Har du offentlig tjenestepensjon skal du i utgangspunktet få 66 prosent i pensjon til sammen fra folketrygden og tjenestepensjonen hvis du har full opptjening. Innføring av levealdersjustering fra 2011 endrer dette gradvis. Men er du født i 1958 eller tidligere har du en individuell garanti for å sikre at du likevel får minst 66 prosent i samlet pensjon.
I vårt eksempel har vi forutsatt at du har en lønn (pensjonsgrunnlag) på 600.000 kroner. Du begynte i offentlig sektor da du var 25 år og har hele karrieren i offentlig sektor. Det vil si at du har full opptjening med minst 30 års opptjening på heltid og jobber i en stilling med offentlig tjenestepensjon når du går av med pensjon.
Grafen viser tjenestepensjonen i kroner og hvordan denne utvikler seg om du jobber etter 67 år. Eksempelet er beregnet for en som er født i 1958, men er representativt for alle som er født i 1954-1958. Lenger ned står det en tabell som viser tjenestepensjon, folketrygd, sum pensjon og pensjon som andel av lønn (pensjonsgrunnlag).
Størst tjenestepensjon ved 67 år
Tjenestepensjonen blir størst om du går av ved 67 år. Det skyldes at du får et individuelt garantitillegg. Garantitillegget sikrer at samlet pensjon etter samordning blir 66 prosent når vi beregner at folketrygden og tjenestepensjonen tas ut samtidig og tidligst ved 67 år. Du får ikke mer i tjenestepensjon eller garantitillegg om du tar ut folketrygden før 67 år.
Er du født i 1958 får du 50 prosent av folketrygden beregnet med gamle regler og 50 prosent beregnet med nye regler. Tilsvarende blir 50 prosent av tjenestepensjonen samordnet med gammel folketrygd og 50 prosent blir samordnet med ny folketrygd.
Jobber du til du er 69 år og 9 måneder, får du tilpasset deg levealdersjusteringen eller det som kalles for justeringstall 1 beregnet med delingstall. Er du født i et annet år kan du sjekke når ditt årskull når justeringstall 1.
Velger du å jobbe etter dette tidspunktet blir tjenestepensjonen raskt mindre, men du er sikret litt i tjenestepensjon.
Noen viktige poenger
- Beregningene viser tjenestepensjon på avgangstidspunktet.
- For å kunne vurdere lønnsomheten av å stå ett år ekstra bør du summere reduksjonen i tjenestepensjon over livsløpet og vurdere dette beløpet opp mot lønnen du får ved å jobbe. Både det at du ikke mottar tjenestepensjon det året du jobber og den livsvarige reduksjonen av tjenestepensjon, medfører at den økonomiske nytten av å jobbe etter 67 år blir liten.
- Eksempelet får ikke mer utbetalt fra folketrygden over livsløpet om uttaket av folketrygden utsettes og personen lever omtrent like lenge som gjennomsnittet, men det er en opptjeningseffekt i folketrygden av å jobbe et år til.
- Årsaken til at pensjonen ikke går helt i null dersom du står lenge i jobb skyldes kronetillegget i de nye samordningsreglene som samordner tjenestepensjonen med ny folketrygd. De som er født før 1954 får ikke dette tillegget og vil dermed gå i null dersom de jobber tilstrekkelig lenge.
