Råd og tips til virksomheter og næringer som skal håndtere klimaendringer og strammere klimapolitikk.
Last ned hele rapporten her
Handelsnæringen representerer mange verdikjeder som over tid kan tenkes å bli påvirket av klimaendringer og mer ekstremvær. Forsyningskjeder og leveranser kan bli mer usikre.
Økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet.
Politikk og reguleringer
Varehandel er i seg selv ingen veldig CO2-intensiv næring, men verdikjedene fra produsent til butikk, hvor de store utslippene finner sted, kan bli påvirket gjennom reguleringer på mange ulike måter.
Varehandel representerer alt vi som forbrukere konsumerer og er langt fra noen ensartet sektor.
Selskaper i sektoren bør derfor ha øye på hvordan strengere klimareguleringer kan tenkes å påvirke driften. Reguleringer og utslippskrav knyttet til transport er eksempelvis viktig for all logistikk knyttet til varehandel.
Teknologi
Sporbarhet gjør at en vare kan følges fra havet, åkeren eller fabrikken og hele veien frem til kunden. Klimaavtrykket kan avleses i ulike deler av verdikjeden.
Slike teknologiske endringer kan gi kunder verdifull innsikt og bidra til at det stilles krav om lavere utslipp gjennom hele verdikjeden. Transparens vil kunne være et konkurransefortrinn mot de kundene som ønsker å ta bedre klimavalg.
Teknologiske skift relatert til klima kan innebære store forskyvninger mellom aktører i et marked. Et eksempel er i bilbransjen der selskaper som ikke kan tilby elbiler opplever til dels store fall i markedsandel.
Marked
Varehandel er sensitivt overfor skiftende forbrukertrender.
Forandringene kan komme raskt når de først inntreffer, for eksempel som resultat av holdningsendringer blant forbrukerne til et produkt eller sektors klimaavtrykk.
Utfordringene vil være svært ulike for forskjellige deler av handelsnæringen. Innen klær og mote, er vannforbruk relatert til bomullsproduksjon et viktig spørsmål.
Innen elektronikk, kan kort levetid på produktene og (for) liten grad av gjenbruk være en problemstilling som får økt vekt.
Mer grunnleggende vil en verden som oppfyller Paris-målene måtte legge om forbruket slik at det samlede ressurs- og klimaavtrykket faller vesentlig de kommende tiårene.
En økonomi med mer sirkulære forretningsmodeller vil måtte vinne frem om klimamålene skal nås.
Omdømme
Kampanjer kan skape betydelig press mot produkter og verdikjeder.
Nylige eksempler på slike kampanjer er fokuset mot palmeolje i mat, soya i laksefôr og overforbruket av plast i dagligvarehandelen.
Ofte vil klimarelaterte forhold tangere andre spørsmål knyttet til bærekraft. Åpenhet og ansvar for hele verdikjeden kan komme som et krav fra forbrukere og pressgrupper. I et Paris-forenlig scenario kan ingen del av varehandelen regne med å slippe unna dette.
Å skaffe oversikt over eget avtrykk og jobbe systematisk for å redusere det vil derfor være påkrevet for alle seriøse aktører innen varehandel.
I samarbeid med Norsk klimastiftelse, har vi laget en rapport med hensikt om å hjelpe ulike bransjer i gang med sin klimarisikovurdering.
