Besteforeldre med barnebarn i parken.

Bruttopensjon for nybegynnere

Det folk flest forbinder med offentlig tjenestepensjon er at den skal gi deg 66 prosent av lønnen i pensjon inkludert folketrygden. Tjenestepensjon + folketrygd = 66 prosent av sluttlønn.

Alderspensjon for ditt årskull

Du kan lese om alderspensjon basert på når du er født her.

Sjekk hvor mye du kan få i pensjon

I vår pensjonsveileder på Min side kan du se hvor mye du kan få i pensjon fra KLP, folketrygden og andre pensjonsordninger. Sjekk hvordan pensjonen din fra KLP øker eller synker om du jobber noen måneder eller år etter 67 år.

Logg inn på Min side

Lurer du på hvordan du bruker pensjonsveilederen?

Tjenestepensjon er en pensjonsordning som arbeidsgiveren din betaler for. Jobber du i offentlig sektor har du offentlig tjenestepensjon. Den kalles for en bruttopensjon fordi det er en nær sammenheng mellom Tjenestepensjon er pensjon betalt av arbeidsgiver. Den kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden  og folketrygden. Du får alltid alderspensjon fra folketrygden utbetalt, og tjenestepensjonen betaler resten opp til 66 prosent av Sluttlønnen er den lønnen du har når du går av med pensjon. . Tjenestepensjonen beregnes ved å ta 66 prosent av lønnen og trekke fra en beregnet folketrygd. Denne beregningen kalles for samordning og er litt mer komplisert. 

Full opptjening for full pensjon

For å få rett til en samlet pensjon på 66 prosent, må du ha jobbet på heltid i en stilling med offentlig tjenestepensjon i 30 år, når du går av med alderspensjon. Du tjener opp pensjon for årene du jobber. Har du jobbet i færre enn 30 år eller på deltid, får du en forholdsmessig andel av tjenestepensjonen.

Hvem får bruttopensjon

Det er de som er født i 1959 eller tidligere som kan få full opptjening i bruttopensjonen og inntil 66 prosent i samlet pensjon ved uttak ved 67 år. De som er født i 1959-1962 får litt mindre ved samtidig uttak av folketrygd og tjenestepensjon ved 67 år. 

De som er født i 1963 eller senere vil få en andel av bruttopensjonen om de har opptjeningsår før 2020. Kravet for full opptjening vil normalt være 40 år.

Levealdersjustering gir lavere pensjon

I pensjonsreformen ble levealdersjustering innført. Siden vi lever lenger enn før må pensjonen deles på flere år. Levealdersjustering gjelder for både folketrygd og offentlig tjenestepensjon. Alderspensjonen blir litt lavere for hvert årskull om du vil ta ut pensjonen fra samme uttaksalder som tidligere årskull. Du kan jobbe utover 67 år (pensjonsalderen) for å oppnå samme pensjon som før pensjonsreformen eller akseptere at pensjonen blir litt lavere som andel av lønnen.

Individuell garanti sikrer de eldste med full opptjening

Har du full opptjening og er født i 1958 eller tidligere har du en individuell garanti. Om alderspensjonen din etter levealdersjustering og samordning samlet sett blir lavere enn 66 prosent ved 67 år, får du et garantitillegg som sikrer deg 66 prosent likevel. For årskullene 1959 – 1962 skal denne garantien fases ut, mens årskullene 1963 – 1967 får en kompensasjon basert på pensjonsgrunnlaget, opptjening før 2011 og årskullet. Individuell garanti kan sikre deg 66 prosent eller opp mot 66 prosent i pensjon.

Du kan få mindre fra tjenestepensjonen om du jobber etter 67 år

Noen får ingenting fra den offentlige tjenestepensjonen om de jobber lenge utover 67 år. Mange har fått mindre enn de ville fått om de gikk av ved 67 år. Den enkle forklaringen er at du får mer i alderspensjon fra folketrygden (NAV) og at denne pensjonen gir 66 prosent av lønnen i pensjon. Da får du mindre fra offentlig tjenestepensjon (KLP). Jobber du noen måneder eller år etter 67 år kan pensjonen din bli mindre.

For de som er født i 1963 eller senere

Har du offentlig tjenestepensjon og er født i 1963 eller senere tjener du opp alderspensjon med endrede regler fra 2020. Du får også en ny livsvarig AFP. Mange vil få pensjon både etter gammelt og nytt regelverk. 

AFP 62-67 år

De som er født i 1962 eller tidligere kan også få AFP som er en førtidspensjon. Den kan du lese mer om her

Alderspensjon

Hvor mye du får i alderspensjon avhenger av flere faktorer?

Er du født før 1963 er dette de viktigste faktorene:

  • Medlemstid
  • Lønn (pensjonsgrunnlag)
  • Gjennomsnittlig stillingsstørrelse
  • Levealdersjustering
  • Individuelt garantitillegg
  • Fradraget for folketrygden (samordning)

Har du full opptjening kan du få 66 prosent i samlet alderspensjon fra folketrygden (Nav) og KLP fra 67 år. Er du født i 1959-1962 blir pensjonen litt lavere ved samlet uttak ved 67 år.

Du kan selv beregne hvor mye du kan få i pensjon på Min side. Sjekk hvordan pensjonen din endrer seg om du jobber litt lenger.

Er du født etter 1963 er dette de viktigste faktorene:

  • Lønn (pensjonsgrunnlag)
  • Opptjeningstid – alle år i arbeid teller
  • Levealdersjustering
  • Alderspensjon opptjent før 2020

Alderspensjonen blir justert ut ifra forventet utbetalingstid ved uttak. Dette innebærer at årlig pensjon blir relativt lav om du går av før 67 år, men kan bli over 66 prosent om du jobber lenge og utsetter pensjonsuttaket.

