Etter flere år med diskusjoner, utredninger og forberedelser, ble 2021 året EUs handlingsplan for bærekraftig finans endelig begynte å falle på plass. Planen er ambisiøs og har potensial til å endre finansbransjen radikalt, og til å kanalisere mer og mer kapital inn i bærekraftige aktiviteter og prosjekter.
MSCI World målt i norske kroner er derfor bare ned rundt 8 prosent. KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret følger den førstnevnte indeksen mens KLP AksjeGlobal Indeks følger den sistnevnte indeksen.
Det er særlig det amerikanske aksjemarkedet som har falt mye. 1. juni er samleindeksen S&P 500 ned ca. 14 prosent, og den teknologitunge Nasdaq-indeksen er ned hele 23 prosent. Det norske aksjemarkedet (OSEBX) er til sammenligning opp 5 prosent hittil i år. Dette skyldes naturlig sterke olje- og gasspriser. Equinor-aksjen er for eksempel opp over 47 prosent hittil i år.
Vekstaksjer (aksjer som er høyt priset i forhold til inntjening og bokført egenkapital) har falt mye. Innslaget av denne typen aksjer er stort på børsen i USA. Apple, Microsoft, Amazon, Facebook, Tesla og Netflix har f.eks. falt med henholdsvis 16, 19, 27, 44, 30 og 68 prosent hittil i år (pr. 1. juni). Verdiaksjer (aksjer som er lavt priset i forhold til inntjening og bokført egenkapital) har klart seg langt bedre. Innslaget av denne typen «gammeldagse» aksjer er større i Europa og Asia, og disse markedene har også klart seg bedre i år.
Hva har forårsaket disse markedsbevegelsene?
Forklaringen er som vanlig sammensatt. Deler av aksjemarkedet var utvilsomt dyrt ved inngangen til 2022. Dette skaper fallhøyde hvis ikke alt går på skinner.
I USA har inflasjonen steget mye. Dette tvinger den amerikanske sentralbanken til å sette opp rentene for å bremse økonomien. Hvis sentralbanken ikke gjør noe, vil prisstigningen komme helt ut av kontroll. Lave renter og rikelig med penger har drevet prisene på de fleste aktiva oppover, og når dette delvis reverseres kommer aksjemarkedene under press. Vekstaksjer, med høye inntjeningsmultipler, blir særlig hardt rammet. Hvis den amerikanske sentralbanken skulle trykke for hardt på bremsen, kan dette føre til en resesjon i USA, noe som igjen vil redusere inntjeningen i nesten alle børsnoterte selskaper.
Krig i Europa
I Europa er krigen i Ukraina viktigere. Energi- og matvarepriser har steget mye. Dette vil redusere den økonomiske veksten i Europa. Det internasjonale pengefondet (IMF) tror fortsatt på 2,8 prosent vekst i euroområdet i 2022, men dette er sannsynligvis for optimistisk. Lavere vekst er, alt annet likt, negativt for aksjemarkedene.
Pandemi i Kina
I Kina er ikke COVID-19 over. Kinesiske myndigheter bekjemper pandemien med strenge nedstengninger i store kinesiske byer med sykdomsutbrudd. Dette er naturligvis ikke bra for den økonomiske veksten i Kina og skaper også forstyrrelser i de globale logistikk-kjedene, noe som igjen bidrar til varemangel og høyrere prisstigning i USA og Europa. IMF tror på 4,4 prosent vekst i Kina, men også her kan IMF være for optimistiske.
Det har altså skjedd mye negativt hittil i år. Dette er imidlertid ikke et godt argument for å bli skeptisk til langsiktig sparing i aksjer. Rentene på lavrisikoinvesteringer er fortsatt lave hensyntatt den høye prisstigningen, og dette bør støtte opp under aksjemarkedene. Det er ingen grunn til å tro at man ikke vil få betalt for å ta aksjerisiko også i framtiden.
