For deg som er født i 1963 og senere er det kommet nye pensjonsregler. Alderspensjonen vil bestå av flere ulike deler. Her får du en oversikt over de ulike delene pensjonen din kan bestå av.
Særaldersgrense
Hvis man har særaldersgrense betyr det at man kan gå av med pensjon tidligere enn den vanlige pensjonsalderen. Stillinger som har særaldersgrense er ofte yrker med spesielt fysisk- eller psykisk krevende arbeidsforhold, som for eksempel helsepersonell, renholdere og brannmenn.
Nye regler for deg med særaldersgrense
Regjeringen og de som representerer arbeidstakere og arbeidsgivere har blitt enige om en ny pensjonsavtale for deg som er født i 1963 eller senere og som har en jobb med særaldersgrense. I korte trekk vil denne avtalen kunne gi deg som har særaldergrense et livsvarig tillegg, kjent som særalderspåslag. Dette er for å sørge for at du som har et yrke som er spesielt fysisk- eller psykisk krevende ikke får mindre i pensjon hvis du ønsker å gå av med pensjon tidligere enn de med vanlig aldersgrense.
Bakgrunnen for denne avtalen er at vi forventer at folk kommer til å leve lenger og derfor også jobbe lenger. Dette betyr at vi må gjøre noen endringer i hvordan pensjonene våre fungerer. Den nye avtalen sikrer at du som har særaldersgrense fortsatt kan ha muligheten til å gå av med pensjon tidligere enn andre yrkesgrupper, men det vil være noen endringer sammenlignet med dagens regelverk.
Du som ønsker å ta ut pensjon før du fyller 67 år, har ulike valg. Hvilke valg du har kommer helt an på hvilken særaldersgrense du har, hvilket år du er født og når du vil slutte å jobbe.
Nedenfor kan du velge din aldersgrense og ditt årskull for å finne ut hva som gjelder for deg.
For deg som har særaldersgrense 65 år
For deg som er født i 1963 eller 1964
Du som er født i 1963 eller 1964 har to muligheter hvis du ønsker å slutte å jobbe før du er 67 år. Du kan velge mellom tidligpensjon eller alderspensjon etter nye regler med et eventuelt særalderspåslag.
Hvis du velger tidligpensjon:
Tidligpensjon er en pensjon som kan utbetales mellom 62 og 67 år. Når du slutter å få tidligpensjon, senest når du er 67 år, vil du få alderspensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag. Du kan også kombinere tidligpensjon med alderspensjon fra NAV.
Regelverket for deg som velger å ta ut tidligpensjon er klart, men vi kan per i dag ikke beregne hva pensjonen blir når du fyller 67 år og går over til pensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag fra KLP. Dette er fordi reglene rundt særalderspåslaget ikke er helt avklart.
Slik blir tidligpensjon for ditt årskull:
- Du får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Men, hvis du ikke har vært medlem i pensjonsordningen i 30 år, vil beløpet du får bli mindre.
- Hvis summen av alderen din og antall år du har jobbet (opptjeningstid) til sammen blir 85 år, kan du gå av med tidligpensjon inntil 3 år før aldersgrensen din, altså tidligst ved 62 år. Dette kalles for 85-års regelen.
- Hvis du har hatt særaldersgrense tidligere, selv om du ikke har det i dag, kan du ha mulighet for tidligpensjon. For å kunne ha denne retten må du ha hatt særaldersgrensen i minst 15 år til sammen, og det må på det tidspunktet du tar ut pensjon være mindre enn 10 år siden du hadde særaldersgrensen.
- Hvis du fortsetter å jobbe på en arbeidsplass med offentlig tjenestepensjon mens du tar ut tidligpensjon, vil beløpet du får i pensjon bli redusert.
- Hvis du velger tidligpensjon, kan du ikke få AFP livsvarig. Du kan da ha rett til betinget tjenestepensjon istedet.
- Når du fyller 67 år stopper tidligpensjonen, og du går over til pensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag fra KLP.
- Du kan kombinere denne pensjonen med alderspensjonen fra NAV.
