Hvor lenge må jeg jobbe for å få maksimal pensjon?

Pensjon fra både folketrygd og offentlig tjenestepensjon blir levealdersjustert.  Samordningsreglene er også viktige for hvor mye du får i tjenestepensjon. 

Informasjonen her er for de som er født før 1963.

Forskjellige regler for ulike årskull

For de som er født i 1953 eller tidligere

De som er født i 1953 eller tidligere, kunne tilpasset seg effekten av levealdersjusteringen i offentlig tjenestepensjon ved å jobbe frem til alderen de hadde forholdstall 1. Det skjedde da 1953-årskullet fylte 68 år. Samlet årlig pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen (bruttopensjonen) ved samtidig uttak, ble da minst 66 prosent forutsatt full opptjening (30 år på heltid). Pensjonen fra KLP blir normalt mindre desto lenger 1953-kullet står i jobb etter 68 år. 

Levealdersjustering 

For årskullene 1954-1962 innfases ny folketrygd gradvis. Den blir levealdersjustert med det som kalles delingstall. Tjenestepensjonen blir samordnet med og levealdersjustert som alderspensjon fra folketrygden. I den forbindelse blir delingstallene omregnet til det som kalles justeringstall som i form ligner på forholdstall. Det er et tall nær 1, men det øker litt for hvert årskull i takt med at levealderen øker.

For 1954-1962 blir nye regler for samordning med folketrygden gradvis innført. 

For deg som er født i 1954-1962

For deg som er født etter 1953, er det de nevnte justeringstall som levealdersjusterer offentlig tjenestepensjon. Justeringstallene beregnes av folketrygdens såkalte forholdstall og delingstall. Forholdstall brukes for å levealdersjustere pensjon som kommer fra gammel folketrygd og delingstall brukes for å levealdersjustere pensjon fra ny folketrygd. Det er mulig å få en samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon (bruttopensjon) utover 66 prosent, men når justeringstallet blir 1 omregnet fra delingstall, kan du ikke lenger øke alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon (se tabell). Tjenestepensjonen blir normalt mindre for hver måned du jobber utover dette tidspunktet.

Justeringstall 1

Jobber du til den alderen da du har justeringstall lik 1, kan du få tilnærmet maksimalt i årlig folketrygd og tjenestepensjon fra offentlig tjenestepensjon. Dette tidspunktet har blitt omtalt som 67+. Jobber du lenger enn dette, blir normalt tjenestepensjonen vesentlig lavere, og denne effekten er livsvarig.

Den lønnen du får mens du jobber og det du eventuelt får i økt alderspensjon fra folketrygden kan likevel føre til at du samlet sett finner det økonomisk attraktivt å jobbe utover 67+.

Du kan få mer i pensjon fra KLP om du slutter ved 67 år

Du kan få mer utbetalt i tjenestepensjon om du går av med pensjon ved 67 år. Det gir deg rett og slett flere år med pensjonsutbetaling. Offentlig tjenestepensjon er ikke nøytral som folketrygden, men er en forsikring som sikrer deg et visst pensjonsnivå fra du går av. 

Både årlig tjenestepensjon og samlet pensjon over livsløpet kan bli størst om du går av ved 67 år (pensjonsalderen for stillingen).

Individuell garanti kan sikre deg 66 prosent med uttak ved 67 år

Er du født i 1958 eller tidligere har du en individuell garanti som sikrer deg 66 prosent i samlet pensjon med uttak ved 67 år forutsatt full opptjening. Dette gjennomføres med et individuelt garantitillegg. De årskullene som blir 67 år i 2021-2025, får generelt sett større nytte av den individuelle garantien ved 67 år enn eldre årskull, fordi levealdersjusteringen får større betydning. Det individuelle garantitillegget utfases for de som er født i 1959-1962. 

Du mister verdien av garantitillegget om du jobber etter 67 år

Jobber du utover 67 år øker beregnet folketrygd og du kan få mindre i garantitillegg. I denne beregningen spiller det ingen rolle om du tar ut folketrygden når du slutter å jobbe eller tidligere. Tjenestepensjonen blir den samme. Resultatet er at pensjonen fra KLP kan bli mindre for hver måned du jobber etter 67 år, og reduksjonen er like stor som den økte folketrygden ved samtidig uttak. For de fleste årskull frem til og med 1962 vil et eventuelt garantitillegget ved 67 år forsvinne om de jobber noen få måneder til litt over 2 år etter fylte 67 år.

