Mann med hund på svaberget

Hvor lenge må jeg jobbe for å få maksimal pensjon?

Jobber du etter 67 år kan alderspensjonen din fra KLP bli lavere. Men du kan få mer i samlet årlig pensjon fra folketrygden og KLP om du til jobber til du har kompensert for levealdersjusteringen. Her kan du sjekke når det skjer for ditt årskull.

Forklaring

Forholdstall

En faktor som brukes for å levealdersjustere og beregne alderspensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og AFP i privat sektor for personer som er født fra 1943 til og med 1962. Levealdersjusteringen skjer ved å dividere pensjonen på forholdstallet.

Delingstall

Brukes for å omregne pensjonsbeholdninger til årlig pensjon og å levealdersjustere pensjonen. Delingstallets størrelse bestemmes av når man tar ut pensjonen, og gjenspeiler forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved uttak av pensjon. 

Justeringstall

En beregningsfaktor som levealdersjusterer alderspensjon fra bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon fra og med 1954-kullet.

 

 

Sjekk hvor mye du kan få i pensjon i vår Pensjonsveileder på Min side. Der kan du se hvor mye du kan få i pensjon fra KLP, folketrygden og andre pensjonsordninger. Sjekk hvordan pensjonen endrer seg om du jobber etter 67 år.

Logg inn på Min side

Pensjon fra både folketrygd og offentlig tjenestepensjon blir levealdersjustert. Hovedregelen frem til nå er at du kompenserer for levealdersjusteringen i offentlig tjenestepensjon ved å jobbe frem til du har forholdstall 1 og har full opptjening (30 år på heltid). Dette vil også gjelde for 1953 kullet. Ved å jobbe til du har forholdstall lik 1 har 1953-kullet kompensert for levealdersjusteringen. Det skjer når dette årskullet fyller 68 år. Samlet årlig pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen (bruttopensjonen) ved samtidig uttak, blir da minst 66 prosent hvis du har full opptjening. Nye regler endrer dette for yngre årskull.

1954-1962 kullet får nye regler

For de som er født etter 1953 blir det såkalte justeringstall som levealdersjusterer offentlig tjenestepensjon. Disse justeringstallene (nytt begrep) baseres på folketrygdens såkalte forholdstall og delingstall. Forholdstall brukes for å levealdersjustere pensjon som kommer fra gammel folketrygd og delingstall brukes for å levealdersjustere pensjon fra ny folketrygd. De nye reglene gjør det mulig å få økt samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon (bruttopensjon) utover 66 prosent, men når justeringstallet blir 1 omregnet fra delingstall, kan du ikke lenger øke alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon (se tabell). Tjenestepensjonen blir normalt mindre om du fortsetter å jobbe utover dette tidspunktet.

Levealdersjustering

For årskullene 1954-1962 skal ny folketrygd innfases gradvis. Den blir levealdersjustert med det som kalles delingstall. Denne gruppen har rett på offentlig tjenestepensjon fra bruttoordningen, der tjenestepensjonen blir samordnet med og levealdersjustert som alderspensjon fra folketrygden. I den forbindelse blir delingstallene omregnet til det som kalles justeringstall som i form ligner på forholdstall. Det er et tall nær 1, men det øker litt for hvert årskull i takt med at levealderen øker.

For 1954-1962 blir nye regler for samordning med folketrygden gradvis innført. 

Justeringstall 1

Ved å jobbe til du har justeringstall lik 1 kan du i teorien ha fått maksimalt i årlig tjenestepensjon fra offentlig tjenestepensjon, men det gjelder ikke alle. Dette tidspunktet har blitt omtalt som 67+. Jobber du lenger enn dette, blir normalt tjenestepensjonen vesentlig lavere, og denne effekten er livsvarig.

Den lønnen du får mens du jobber og det du eventuelt får i økt alderspensjon fra folketrygden kan likevel føre til at du samlet sett finner det attraktivt å jobbe utover 67+.

Du kan få mer i pensjon fra KLP om du slutter ved 67 år

Du kan få mer utbetalt i tjenestepensjon frem til du går i graven om du går av med pensjon ved 67 år. Det gir deg rett og slett flere år med pensjonsutbetaling. Offentlig tjenestepensjon er ikke nøytral, men en forsikring som sikrer deg et visst pensjonsnivå fra du går av. 

Både årlig tjenestepensjon og samlet pensjon over livsløpet kan bli størst om du går av ved 67 år (pensjonsalderen for stillingen).

Individuell garanti kan sikre deg 66 prosent ved 67 år

Er du født i 1958 eller tidligere har du en individuell garanti som sikrer deg 66 prosent i samlet pensjon ved 67 år ved full opptjening. Dette gjennomføres med et individuelt garantitillegg og dette skal utfases for de som er født i 1959-1962. De årskullene som blir 67 år i 2021-2025, får generelt sett større nytte av den individuelle garantien ved 67 år enn eldre årskull. Det er fordi levealdersjusteringen får større betydning. Les om individuell garanti og hvordan den skal utfases.

Du mister verdien av garantitillegget om du jobber etter 67 år

Jobber du utover 67 år øker beregnet folketrygd og du kan få mindre i garantitillegg. I denne beregningen spiller det ingen rolle om du tar ut folketrygden når du slutter å jobbe eller tidligere. Tjenestepensjonen blir den samme. Resultatet er at pensjonen fra KLP kan bli mindre for hver måned du jobber etter 67 år, og reduksjonen er like stor som den økte folketrygden ved samtidig uttak. For de fleste årskull frem til og med 1962 vil et eventuelt garantitillegget ved 67 år forsvinne om de jobber noen få måneder til litt over 2 år etter fylte 67 år.