Hvis du velger alderspensjon etter nye regler og eventuelt særalderpåslag:
Alderspensjonen din kan bestå av flere ulike pensjonsdeler; Alderspensjon opptjent før 2020, Påslagspensjon og AFP livsvarig eller Betinget tjenestepensjon. De ulike pensjonsdelene kan du lese mer om her. Du som har særaldersgrense kan også ha rett på et tillegg i pensjonen, dette kalles for særalderspåslag. Du kan også kombinere alderspensjonen med alderspensjon fra NAV.
Bakgrunnen for særalderspåslaget er at du som har særaldersgrense har kortere tid til å tjene opp til pensjon enn de med vanlig aldersgrense. Tillegg i pensjonen sikrer at du får en pensjon omtrent på samme nivå som de som ikke har særaldersgrense.
Vi kan dessverre ikke beregne særalderspåslag for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart. Det er antydet at disse reglene først vil være klare i 2026, og beløpet vil da bli etterbetalt dersom man har krav på særalderspåslaget.
Dette vet vi om særalderspåslag for ditt årskull:
- Fullt særalderspåslag utgjør 5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget.
- For å kunne få særalderspåslag, må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du pensjonerer deg.
- Hvis du har jobbet mindre enn 30 år eller har jobbet deltid i en stilling med særaldersgrense, vil tillegget bli mindre.
- Påslaget kan utbetales sammen med alderspensjon fra KLP og NAV, og du kan også få AFP livsvarig hvis du oppfyller vilkårene.
- Hvis du fortsetter å jobbe og tjener mer enn 1G (pensjonsgivende inntekt) etter at du har fylt 65 år, vil særalderspåslaget bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 118.620 kroner
- Hvis du venter med å ta ut særalderspåslaget til etter du har fylt 65 år, blir det redusert litt for hver måned du venter.
For deg som er født i 1965 og senere
Du vil få alderspensjon etter nye regler med eventuelt særalderspåslag. Alderspensjonen din kan bestå av flere ulike pensjonsdeler; Alderspensjon opptjent før 2020, Påslagspensjon og AFP livsvarig eller Betinget tjenestepensjon. De ulike pensjonsdelene kan du lese mer om her. Du som har særaldersgrense kan også ha rett på et tillegg i pensjonen, dette kalles for særalderspåslag. Du kan også kombinere alderspensjonen med alderspensjon fra NAV.
Bakgrunnen for særalderspåslaget er at du som har særaldersgrense har kortere tid til å tjene opp til pensjon enn de med vanlig aldersgrense. Tillegg i pensjonen sikrer at du får en pensjon på omtrent samme nivå med de som ikke har særaldersgrense.
Vi kan dessverre ikke beregne særalderspåslag for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart. Det er antydet at disse reglene først vil være klare i 2026, og beløpet vil da bli etterbetalt dersom man har krav på særalderspåslaget.
Dette vet vi om særalderspåslag for ditt årskull:
- Fullt særalderspåslag utgjør 5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget.
- For å kunne få særalderspåslag, må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du pensjonerer deg.
- Hvis du har jobbet mindre enn 30 år eller har jobbet deltid i en stilling med særaldersgrense, vil tillegget bli mindre.
- Påslaget utbetales sammen med alderspensjon fra KLP og NAV, og du kan også få AFP livsvarig hvis du oppfyller vilkårene
- Hvis du fortsetter å jobbe og tjener mer enn 1G (pensjonsgivende inntekt) etter at du har fylt 65 år, vil særalderspåslaget bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 118.620 kroner.
- Hvis du venter med å ta ut særalderspåslaget til etter du har fylt 65 år, blir det redusert litt for hver måned du venter.
For deg som har særaldersgrense 60 år
For deg som er født fra 1963 til og med 1969
Hvis du ønsker å ta ut pensjon før du er 62 år, kan du bare velge tidligpensjon. Hvis du ønsker å ta ut pensjonen din når du er mellom 62 og 67 år, har du to muligheter. Du kan velge mellom tidligpensjon eller alderspensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag.
Hvis du velger tidligpensjon:
Tidligpensjon er en pensjon som kan utbetales mellom 57 og 67 år. Når du slutter å få tidligpensjon, senest når du blir 67 år, vil du begynne å få alderspensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag. Du kan også kombinere tidligpensjon med alderspensjon fra NAV fra du er 62 år.