Et eksempel kan gjøre det enklere

Se hvor mye tjenestepensjonen og folketrygden kan utgjøre hver for seg og samlet for en som er født i 1958 og har full opptjening. I eksempelet synker tjenestepensjonen om du jobber etter 67 år, men samlet pensjon fra tjenestepensjonen og folketrygden øker. Eksempelet er illustrativt for deg som er født i 1954-1958.

Tjenestepensjonen fra KLP kan også øke etter 67 år

Når du ikke lenger har noen nytte av det individuelle garantitillegget kan tjenestepensjonen fra KLP øke inntil du når justeringstall 1 og har kompensert for levealdersjusteringen. Pensjonen kan også øke om du ikke har full opptjening. 

Når har jeg tilpasset meg levealdersjusteringen?

Mange ønsker å jobbe inntil de har tilpasset seg effekten av levealdersjusteringen. Når det inntreffer for hvert årskull vises i tabellen nedenfor. Du kan med full opptjening og samtidig uttak av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, få en samlet årlig pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon på over 66 prosent om du jobber til du er 67 +.

Jobber du lenger enn til 67 + vil tjenestepensjonen din fra KLP normalt synke for hver måned du jobber. Noen får ikke utbetalt noe i tjenestepensjon.

Du kan få økt årlig pensjon om du jobber til 67 +

Tabellen nedenfor viser når forskjellige årskull når forholdstall 1 (1953-kullet og eldre) eller justeringstall lik 1 (1954 og yngre). Justeringstallene er omregnet fra delingstall. Teknisk sett gjøres det ved å dele delingstallet på 13,42 som var delingstallet for 1943-kullet ved 67 år.

Justeringstallene er endelig fastsatt til og med 1962 årskullet.

Jobber du til du har justeringstall 1 og i tillegg har 30 års opptjening på heltid, får du normalt en relativt høy årlig alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Fortsetter du å jobbe etter tidspunktet for justeringstall 1, må du også vente med å ta ut pensjonen fra KLP. Da blir den årlige pensjonen fra KLP normalt mindre og mindre for hver måned og denne effekten er livsvarig.

• Noen får maksimalt årlig pensjon fra KLP om de går av ved 67 år.
• Noen får maksimal årlig pensjon fra KLP og folketrygden om de jobber til 67 +.

Sjekk hva som skjer med din pensjon

Alle bør individuelt beregne effekten for både folketrygden og tjenestepensjonen ved å jobbe noen måneder eller år utover 67 år. Husk at ...

• Du får lønn så lenge du jobber.
• Du kan få mer i pensjon fra folketrygden ved å jobbe lenger, men...
• Fradraget for folketrygden (samordningsfradraget) blir større desto lenger du jobber og desto mer du får i folketrygd. Det legges i beregningen til grunn at folketrygden tas ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen. Beregningen er derfor uavhengig av når du tar ut folketrygden.
• Verdien av individuell garanti avtar om du jobber etter 67 år.
• Tjenestepensjonen fra KLP kan bli mindre om du jobber etter 67 år og den blir nesten alltid mindre om du jobber etter du har nådd justeringstall 1 (67+). 

Du bør sjekke i hvilket år og hvilken måned du får størst pensjon fra KLP og samlet fra folketrygden og KLP på i vår Pensjonskalkulator på Min side.

Vurder fordelene med å jobbe også

Du kan gå glipp av pensjon om du fortsetter å jobbe etter 67 år, men se også på betydningen av lønn om du vurderer å jobbe. Det kan også være givende å jobbe av andre grunner. Siden flere elementer har betydning, bør du beregne effektene for din samlede inntekt og pensjon og vurdere fordeler og ulemper med jobbglede/økt fritid og andre faktorer. 

Et individuelt valg

Det er et individuelt valg hvor lenge du vil jobbe og hvilke faktorer du vil legge vekt på i beslutningen, men vi anbefaler alle å vurdere konsekvensene for egen pensjon før beslutningen tas. 

Det som kalles for nåverdien av din samlede lønn og pensjon over livsløpet blir trolig større desto lenger du jobber, men vær klar over at tjenestepensjonen din fra KLP isolert sett kan bli mindre om du jobber utover 67 år (pensjonsalder).