Kraftsektoren og kraftforedlende industri

Fysisk risiko for kraftsektoren

Klimaendringer vil påvirke kraftsystemet. Hvor og når nedbøren kommer, og om den kommer som snø eller regn, vil ha betydning for hvor mye vannkraft som produseres, og når produksjonen finner sted. Dette påvirker i sin tur prisene.

Det er ventet at nedbøren i Norge vil øke i årene fremover. Mer nedbør betyr i prinsippet flere kilowattimer fra vannkraftverkene. Men det er slett ikke likegyldig når og hvordan nedbøren kommer, og om den kommer som snø eller regn. Det er ventet at vintrene blir våtere, mens somrene blir tørrere.

I et kraftsystem som det norske, der vannkraften er dominerende, vil værforholdene alltid spille betydelig rolle, selv om råvarepriser og utslippskostnader er viktigere for prisdannelsen. Med overskudd på vann så vil kraftprisene være lavere enn i år med mindre nedbør.

Det er en robust antakelse at klimaendringene vil gi større variasjonsbredde enn vi har vært vant med. Spennet mellom tørre og våte år vil øke. Også gjennom året kan variasjoner i vær gi stor innvirkning, slik erfaringen fra sommeren 2018 indikerer.

Normalt vil våren og sommeren være preget av stor vannføring i vassdrag uten magasinkapasitet, men det var langt fra tilfellet i 2018. Også høstflommer, etter perioder med mye nedbør, gir stor vannføring i uregulerte vassdrag.

Økt variasjon i været tilsier økt spenn i kraftpriser over år, mellom år og over døgnet.

Likeledes kan flomrisikoen tilta, noe som kan motvirkes ved at vannkraftsystemet forsterkes for å kunne håndtere større vannmengder. Ved ombygging av vannmagasiner og dammer kan stor flom og økte nedbørsmengder takles.

Den økte variasjonsbredden må fanges opp i analyser og prognoser, slik at samfunnet kan forholde seg til endringene på en best mulig måte.

Den økte usikkerheten kan møtes gjennom tiltak som øker fleksibiliteten i systemet: Utbygging av nett, vindkraft, varmekjeler, solenergi, energieffektivisering er tiltak som gjør kraftsystemet mer robust mot svingninger. Likeledes kan vannkraftsystemet bygges om slik at det kan levere mer effekt på kortere tid og ved å øke reguleringsevnen, slik at mer vann kan «spares».

Kraftprodusentene og nettselskapene kan bidra til å dempe risikoen ved å foreta investeringer som styrker evnen til å takle variasjonsbredden klima og vær representerer.

Mer ekstremvær utgjør også en risikofaktor. Flere stormer kan for eksempel gi flere strømbrudd på grunn av vindfall. Store snøfall på kort tid kan likeledes medføre problemer. Nå er det ikke nytt med hverken snøfall, stormer eller sterk vind, men hyppigheten av tilfeller med ekstremvær vil trolig øke.

Dette kan gi økte kostnader for nettselskapene. Samtidig er samfunnets toleranse for avbrudd i strømleveransene mindre enn for noen tiår siden.

Fysisk risiko for kraftforedlende industri

Kraftkrevende industri er svært sårbar for brudd i forsyningen av elektrisk strøm. Værhendelser som slår ut strømforsyningen vil derfor være svært kostbare.

Likeledes må forsyningen av innsatsfaktorer og råvarer være sikker. Ekstremvær som rammer leveranser fra andre deler av verden kan således forstyrre produksjonen.

Aktører i sektoren kan kartlegge i hvilken grad deres produksjonsanlegg og leveranser er utsatte og treffe tiltak som bøter på dette. Som nevnt i kapitlet om kraftsektoren kan klimaendringene gi større svingninger i kraftpriser og i tilgangen på kraft. Risikoen for ekstrem tørke kan føre til at industrien i samarbeid med myndigheter og leverandører må gjenopplive tiltak for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner, som å skru ned aktiviteten i smelteverk eller andre produksjoner der dette er mulig.

Økt variasjonsbredde kan gi større operasjonell usikkerhet. Rammene for hva som er «normalt» sprenges. Samfunnet kan møte dette gjennom utbygging av nett og ulike tiltak som sikrer mer fleksibilitet og diversifisering i energisystemet. Industrien kan beskytte seg på «egen hånd» ved langsiktig sikring av kraftprisen, for eksempel ved å bygge ut og kjøpe vindkraft gjennom lange kontrakter. Slike vindkraftprosjekter har vist seg å kunne trekke til seg billig kapital fra pensjonsfond, og teknologikostnadene er fallende.