Regelverket for deg som velger å ta ut tidligpensjon er klart, men vi kan per i dag ikke beregne hva pensjonen blir når du fyller 67 år og går over til alderspensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag fra KLP. Dette er fordi reglene rundt særalderspåslaget ikke er helt avklart.
Slik blir tidligpensjon for ditt årskull:
- Du får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Men, hvis du ikke har vært medlem i pensjonsordningen i 30 år, vil beløpet du får bli mindre.
- Hvis summen av alderen din og antall år du har jobbet (opptjeningstid) til sammen blir 85 år, kan du gå av med tidligpensjon inntil 3 år før aldersgrensen din, altså tidligst ved 57 år. Dette kalles for 85-års regelen.
- Du kan starte å ta ut denne pensjonen fra du er 57 til 67 år gammel.
- Hvis du fortsetter å jobbe på en arbeidsplass med offentlig tjenestepensjon mens du tar ut tidligpensjon, vil beløpet du får i pensjon bli redusert.
- Når du velger tidligpensjon, kan du ikke få AFP livsvarig. Du kan da ha rett på betinget tjenestepensjon istedet.
- Når du fyller 67 år stopper tidligpensjonen, og du går over til pensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag fra KLP.
- Du kan kombinere denne pensjonen med alderspensjonen fra NAV.
Hvis du velger alderspensjon etter nye regler og eventuelt særalderpåslag:
Alderspensjonen din kan bestå av flere ulike pensjonsdeler; Alderspensjon opptjent før 2020, Påslagspensjon og AFP livsvarig eller Betinget tjenestepensjon. De ulike pensjonsdelene kan du lese mer om her. Du som har særaldersgrense kan også ha rett på et tillegg i pensjonen, dette kalles for særalderspåslag. Du kan også kombinere alderspensjonen med alderspensjon fra NAV.
Bakgrunnen for særalderspåslaget er at du som har særaldersgrense har kortere tid til å tjene opp til pensjon enn de med vanlig aldersgrense. Du kan da få et tillegg i pensjonen din for å sikre at du får en pensjon på omtrent samme nivå med de som ikke har særaldersgrense.
Vi kan dessverre ikke beregne særalderspåslag for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart. Det er antydet at disse reglene først vil være klare i 2026, og beløpet vil da bli etterbetalt dersom man har krav på særalderspåslaget.
Dette vet vi om særalderspåslag for ditt årskull:
- Fullt særalderspåslag utgjør 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget.
- For å kunne få særalderspåslag, må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du pensjonerer deg.
- Hvis du har jobbet mindre enn 30 år eller har jobbet deltid i en stilling med særaldersgrense, vil tillegget bli mindre.
- Påslaget kan utbetales sammen med alderspensjon fra KLP og NAV, og du kan også få AFP livsvarig hvis du oppfyller vilkårene.
- Hvis du fortsetter å jobbe og tjener mer enn 1G (pensjonsgivende inntekt) etter at du har fylt 65 år, vil særalderspåslaget bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 118.620 kroner.
- Hvis du venter med å ta ut særalderspåslaget til etter du har fylt 65 år, blir det redusert litt for hver måned du venter.
For deg som er født i 1970 eller senere
Hvis du ønsker å ta ut pensjon før du er 62 år, kan du bare velge tidligpensjon. Hvis du ønsker å ta ut pensjonen din når du er mellom 62 og 67 år, har du to muligheter. Du kan velge mellom tidligpensjon eller pensjon etter nye regler og eventuelt særalderspåslag.
Hvis du velger tidligpensjon:
Tidligpensjon er en pensjon som kan utbetales før du er 67 år. Når du slutter å få tidligpensjon, senest når du blir 67 år, vil du begynne å få alderspensjon med et eventuelt særalderspåslag. Du kan også kombinere tidligpensjon med alderspensjon fra NAV fra du er 62 år.
Vi kan dessverre ikke beregne tidligpensjonen for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart.