Tjenestepensjonen fra KLP kan også øke etter 67 år

Når du ikke lenger har noen nytte av det individuelle garantitillegget vil brutto tjenestepensjon øke inntil du når justeringstall 1 og har kompensert for levealdersjusteringen. Pensjonen kan også øke om du ikke har full opptjening, men her legger vi til grunn at du har full opptjening. 

Når har jeg kompensert for levealdersjusteringen?

Mange ønsker å jobbe til de har kompensert for levealdersjusteringen. Når det inntreffer for hvert årskull vises i tabellen nedenfor. Du kan med full opptjening og samtidig uttak av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, få en samlet årlig pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon på over 66 prosent om du jobber til du er 67 +.

Jobber du lenger enn til 67 + vil tjenestepensjonen din fra KLP normalt synke for hver måned du jobber. Noen får ikke utbetalt noe i tjenestepensjon.

Du kan få økt årlig pensjon om du jobber til 67 +

Tabellen nedenfor viser når forskjellige årskull når forholdstall 1 (1953-kullet og eldre) eller justeringstall lik 1 (1954 og yngre). Justeringstallene er omregnet fra delingstall. Teknisk sett gjøres det ved å dele delingstallet på 13,42 som var delingstallet for 1943-kullet ved 67 år.

Årskull Blir 67 år i Du når forholdstall / justeringstall 1, når du blir:
1943 2010 67 år
1952 2019 67 og 10 måneder
1953 2020 68 år
1954 2021 69 og 2 måneder
1955 2022 69 og 3 måneder
1956 2023 69 og 5 måneder
1957 2024 69 og 7 måneder
1958 2025 69 og 9 måneder
1959 2026 69 og 11 måneder
1960 2027 70 og 1 måned
1961 2028 70 år og 3 måneder
1962 2029 70 og 5 måneder

1960-1962 er prognoser

Hvis du jobber til du har justeringstall 1 og i tillegg har 30 års opptjening på heltid, får du normalt en relativt høy årlig alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. Fortsetter du å jobbe etter tidspunktet for justeringstall 1, må du også vente med å ta ut pensjonen fra KLP. Da blir den årlige pensjonen fra KLP normalt mindre og mindre for hver måned og denne effekten er livsvarig.

  • Noen får maksimalt årlig pensjon fra KLP om de går av ved 67 år.
  • Noen får maksimal årlig pensjon fra KLP om de jobber til 67 +.

Sjekk hva som skjer med din pensjon

Alle som har passert 67 år og kan ta ut tjenestepensjon bør individuelt beregne effekten for offentlig tjenestepensjon fra bruttoordningen (66 prosent ordningen) ved å jobbe lenger.

  • Du får lønn så lenge du jobber.
  • Du kan få mer i pensjon fra folketrygden ved å jobbe lenger, men...
  • Fradraget for folketrygden (samordningsfradraget) blir større desto lenger du jobber og desto mer du får i folketrygd. Det legges i beregningen til grunn at folketrygden tas ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen. Beregningen er derfor uavhengig av når du tar ut folketrygden.
  • Verdien av individuell garanti avtar om du jobber etter 67 år.

Vurder fordelene med å jobbe også

Du kan gå glipp av pensjon om du fortsetter å jobbe etter 67 år, men se også på betydningen av lønn om du vurderer å jobbe. Det kan også være givende å jobbe av andre grunner. Siden flere elementer har betydning, bør du beregne effektene for din samlede inntekt og pensjon og vurdere fordeler og ulemper med jobbglede/økt fritid og andre faktorer. 

Et individuelt valg

Det er et individuelt valg hvor lenge du vil jobbe og hvilke faktorer du vil legge vekt på i beslutningen, men vi anbefaler alle medlemmene våre å vurdere konsekvensene før beslutningen tas. 

Det som kalles for nåverdien av din samlede lønn og pensjon over livsløpet blir trolig større desto lenger du jobber, men vær klar over at tjenestepensjonen din fra KLP isolert sett kan bli mindre om du jobber utover 67 år (pensjonsalder).

Les også

KLP_profilbilde_2017_Johner_Mascot_34

Nye samordningsregler for offentlig tjenestepensjon

22.01.21

Stortinget vedtok i 2018 regler for hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med alderspensjon fra ny folketrygd. Disse reglene gjør det mulig å beregne alderspensjonen for alle som er født i 1954-1962. For de som er født i 1963 eller senere, gjelder disse reglene pensjon som er tjent opp før 2020.

Mann med hund på svaberget

Slik levealdersjusteres pensjonen

26.01.21

Hurra! Helsen blir bedre og hvert årskull lever i gjennomsnitt litt lenger enn tidligere årskull. Det er bra. Men siden vi lever lenger har myndighetene bestemt at alderspensjon fra både folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres.

Eldre kvinne sammen med hund i skogen

Jobbe etter 67 år? Dette bør du vite om pensjonen din

19.11.20

Hvor lenge det lønner seg å jobbe etter fylte 67 år, er individuelt. Men sjekk hva som skjer med pensjonen din før du tar beslutningen for hvor lenge du skal jobbe.