet.
Minstepensjonen fra Nav skal økes ekstra fra 1. mai 2025
Enslige minstepensjonister får 6 000 kroner mer i året fra 1. mai 2025, som et resultat av budsjettforhandlingene mellom SV og regjeringen.
Dette vil først og fremst øke pensjonen (fra Nav) for enslige pensjonister som er født før 1954 som har liten eller ingen opptjent tilleggspensjon i folketrygden. Det vil også kunne bidra til økt pensjon for de som er født mellom 1954 og 1962, men i gradvis mindre grad. Dette kan få betydning også for pensjonen din fra KLP.
Skjermingstillegg til mottakere av uføretrygd fra Nav
Skjermingstillegget i alderspensjon fra Nav til de som har vært, eller er, ufør, utvides til også å omfatte de som er født i årene 1954 til 1962. Skjermingstillegget trer i kraft fra 1. januar 2025, med første utbetaling fra Nav senest i april 2025. Dette kan få betydning også for alderspensjonen din fra KLP. Her kan du lese om hva skjermingstillegget er og hvordan det kan påvirke din pensjon fra KLP.