Dette vet vi om tidligpensjon for ditt årskull:
- Du får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt ut i fra stillingen din med særaldersgrense. Har du jobbet deltid eller har mindre enn 30 år medlemstid i denne stillingen, blir pensjonen redusert.
- Du må ha en jobb med særaldersgrense på det tidspunktet du søker om tidligpensjon.
- Du må ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de de siste 15 årene før du skal gå av med pensjon.
- Hvis summen av alderen din og antall år du har jobbet (opptjeningstid) til sammen blir 85 år, kan du gå av med tidligpensjon inntil 3 år før aldersgrensen din, altså tidligst ved 57 år. Dette kalles for 85-års regelen. Denne regelen vil imidlertid kun gjelde for deg som er født før 1973. Hvis du er født etter dette, vil du tidligst kunne ta ut tidligpensjon når du blir 60 år.
- Hvis du jobber ved siden av å ta ut tidligpensjon, og tjener mer enn 1 G (pensjonsgivende inntekt), vil pensjonen din bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 118.620 kroner.
- Hvis du velger tidligpensjon, kan du ikke få AFP livsvarig. Du kan da ha rett på betinget tjenestepensjon istedet.
- Du kan kombinere denne pensjonen med alderspensjonen fra NAV fra du er 62 år.
- Når du fyller 67 år stopper tidligpensjonen, og du får alderspensjon etter nye regler og evntuelt særalderspåslag fra KLP.
Hvis du velger alderspensjon etter nye regler og eventuelt særalderpåslag:
Alderspensjonen din kan bestå av flere ulike pensjonsdeler; Alderspensjon opptjent før 2020, Påslagspensjon og AFP livsvarig eller Betinget tjenestepensjon. De ulike pensjonsdelene kan du lese mer om her. Du som har særaldersgrense kan også ha rett på et tillegg i pensjonen, dette kalles for særalderspåslag. Du kan også kombinere alderspensjonen med alderspensjon fra NAV.
Bakgrunnen for særalderspåslaget er at du som har særaldersgrense har kortere tid til å tjene opp til pensjon enn de med vanlig aldersgrense. Du kan da få et tillegg i pensjonen din for å sikre at du får en pensjon på omtrent samme nivå med de som ikke har særaldersgrense.
Vi kan dessverre ikke beregne særalderspåslag for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart. Det er antydet at disse reglene først vil være klare i 2026, og beløpet vil da bli etterbetalt dersom man har krav på særalderspåslaget.
Dette vet vi om særalderspåslag for ditt årskull:
- Fullt særalderspåslag utgjør 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget.
- For å kunne få særalderspåslag, må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du pensjonerer deg.
- Hvis du har jobbet mindre enn 30 år eller har jobbet deltid i en stilling med særaldersgrense, vil tillegget bli mindre.
- Påslaget kan utbetales sammen med alderspensjon fra KLP og NAV, og du kan også få AFP livsvarig hvis du oppfyller vilkårene. Hvis du fortsetter å jobbe og tjener mer enn 1G (pensjonsgivende inntekt) etter at du har fylt 65 år, vil særalderspåslaget bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 118.620 kroner.
- Hvis du venter med å ta ut særalderspåslaget til etter du har fylt 65 år, blir det redusert litt for hver måned du venter.
Vi kan dessverre ikke beregne særalderspåslag for deg enda, fordi det fortsatt er noe som ikke er avklart og vedtatt. Som nevnt tidligere vil dette mest sannsynlig være klart i 2026.
Vi oppdaterer sidene våre når lovforslaget er vedtatt.
Les mer
Regler for ny AFP for deg som er født i 1963 eller senere
29.04.24
Stortinget har den 12.04.2024 vedtatt ny lov om avtalefestet pensjon (AFP). AFP blir en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til tjenestepensjon og alderspensjon fra NAV.
Økt pensjonsalder for deg født i 1964 eller senere
11.03.24
Det nye pensjonsforliket, som ble vedtatt torsdag 29. februar, er støttet av syv partier i stortinget og fører med seg flere viktige endringer. For det første må de som er født etter 1963 jobbe lenger. Uførepensjonister får en bedre alderspensjon, og det blir en sterkere utvikling av minsteytelsene i folketrygden.