Illustrasjonsfoto

Dette er nytt innen pensjon i 2023

Her får du oversikt over årets pensjonsendringer som du bør kjenne til.

Hva skjer med AFP for de som er født i 1963 eller senere?

Er du født i 1963 eller senere skal AFP (avtalefestet pensjon) i offentlig sektor gjøres om til en pensjon som utbetales livsvarig etter modell fra privat sektor. Reglene for AFP livsvarig har kommet på høring. Høringsfristen er 17.02.2023.

Hovedprinsippene er:

  • AFP utbetales livsvarig for de som er født i 1963 eller senere.
  • Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år i tillegg til lønn eller alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon.
  • AFP kan ikke graderes eller settes i gang igjen etter at den er stanset.
  • Det skal bli en kvalifikasjonsordning slik som AFP i privat sektor. Kvalifikasjonskravene for AFP-livsvarig fases gradvis inn for ansatte født i 1963–1966 med en tjenestetid på minst ti år.
  • Er du født i 1967 eller senere gjelder de ordinære kvalifikasjonsreglene. Du må blant annet ha vært ansatt i en virksomhet med offentlig tjenestepensjon i syv av de siste ni årene ved 62 år.
  • Du trenger ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden for å ta ut ny AFP i offentlig sektor.

Du kan lese mer om forslaget på klp.no.

Pensjonister kan jobbe med vaksinering for økt pensjonistlønn

Pensjonister kan fortsatt jobbe med TISK-tiltak og vaksinering som følge av koronapandemien, for en særskilt pensjonistlønn på 300 kroner. Dette tiltaket er videreført til og med 30. juni 2023. (TISK står for testing, isolering, smittesporing og karantene.)

Pensjonistlønnssatsen gjelder alt nødvendig personell, og er ikke avgrenset til helsepersonell. Vær klar over at dette ikke gjelder for koronarelatert arbeid i helseforetakene.

Tiltaket gjelder både de som mottar såkalt folketrygdberegnet AFP, tjenestepensjonsberegnet AFP, ordinær alderspensjon eller særalderspensjon. (Du kan ikke jobbe på ordinær pensjonistlønn om du mottar folketrygdberegnet AFP).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet signaliserer at det skal mye til for at det blir forlengelse av dette unntaket etter 30. juni 2023.

Økt pensjonistlønn for å jobbe med flyktninger fra Ukraina videreføres

Pensjonister kan jobbe med Ukraina-flyktninger for 300 kroner i pensjonistlønn. Dette tiltaket er videreført frem til 30. juni 2023.

Pensjonister med AFP (avtalefestet pensjon) eller alderspensjon fra KLP kan jobbe med Ukraina-flyktninger for en særskilt pensjonistlønnsats på 300 kroner i timen uten at pensjonen blir redusert.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet signaliserer at det skal mye til for at det blir forlengelse av dette unntaket etter 30. juni 2023.

Pensjonsopptjening fra første krone i offentlig tjenestepensjon

Fra 1. januar 2023 er vedtektene i KLP endret slik at alle (bortsett fra sykepleiere) med offentlig tjenestepensjon i KLP skal meldes inn i pensjonsordningen fra første arbeidede time.

Frem til 1. januar 2023, var det fortsatt noen bedrifter som hadde krav til arbeid i 20 prosent stilling for rett til innmelding. Det er nå endret.

Dette har betydning for de som jobber i mindre stillinger som for eksempel studenter og deltidsansatte.

Sykepleierne har innmeldingsgrense på 20 prosent stilling

I sykepleierpensjonsloven, er det fortsatt et krav om arbeid i 20 prosent stilling for rett til innmelding i pensjonsordningen. 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hatt et forslag om opphevelse av minstegrensen for rett til medlemskap i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene på høring. Blir lovendringen gjennomført, vil også sykepleiere som jobber i stillinger under 20 prosent få rett til innmelding fra første arbeidstime og opparbeide seg pensjonsrettigheter i pensjonsordningen.

Forslaget kan også få betydning for alderspensjonerte sykepleiere som jobber under 20 prosent for å unngå å bli meldt inn i offentlig tjenestepensjonsordning på nytt etter uttak av full alderspensjon. Å jobbe under 20 prosent har i dag ikke betydning for tjenestepensjonen. Men om forslaget går gjennom kan det få betydning for deres alderspensjon.

Pensjonerte sykehusleger har også et unntak

Sykehusleger som er født i 1962 eller tidligere og som mottar alderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP etter 65 år, skal ikke meldes inn i pensjonsordningen om de jobber under 168 timer i kvartalet.  

Blir det nye regler for de med særalder?

Det kan bli forhandlinger om den langsiktige pensjonsløsningen for de som har særaldersgrense og er født i 1963 eller senere våren 2023. Stillinger med særaldersgrense er jobber som enten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning (som sykepleiere, renholdere og helsefagarbeidere), eller som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper (eksempelvis brannkonstabler og ambulansesjåfører). Partene har inngått en prosessavtale for de videre forhandlingene. Den sier blant annet at fristen for å bli enige om de nye reglene er 1. juli 2023.

Pensjonsutvalget har evaluert pensjonsreformen

Pensjonsutvalget, som evaluerte pensjonsreformen, har lagt frem sin utredning med navn «Et forbedret pensjonssystem». Utvalget har foreslått at:

  • Aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes
  • Minsteytelsene i pensjonssystemet bør reguleres i takt med lønnsveksten frem til uttak
  • Uføre bør få bedre alderspensjon

Arbeids- og inkluderingsdepartementet kommer trolig med en stortingsmelding om forslagene i 2023.