Økt pensjonsalder
Pensjonsalderen vil gradvis øke for de som er født fra 1964 og utover. Dette betyr også at rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger blir justert oppover. Endringene skjer fordi folk lever lenger, og tanken er at vi dermed også kan jobbe lenger. Aldersgrensene i pensjonssystemet skal økes gradvis med 1-2 måneder for hvert år fra og med 1964-kullet. Det betyr at aldersgrensene økes med om lag ett år hvert tiår.
Det blir innført et nytt begrep i folketrygden som blir kalt for «normert pensjonsalder». Det er den alderen du «bør» jobbe til for å tilpasse deg til økende levealder. Ved denne alderen har du rett til å ta ut alderspensjon og denne alderen tilsvarer dagens 67 år.
Selv om levealderen i samfunnet øker, er det ikke slik at alle kan stå lenger i jobb. Særlig de i fysisk eller psykisk krevende yrker vil kunne slite med å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til. Folketrygden innfører derfor en spesiell ordning (sliterordningen) som skal ivareta det sosiale aspektet av pensjonssystemet og sikre at de som ikke klarer å stå i jobb også har en økonomisk trygghet.
Det ble også klart at aldersgrensen for statsansatte og andre medlemmer i Statens Pensjonskasse øker fra 70 til 72 år. De som jobber i staten og er medlemmer av Statens Pensjonskasse har en ordning som er bestemt av loven, mens du som har KLP som tjenestepensjonsordning, har en ordning som er tariff-avtalt. Dette innebærer at mens loven regulerer pensjonsordningen for statsansatte, er det opp til de involverte partene i kommune- og helsesektoren å godkjenne tilsvarende endringer i vår pensjonsordning. Om de justerte aldersgrensene også blir gjeldende for offentlig tjenestepensjon i KLP, gjenstår å se.
Bedre alderspensjon til uførepensjonister
Alderspensjon for uførepensjonister vil bli forbedret ved å delvis skjerme dem mot effekten av økende forventet levealder. Aldersgrensen for opptjening av alderspensjon blir også hevet. Dette betyr at uføre får opptjeningen av alderspensjon frem til 65 år, mens de i dag får opptjening frem til 62 år. Det vil også innføres en overgangsordning for personer født mellom 1954 og 1962. Dette er for å styrke pensjonen til de uføre som ikke er i stand til å fortsette i arbeid.
Bedre regulering av minsteytelser
Det kommer også nye regler for regulering av minsteytelsene fra NAV. Minsteytelsene skal justeres i tråd med lønnsveksten og på denne måten skal man sikre at minsteytelsene følger velstandsveksten i samfunnet.
Evaluering av pensjonssystemet
Det kan være vanskelig å se hvilke virkninger endringene i pensjonssystemet vil ha på lenge sikt. Derfor er det viktig å følge nøye med på eventuelle konsekvenser endringene får. Pensjonssystemet skal derfor evalueres omtrent hvert tiende år for å sikre at systemet både er sosialt og økonomisk bærekraftig over tid.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet må fortsette arbeidet med detaljerte regler, høring og lovforslag. Vær klar over at forslagene som er beskrevet her ikke er vedtatt og at det kan bli endringer. Blir forslagene vedtatt er 1964-kullet det første som blir berørt av økte aldersgrenser, med effekt fra og med 2026.