KLP_profilbilde_2017_Johner_Mascot_34

Nye samordningsregler for offentlig tjenestepensjon

Stortinget vedtok i 2018 regler for hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med alderspensjon fra ny folketrygd. Disse reglene gjør det mulig å beregne alderspensjonen for alle som er født i 1954-1962. For de som er født i 1963 eller senere, gjelder disse reglene pensjon som er tjent opp før 2020.

AFP 62-67 år

De som er født i 1962 eller tidligere kan få AFP som en førtidspensjon mellom 62 og 67 år. Les mer om den her.

Sjekk hvor mye du kan få i pensjon

I vår pensjonsveileder på Min side kan du se hvor mye du kan få i pensjon fra KLP, folketrygden og andre pensjonsordninger.

Logg inn på Min Side

Lurer du på hvordan du bruker pensjonsveilederen?

Denne videoen gir den innføring i hvordan.

Alderspensjon for ditt årskull

Du kan finne artikler om alderspensjon basert på når du er født her.

Offentlig tjenestepensjon skal samordnes med pensjon fra folketrygden. De nye samordningsreglene sier hvordan tjenestepensjon skal beregnes sammen med pensjon basert på de nye reglene for opptjening i folketrygden. Disse reglene innfases gradvis for alle som er født mellom 1954 og 1962. 1954-kullet blir 67 år i 2021 og reglene gjør det mulig å beregne pensjonen deres.

Hva betyr de nye reglene?

  • De nye samordningsreglene styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med alderspensjon fra ny folketrygd.
  • De gjør det mulig å beregne offentlig tjenestepensjon for de som er født etter 1953.
  • De bidrar til at de som er født i 1954 eller senere får utbetalt noe tjenestepensjon. Det blir dermed færre eller ingen nullpensjonister.
  • Mange som er født i 1963 eller senere får alderspensjon som er opptjent før 2020. Denne blir samordnet med reglene som beskrives her. 

Hvorfor samordnes pensjonen?

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjon som utgjør 66 prosent av sluttlønnen din i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon. Dette gjelder før levealdersjustering og når du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen. Dette kalles ofte for bruttopensjon. For å beregne netto tjenestepensjon må alderspensjon fra folketrygden trekkes fra. Men det er ikke faktisk folketrygd som trekkes fra, men en beregnet folketrygd. Denne beregningen kalles for samordning.

De gamle reglene for folketrygd og samordning blir faset ut fra 1954-kullet til 1962-kullet. De nye reglene for folketrygd og samordning blir gradvis gjeldene fra 1954-kullet og gjelder fullt ut for 1963-kullet og yngre.
De gamle reglene for folketrygd og samordning blir faset ut fra 1954-kullet til 1962-kullet. De nye reglene for folketrygd og samordning blir gradvis gjeldene fra 1954-kullet og gjelder fullt ut for 1963-kullet og yngre.

Folketrygd og samordningsfradrag

I praksis skjer samordningen ved at pensjon fra folketrygden betales fullt ut, mens tjenestepensjonen reduseres med samordningsfradraget. Forskjellen mellom 66 prosent av lønnen og samordningsfradraget, utgjør det du får du i alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Det kalles ofte for netto tjenestepensjon. De nye samordningsreglene sier hvordan offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden når denne er beregnet etter nye regler.

For å forstå litt om den nye måten å samordne pensjon på, bør du derfor kjenne litt til prinsippene for de nye reglene for opptjening i folketrygden:

I ny folketrygd tjener du opp alderspensjon med 18,1 prosent av inntekten inntil 7,1 G. Den opptjente pensjonen samles i en pensjonsbeholdning. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 106.399 kroner. Årlig pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på delingstall. Delingstall kan forstås som det antall år et bestemt årskull forventes å leve fra uttakstidspunktet for pensjonen. Når offentlig tjenestepensjon skal samordnes med ny folketrygd, blir begrepet pensjonsbeholdning i ny folketrygd sentralt.

Dagens samordning

Med dagens samordningsregler blir fradraget for folketrygdens ytelser ofte lavere enn det som faktisk utbetales fra folketrygden. Det er fordi deler av folketrygden er samordningsfri, og det øker tjenestepensjonen. Dette kalles for samordningsfordeler. Med samordningsfordelene blir samlet pensjon mer enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (før levealdersjustering).

