KLP_generasjoner_parken

Dette er nytt innen pensjon i 2022

Her får du oversikt over årets pensjonsendringer som du bør kjenne til.

I 2022 kan du tjene mer uten at AFP blir redusert

Med virkning fra i år blir det såkalte toleransebeløpet i avtalefestet pensjon (AFP) i kommune- og helsesektoren økt fra 15.000 til 30.000 kroner i året. Beløpet er absolutt, og i motsetning til et fribeløp, så beregnes hele pensjonen på nytt dersom toleransebeløpet overstiges. 

Blir det nye regler for de med særalder i år?

Regjeringen vil kanskje gjeninnføre plikten til å fratre ved særaldersgrensen i år. Det er i hvert fall noe de ønsker å gjøre i løpet av stortingsperioden, ifølge Hurdalsplattformen.

Det kan i år bli forhandlinger om den langsiktige pensjonsløsningen for de som har særaldersgrense og er født i 1963 eller senere. Det er foreløpig ikke avtalt nye forhandlinger om dette, men et planlagt sonderingsmøte mellom forrige regjering og partene i arbeidslivet i september ble avlyst.

Pensjonister i helsesektoren kan jobbe under pandemien uten at pensjonen stoppes

Alle yrkesgrupper innen offentlig helsetjeneste og som får pensjonen utbetalt fra KLP, kan jobbe så mye de vil etter avtale med arbeidsgiver så lenge arbeidet er knyttet til korona-pandemien. Det kan de gjøre uten at innmeldingen reduserer pensjonen fra KLP.

Dette unntaket har Stortinget og tariffpartene vedtatt å forlenge frem til 1. juli 2022.

Pensjonister som tar jobb i skoler og barnehager under pandemien får økt pensjonistlønn

Pensjonister kan tilsettes på særskilt pensjonistlønn i skole- og barnehagesektoren uten at AFP eller alderspensjon avkortes. Den særskilte pensjonistlønnssatsen er avtalt å være 300 kroner i timen. Ordningen tilbys pensjonert personell fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022.

Både undervisningspersonell, pedagogisk personell og øvrig personell kan tilsettes på den særskilte pensjonistlønnssatsen.

Maksimalt årlig sparebeløp i IPS er redusert til 15.000 kroner

Stortinget har vedtatt at maksimalt årlig beløp for sparing i IPS (individuell pensjonssparing) blir redusert fra 40.000 kroner i fjor til 15.000 kroner fra og med inneværende år. 

Blir skjerming for levealdersjustering gjeninnført for uføre?

I Hurdalsplattformen går regjeringen inn for en skjermingsordning mot levealdersjustering for de uføre. SV har også foreslått at de uføre skal skjermes mot effekten av levealdersjustering. Det var ikke en del av statsbudsjettet for 2022, men det kan bli tatt opp igjen.

Reform av privat AFP

LO og NHO har utarbeidet en skisse til en reformert AFP for privat sektor. Det kan bli tema i forhandlingene om lønnsoppgjøret til våren, men signaler på NHOs pensjonskonferanse tyder på at virkningstidspunktet sannsynligvis ikke blir så tidlig som i 2023 – som tidligere skissert. Det er også usikkert om en reformert AFP faktisk blir en del av lønnsoppgjøret i 2022.

Pensjonsutvalget evaluerer pensjonsreformen

Pensjonsutvalget, som evaluerer pensjonsreformen, har frist til å legge fram sin utredning 1. mars 2022. Utvalget kan komme med forslag til endringer som kan få betydning for både folketrygden, offentlig tjenestepensjon, privat tjenestepensjon og AFP.

Fripoliser – åpner for kompensasjon til de som vil endre til investeringsvalg

Pensjonsleverandører kan nå tilby å betale de som eier fripoliser penger dersom de sier fra seg avkastningsgarantien og endrer til en fripolise med investeringsvalg. Det har Stortinget vedtatt. Kompensasjonen skal reflektere verdien av rentegarantien på fripolisen.

Fripoliser kan tidligst utbetales fra 62 år, men fripoliseinnehaverne får også mulighet til å velge raskere utbetaling av fripoliser enn tidligere.

Fripoliseeier og pensjonsleverandør kan i fellesskap avtale at samlet årlig alderspensjon skal utgjøre 1 G (G står for grunnbeløpet i folketrygden og er på 106.399 kroner).

Fripoliseeiere kan alene bestemme at utbetalingen skal utgjøre om lag 0,5 G på årlig basis.

Utbetalingstiden for fripolisen kan dermed reduseres for de fleste som ønsker det.

Pensjon fra første krone i privat tjenestepensjon

Lønnstagere i privat sektor tjener fra i år opp tjenestepensjon fra første krone og første dag. Det har Stortinget vedtatt. Reglene gjelder fra 1. januar, men bedriftene har tid frem til 30. juni med å tilpasse deres pensjonsordninger til de nye reglene.

I praksis betyr endringen at når arbeidstakere over 13 år mottar det som utgjør rapporteringspliktig lønn til skattemyndighetene, skal de meldes inn i pensjonsordningen og få pensjonsopptjening av lønnen.

Innskuddet skal minst utgjøre 2 prosent av den lønn opp til 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av året.

Det blir ikke lenger mulig å gjøre unntak for inntekt inntil 1 G, de som er under 20 år eller de som jobber mindre enn 20 prosent stillinger.

Bufferpenger i kommunale pensjonsordninger samles

Fra og med i år samles bufferpengene til kundene innenfor kommunale pensjonsordninger i et sammenslått og kundefordelt bufferfond. Det har Stortinget vedtatt. Dermed erstattes den tidligere ordningen der buffere var fordelt på tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond.

Endringen har ikke betydning for den enkelte pensjonsmottager.