Alderspensjon opptjent før 2020

| 25.05.23

Er du født i 1963 eller senere og har opptjeningstid før 2020 kan du ha rett til alderspensjon fra den ordningen som gjaldt før 2020.

Er du født i 1963 eller senere tjener du opp alderspensjon i offentlig tjenestepensjon på en ny måte fra 2020. Men du kan også få pensjon fra den ordningen som gjaldt før 2020.

Denne ordningen blir ofte kalt for bruttopensjon, men her kaller vi den «alderspensjon opptjent før 2020».

Alle som har medlemstid før 2020 har rett til alderspensjon opptjent før 2020 dersom samlet medlemstid før og etter 2020 er minst 3 år.

De som har lang opptjeningstid før 2020 kan få relativt mye av sin samlede tjenestepensjon fra denne ordningen.

Pensjonsgrunnlaget 31.12.2019

Er du medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning 31.12.2019 beregnes pensjonen av pensjonsgrunnlaget på dette tidspunktet når du senere tar ut pensjon. For medlemmer som er meldt ut tidligere, benyttes pensjonsgrunnlaget på utmeldingstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget blir regulert med lønnsveksten frem til du tar ut pensjonen. Har du 31.12.2019 eller på utmeldingstidspunktet lenger medlemstid enn 30 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 30 årene med høyest stillingsandel. Pensjonsgrunnlaget er litt forenklet den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg, men ikke overtid.

Inntil 66 prosent

Ved full medlemstid utgjør bruttopensjonen 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering og samordning med folketrygden. Pensjonen avkortes forholdsmessig om du ikke har full opptjening.

Hvor mye får jeg i pensjon?

Du kan logge deg inn på Min side på klp.no for å få beregnet pensjon. Vår pensjonskalkulator beregner en prognose for din alderspensjon.

Reglene om avkortning av pensjon når du ikke har full opptjening, beskrives i egen boks. Du trenger ikke forstå reglene om du synes det er vanskelig, men kan bruke pensjonskalkulatoren til å beregne pensjon.

Når kan pensjonen tas ut?

Du kan ta ut alderspensjon opptjent før 2020 fra måneden etter fylte 62 år. Har du ikke tatt den ut innen du blir 75 år, skal den utbetales fra måneden etter fylte 75 år. Du må ta ut alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis for å få utbetalt alderspensjon som er opptjent før 2020. Pensjonen kan ikke graderes eller endres etter at den er tatt ut. Den kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Hvordan levealdersjusteres pensjonen?

Denne alderspensjon skal på uttakstidspunktet levealdersjusteres med justeringstall som i praksis er det samme som delingstall for de som er født i 1963 eller senere.

Hvordan blir pensjonen regulert?

Etter uttak reguleres pensjonen med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.

Hvor lenge blir den utbetalt?

Pensjonen opphører ved utgangen av måneden etter dødsmåneden. Pensjonen utbetales ytterligere en måned dersom du etterlater deg ektefelle.

Tillegg for medlemstid før 2011?

Er du født i 1963-1967 og har pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjon før 2011 kan du få et tillegg som har blitt kalt for 2011-tillegget.

Hvor finner jeg medlemstiden min?

Du kan sjekke medlemstiden din i offentlig tjenestepensjon på Min side på klp.no. Du bør ta det opp med arbeidsgiveren din om du finner feil i den registrerte medlemstiden.

Hvordan blir fradraget for folketrygden beregnet?

Beregningen av fradraget for folketrygden kalles for samordning.

Fra full opptjening til delvis opptjening

Er du født i 1962 eller tidligere har du opptjent full pensjon etter 30 år i offentlig sektor om du jobber til pensjonsalderen din. Dette vil fortsatt gjelde.

Men er du født i 1963 eller senere vil du ved overgangen til endret tjenestepensjon i 2020 få en pensjonsrettighet basert på opptjeningen i den tjenestepensjonen som gjaldt frem til 2020. For å få full pensjon vil kravet til medlemstid bli bestemt av alderen for yrkesstart i offentlig sektor og aldersgrensen for stillingen din (begrenset til 40 år). Dette innebærer at kravet for å få full alderspensjon opptjent før 2020 for mange vil øke fra 30 til 40 år. At dette kravet blir strengere må ses i lys av at du kan få rett til flere pensjonsytelser slik som alderspensjon opptjent etter 2020 (påslagspensjon) og ny livsvarig AFP. Hvordan din tjenestetidsbrøk for alderspensjonen som gjaldt før 2020 skal beregnes kan du lese mer om her.

Slik avkortes pensjonen når du ikke har full opptjening

Pensjonen avkortes ved hjelp av en brøk der opptjent medlemstid divideres på full medlemstid. Opptjent medlemstid er tiden fra første innmeldingsdato i offentlig tjenestepensjon og frem til 31.12.2019. Full medlemstid er det antall år medlemmet kunne ha fått fra første innmeldingsdato og frem til aldersgrensen for stillingen, men minimum 30 år og maksimum 40 år. Både opptjent medlemstid og full medlemstid skal beregnes i år og avrundes med en desimal. Dager i et år deles på 365. Aldersgrensen for stillingen er normalt 70 år, men den er lavere for de som har særaldersgrense.

Opptjent medlemstid

Har du en medlemstid på 10 år og 100 dager før 31.12.2019, kan du dele antall dager (100) på 365 som blir 0,27. Dette legger du til antall år (10), og avrunder til en desimal. Du har da 10,3 år i opptjent medlemstid.

Full medlemstid forutsatt 70 års aldersgrense

Ble du første gang innmeldt i offentlig tjenestepensjon før du fylte 30 år får du 40 år i full medlemstid. Ble du første gang innmeldt etter fylte 40 år får du 30 år i full medlemstid. Ble du innmeldt mellom 30 og 40 år, blir full medlemstid mellom 30 og 40.

Eksempel: Kari begynte å jobbe i offentlig sektor da hun fylte 32 år. Hun har mulighet til å få 38 års medlemstid frem til hun fyller 70 år. Full medlemstid for henne blir dermed 38 år.

Kari er født i 1963 og begynte i offentlig sektor da hun fylte 32 år i 1995. Hun får dermed 25 års opptjening til 2020. Det vil si at hun får en tjenestetidsbrøk på 25/38 i dette eksempelet.

Både bruttopensjonen og samordningsfradraget for alderspensjon fra folketrygden blir multiplisert med brøken når pensjonen beregnes.