Du kan selv beregne hvor mye du kan få i pensjon på Min side. Sjekk hvordan pensjonen din endrer seg om du jobber et år mer eller mindre.

Les mer om alderspensjon for ditt årskull.

Jobber du i en stilling med særaldersgrense, 60 eller 65 år, kan du gå av med alderspensjon ved nådd aldersgrense. Oppfyller du vilkårene for 85-årsregelen kan du gå av inntil tre år før du når aldersgrensen.

Har du stilling med aldersgrense 70 år, kan du gå av med alderspensjon fra 67 eller fortsette å jobbe til du når aldersgrensen.

Les mer om når du kan gå av med alderspensjon.

Har du pensjon i KLP kan du logge deg inn på Min side og få en pensjonsprognose for KLP-pensjonen din i vår pensjonsveileder.

Gir du oss aksept for det, kan vi innhente informasjon om øvrige pensjonsavtaler direkte fra folketrygden (NAV), Statens pensjonskasse (SPK) og en rekke offentlige pensjonskasser samt fra Norsk Pensjon. De aller fleste pensjonsleverandører leverer informasjon til Norsk Pensjon.

Det legges til pensjonsleverandører i offentlig sektor løpende.

 

Folketrygden (Nav) og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen.

Arbeidsinntekt (lønn) fra en stilling med offentlig tjenestepensjon ved siden av alderspensjon fra KLP, vil i de fleste tilfeller medfører reduksjon eller stans av tjenestepensjonen din fra KLP. Dette gjelder alle som er født i 1962 eller tidligere. 

Les mer om inntekt ved siden av alderspensjon.

Pensjonistlønn kan tilbys pensjonister som ønsker å jobbe ved siden av alderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP, uten at pensjonen blir redusert.

Du må avtale med arbeidsgiver om du vil jobbe på pensjonistvilkår. Da får du pensjonistlønn i stedet for ordinær lønn, men skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Du kan derfor få pensjonistlønn sammen med pensjon.

Det er ikke alle arbeidsgivere som har tariffavtale som åpner for å engasjere noen på pensjonistvilkår, og spørsmål om du har denne muligheten må derfor rettes til arbeidsgiver. 

Les mer om fordeler og ulemper med å jobbe på pensjonistlønn.

Har du rett til å ta ut alderspensjon fra KLP før du fyller 67 år, må du velge alderspensjon eller AFP. Dette valget kan du gjøre kun én gang. 

Hva du bør velge er avhengig av om du vil kombinere jobb og alderspensjon. Det er dessuten ulike regler for kombinasjon av pensjonen med ytelser fra Nav. Det er også forskjellige skatteregler for AFP og alderspensjon. Ta kontakt med oss for å få oversikt over alternativene dine.

Aldersgrensene følger den stillingen du har og sier noe om innholdet i jobben, hvor lenge du har rett til å være i jobben og når du kan gå av med alderspensjon.

Den generelle aldersgrensen i KLPs pensjonsordning er 70 år. Du kan ta ut alderspensjonen din fra 67 år eller tre år før du når aldersgrensen for stillingen din.

Noen yrker har også særaldersgrense som gjør at de kan gå av med alderspensjon før 67 år. 

Hva er særalder og hvilke valgmuligheter har de som har særaldersgrense.

Om du velger å ta ut alderspensjonen fra Nav før du fyller 67 år, er ditt individuelle valg. Det kommer an på livssituasjonen og helsen din.

Den årlige pensjonen beregnes ut fra hvor gammel du er når du velger å ta den ut, og forventet levealder for ditt årskull. Jo lenger du venter før du tar ut alderspensjon fra folketrygden (Nav), desto høyere blir den samlede årlige pensjonen.

Det er viktig å være klar over at den årlige samlede pensjonen fra Nav og KLP blir lavere den dagen du slutter å jobbe, om du velger å starte uttaket av folketrygden før du slutter å jobbe. KLP kompenserer ikke for at du startet uttak av pensjon fra Nav før tjenestepensjonen.

Jobber du etter 67 år kan pensjonen din fra KLP bli lavere.

Fra du fyller 67 år eller når aldersgrensen for stillingen, samordnes alderspensjonen med alderspensjonen eller andre ytelser du får fra Nav.

Samordning betyr at vi reduserer pensjonen fra KLP fordi du også får alderspensjon fra Nav. Alderspensjonen fra Nav utbetales i sin helhet. Litt forenklet utbetaler KLP forskjellen slik at summen av pensjonene skal utgjøre 66 prosent om du har full opptjening og full individuell garanti. Har du tatt ut alderspensjon fra Nav før alderspensjon fra KLP, beregner vi likevel pensjonen fra KLP som om du tok ut begge pensjonene på samme tidspunkt. Eller sagt på en annen måte: Pensjonen fra KLP kompenserer ikke for at du har begynt å ta ut alderspensjonen fra Nav tidligere.

Alderspensjonen blir levealdersjustert etter forventet levealder for ditt årskull.

Vær oppmerksom på at pensjonen din fra KLP kan bli lavere dersom du utsetter uttaket av alderspensjonen etter 67 år, særlig hvis du har opptjent full pensjon.

Inntekten din blir høyere, fordi lønn utgjør mer enn pensjon. Men vær oppmerksom på at tjenestepensjonen din fra KLP kan bli lavere.

Ja, alderspensjonen fra KLP utbetales livsvarig. Pensjonen blir redusert eller kan stoppe om du begynner å jobbe i en stilling med offentlig tjenestepensjon.