Særaldersgrense gjelder for stillinger hvor aldersgrensen er lavere enn 70 år, som er den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor. Det gjelder i yrker hvor det blir stilt særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper.
Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp pensjon fra 2020 etter endrede regler for offentlig tjenestepensjon og kommer inn i ny AFP-ordning. Mange får alderspensjon både fra ordningen som gjaldt før 2020 og fra ordningen som gjelder fra 2020.
Offentlig tjenestepensjon blir bedre tilpasset folketrygden og AFP i privat sektor. Det skal lønne seg å jobbe lenger og det skal bli enklere å skifte jobb mellom offentlig og privat sektor.
Hvem får tjenestepensjon etter disse reglene?
- Er du født i 1963 eller senere gjelder endringene deg. Du får opptjening etter reglene fra 2020 og beholder eventuell opptjening fra den gamle ordningen.
- Er du født i 1954–1962 beholder du tjenestepensjon fra bruttoordningen. Nye samordningsregler styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden.
Lønnsomt å jobbe lenger
Fra 2020 tjener du opp alderspensjon i tjenestepensjonen for alle år du jobber frem til du fyller 75 år. Det betyr at det blir lønnsomt å jobbe lenger.
Du kan ta ut pensjon fra du er 62 år og jobbe ved siden av uten at pensjonen blir redusert for arbeidsinntekten. Venter du med å ta ut pensjonen blir utbetalingsperioden kortere og den årlige pensjonen høyere.
Alderspensjon som tjenes opp etter 2020, er uavhengig av folketrygden. KLP skal ikke beregne fradrag for alderspensjon fra folketrygden slik det gjøres med bruttoordningen (alderspensjon opptjent før 2020) med reglene om samordning.
Hvordan blir opptjeningen av alderspensjon?
Pensjonsopptjeningen blir fra 2020 svært lik reglene for folketrygden for de som er født i 1963 og senere, men satsene for opptjening blir forskjellig.
- Alderspensjonen tjenes opp ved at 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønnen) fra 0–12 G (ca 1.423.000 kroner) legges i en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen.
- Det er en tilleggssats på 18,1 prosent for pensjonsgrunnlag (lønn) du har mellom 7,1 G (ca 842.000 kroner) og 12 G. Opptjeningen er høy fordi du ikke får opptjening i folketrygden utover 7,1 G.
G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 118.620 kroner.
Pensjonsbeholdningen blir regnet om til en årlig pensjon ved å dele den på de såkalte delingstallene i folketrygden. Delingstall reflekterer forventet utbetalingstid for ditt årskull ved uttak av pensjon. Pensjonen utbetales livsvarig.
Alderspensjon opptjent før 2020
Er du født i 1963 eller senere og har opptjeningstid før 2020 kan du ha rett til alderspensjon fra den ordningen som gjaldt før 2020. Denne ordningen blir ofte kalt for bruttopensjon, men her kaller vi den «alderspensjon opptjent før 2020».
De som har lang opptjeningstid før 2020 kan få relativt mye av sin samlede tjenestepensjon fra denne ordningen. Alle som har medlemstid før 2020 har rett til alderspensjon opptjent før 2020 dersom samlet medlemstid før og etter 2020 er minst 3 år.
Hvordan skal denne pensjonen samordnes?
Stortinget vedtok i 2018 regler for hvordan alderspensjon (fra bruttoordningen) skal beregnes sammen med alderspensjon fra ny folketrygd.
Avtalefestet pensjon (AFP) blir en livsvarig pensjon
Dagens AFP for offentlig ansatte er en tidligpensjon som kan utbetales mellom 62 og 67 år. Den blir redusert for arbeidsinntekt. De som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens AFP.
Avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig ansatte født i 1963 og senere skal bli en livsvarig pensjon etter mønster av privat AFP. Den kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og/eller arbeidsinntekt.
Vær klar over at reglene som beskrives her ikke er vedtatt og kan bli endret.
AFP tjenes opp ved at 4,21 prosent av pensjonsgivende inntekt (lønn) inntil 7,1 G legges i en pensjonsbeholdning. Pensjonsgivende inntekt (lønn) frem til du er 61 år, fra både offentlig og privat sektor teller med i opptjeningen av ytelsen.
AFP-beholdningen omregnes til pensjon ved å dele den på delingstallet på uttakstidspunktet slik som tjenestepensjonen. Venter du med å ta ut AFP blir utbetalingsperioden kortere og årlig ytelse høyere.
Det skal også bli enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor med AFP uten å tape retten til AFP. Bytter du fra offentlig sektor til privat sektor uten AFP, kan du likevel miste retten til AFP.
Husk at forslaget til AFP-livsvarig ikke er vedtatt. Det kan også komme endringer i den private AFP-ordningen, som kan føre til endringer i denne nye AFP-ordningen for offentlig sektor.
Les mer om forslaget til livsvarig AFP og kvalifikasjonskravene du må oppfylle for å få AFP
Hva skjer om du ikke får rett til AFP?
AFP er en kvalifikasjonsordning som blant annet krever at du står i jobb i en stilling med AFP for å få rett til AFP. De som ikke oppfyller kravene mister retten til AFP.
De som ikke får AFP hverken i offentlig eller privat sektor kan få en «betinget tjenestepensjon» i stedet. 1963-kullet er det første årskullet som kan få denne pensjonen. Satsen for opptjening er 3 prosent, og det er bare inntekt fra offentlig sektor etter 2020 som teller. For de eldste kullene vil dermed betinget tjenestepensjon utgjøre en liten andel av AFP-ytelsen. Det er ikke avklart om uføre skal få rett til betinget tjenestepensjon.
Hvor mye får jeg i pensjon?
Du kan beregne hva du kan få i pensjon i Pensjonskalkulatoren på Min Side.
Hva får de uføre i alderspensjon
Reglene om alderspensjon for uføre er ikke klare, men her er det vi vet.