De nye samordningsfordelene

Verdien av samordningsfordeler skal videreføres, men det løses på en ny måte. Siden offentlig tjenestepensjon skal samordnes med den nye folketrygden som beregnes som en pensjonsbeholdning tar samordningen utgangspunkt i denne.

Slik skal verdien av samordningsfordelene videreføres:

  • 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden (folketrygdbeholdningen) blir holdt utenom samordningen. Denne samordningsfordelen løfter kompensasjonsnivået for alle, men utgjør mest i kroner for de som har høy inntekt.
  • Et kronebeløp på 2,5 G blir utbetalt som et tillegg etter samordningen. Dette samordningstillegget utgjør omtrent 266.000 kroner for de som har full tjenestetid. Det regnes om til pensjon og levealdersjusteres ved hjelp av delingstallene. Denne samordningsfordelen løfter kompensasjonsnivået mest for personer med lav inntekt. Det sikrer dessuten at de som er født etter 1954 får utbetalt noe tjenestepensjon. Samordningsfordelen som andel av samlet pensjon, avtar med inntekt.

Gjennomføres fra 67 år

Alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjon skal samordnes med folketrygden tidligst fra 67 år. I beregningen forutsettes det dermed at folketrygden tas ut fra 67 år eller samtidig med uttak av offentlig tjenestepensjon om du jobber lenger.

Gamle og nye samordningsregler for deg som er født i 1954-1962

Er du født mellom 1954 og 1962 har du opptjening i folketrygden fra både gammel og ny folketrygd. Offentlig tjenestepensjon skal samordnes med gamle og nye regler avhengig av hvor stor del av alderspensjonen fra folketrygden som kommer fra gammel og ny folketrygd.

For deg som er født i 1963 og senere

Har du opptjening før 2020 i det som kalles bruttomodellen, blir denne bare samordnet med de reglene som er beskrevet her. For de som er født i 1963 eller senere kan bruttomodellen kalles alderspensjon opptjent før 2020. For de som er født i 1963 eller senere er det bare opptjening før 2020 som blir samordnet.

Du kan lese mer om endret offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1963 eller senere.

Levealdersjustering som i folketrygden

Stortinget har også vedtatt nye regler for levealdersjustering av tjenestepensjon fra bruttomodellen. Pensjonen skal justeres ut fra forventet levetid for årskullet fra uttakstidspunktet på samme måte som folketrygden.

Hvem gjelder dette?

De som er født i 1954 og fyller 67 år i 2021 er de første som får pensjon beregnet med de nye samordningsreglene.

Vær også klar over at den individuelle garantien gradvis skal fases ut fra og med 1959-kullet. Hva er individuell garanti og hvordan kan den sikre deg 66 prosent i pensjon.

I Slik levealdersjusteres pensjonen ser du hvordan pensjonen beregnes med nye regler for samordning og levealdersjustering.

Offentlig tjenestepensjon skal også samordnes med privat AFP

Slutter du i offentlig sektor og får rett til AFP i privat sektor skal en eventuell pensjonsrettighet fra offentlig tjenestepensjon samordnes med privat AFP.

 

Les også disse artiklene

Mor og voksen datter i byen.

Alderspensjon for deg som er født mellom 1954 og 1958

22.10.21

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er avhengig av hvor mye du får fra folketrygden. Du som har tjenestepensjon i KLP har en individuell garanti. 

Eldre kvinne sammen med hund i skogen

Alderspensjon for deg som er født mellom 1959 og 1962

21.10.21

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er avhengig av hvor mye du får fra folketrygden. Individuell garanti i offentlig tjenestepensjon blir gradvis utfaset og levealdersjusteringen får større betydning. Det samlede pensjonsnivået blir gradvis lavere enn 66 prosent av sluttlønn ved avgang ved 67 år.

Eldre kvinne sammen med hund i skogen

Jobbe etter 67 år? Dette bør du vite om pensjonen din

31.05.21

Hvor lenge det lønner seg å jobbe etter fylte 67 år, er individuelt. Men sjekk hva som skjer med pensjonen din før du tar beslutningen for hvor lenge du skal jobbe.