Oslo 20210906. Lykkeforsker Lisa Vivoll Straume. Foto: Anita Arntzen/KONTRA Produksjon
–Det å være til nytte er en stor del av meningen med livet for meg. Derfor får jeg også veldig mye energi av å hjelpe folk, sier lykkeforsker Lisa Vivoll Straume.

Oppskriften på lykke

Lykkeforsker Lisa Vivoll Straume blir lykkelig når hun kan hjelpe andre gjennom noe krevende. Hva skal til for deg? 

Lisa Vivoll Straume

Gründer og faglig leder i MIND:  

  • Doktorgrad i positiv psykologi fra NTNU 
  • Har jobbet i grensesnittet forskning og praksis siden 2002, med veiledning, ledertrening og mental trening 1-1 og i grupper, samt formidling fra scene og i media. 

Fem om dagen

Har du tenkt at det ville vært greit om det fantes en oppskrift på lykke, på hvordan vi burde leve for å ta vare på helse og trivsel? Den finnes faktisk. Akkurat som vi vet at fem om dagen i kostholdet er bra for kroppen, er det fem tommelfingerregler for å ta vare på den psykiske helsa. Vi kan velge å gjøre dem hver dag, og ingen av dem koster penger. Disse fem faktorene er internasjonale forskere enige om at gjør oss godt:   

  • Lær nye ting. Vær nysgjerrig, også når du blir voksen eller gammel. Dette er noe som bor i oss mennesker, men noen velger det bort. Det kan være små ting som for eksempel å gå ned i garasjen og se en youtube-video om hvordan du skifter dekk.  

  • Vær fysisk aktiv. Trening har mest effekt, viser forskning, men all aktivitet er bra for hvordan vi føler oss.  

  • Vær oppmerksomt til stede. Stopp opp og bare vær til stede her og nå, uten å tenke på hva som har skjedd eller hva som skal skje, observer hva som skjer rundt deg eller i deg (vondt i magen eller bobler i hjertet?). Dette er en ferdighet du kan trene opp.  

  • Gi og gjør gode gjerninger. Det er grunnleggende i oss mennesker å leve sammen med andre, å ville bety noe og bli verdsatt. Det trenger ikke være stort og omfattende, du kan for eksempel spørre en nabo om han trenger hjelp til noe.  

  • Ha nære relasjoner. Dette er det aller viktigste punktet. Å ha gode relasjoner betyr mye for helsa vår, levealderen og hverdagslykken.  

Noen synes lykke er så spennende at de tar doktorgrad i det. 

– Jeg var nysgjerrig på hvorfor det er slik at vi mennesker kjenner på gode følelser, og hvorfor det er bra for helsa vår med positive opplevelser. Det er en grunn til at det er slik, sier lykkeforsker Lisa Vivoll Straume. 

Hun viser til at hjernen og de grunnleggende følelsene våre ikke har forandret seg stort på ti tusen år.  

– Det gir oss fortsatt gode følelser å være en del av flokken, eller i kontakt med naturen. Noe annet grunnleggende menneskelig er å lære nye ting og tørre å ta utfordringer. Dette har vært viktig for menneskets utvikling, og er fortsatt ekstremt viktig å velge inn for å ha et godt liv, sier Vivoll Straume. 

– Får energi av å hjelpe 

Selv har hun forsket mest på denne «strevsomme lykken» - den vi opplever når vi gjør noe som er krevende, men likevel kjenner drivkraften til å finne ut av det. Da er vi i den såkalte flytsonen, og kjenner at vi fungerer og er i ferd med å få til noe. Den andre typen er «den tilfredse lykken». Den er knyttet til nytelse og velvære, at vi enkelt sagt har det bra, er glade og fornøyde.  

Straume kjenner ofte på den strevsomme lykken i sin egen arbeidshverdag. Lykkeforskerens oppgave er ofte å vise vei, formidle kunnskap og praktiske verktøy for hva folk kan gjøre for å fungere på sitt beste og være lykkelige på jobb.  

– Jeg verdsetter høyt personlig vekst og læring, både hos meg selv og hos andre. En viktig del av jobben min er å veilede andre til å fungere på sitt beste. Når mine krevende spørsmål eller veiledning i mentale verktøy gjør at andre forløser et potensial i seg selv, da kjenner jeg på denne strevsomme lykken. Det å være til nytte er en stor del av meningen med livet for meg. Derfor får jeg også veldig mye energi av å hjelpe folk, sier Vivoll Straume.  

– Hverdagslykken og vår psykiske helse har en sterk sammenheng med hva vi gjør. Derfor kan valget om å gjøre noe påvirke hvordan vi har det. Disse fem om dagen ble utviklet etter en gjennomgang av internasjonal forskning på hva som kjennetegner mennesker som skårer høyt på lykke. Rådene er altså godt dokumentert i forskning. Disse rådene har vært brukt i psykisk helse-kampanjer i mange land, her i Norge i regi av Rådet for psykisk helse, sier Vivoll Straume.    

Valgene som koster litt  

Så hvorfor starter ikke alle bare med å gjøre disse enkle grepene? Vivoll Straume forklarer at det er lettere sagt enn gjort å alltid gjøre det som er lurt. Vi er redde for å velge feil, for å slippe det vi har for å velge noe nytt. 

– Følelsene våre er med på å bestemme atferden vår, og noen valg vegrer vi oss for. For vi vet jo ikke om det kommer til å gå bra! Når vi ikke er helt sikre på utfallet eller konsekvensene av et valg, føles det utrygt, og det er en naturlig respons for oss å avvente eller trekke oss vekk. 

Men for å leve et godt liv, må du noen ganger ta valgene som koster deg litt mer, ifølge Vivoll Straume.  

– Det kan være litt skummelt å ta kontakt med nye folk, eller å dele noe med en venn som gjør at dere kommer nærmere hverandre. Mange kan ha en terskel for å gjøre en god gjerning fordi du er redd for å bli avvist, eller å lære nye ting fordi det tar tid og krefter, sier hun - og oppfordrer likevel til å prøve og se hva som skjer.  

Læringsorientert 

Noen ganger blir det feil. Hvordan skal vi takle det? Ifølge Vivoll Straume er det viktigste hvordan du tenker rundt det å ta et feil valg.  

– Hvis du innstiller deg på at det kan bli læring av et feil valg, er det ikke fullt så farlig lenger. Det er ofte frykten for å feile som er den egentlige roten til problemet, og ikke valget i seg selv. For eksempel kan du være redd for å ta en sjanse i en relasjon, fordi du kan bli sett på som dum hvis det går galt. Men da vil du neste gang være bedre i stand til å bygge en ny relasjon. Når du tenker slik har du et læringsorientert fokus, og du får verdifull erfaring uansett hvordan det går, sier forskeren. 

Selv måtte hun ta dette valget mange ganger da hun startet med å holde kurs og foredrag, og var redd for å gjøre feil når hun sto foran publikum. Da bestemte hun seg for at her går det ikke an å være så opptatt av prestasjon - det er ikke nyttig.  

– Jeg valgte å være læringsorientert. Hvis jeg skulle si noe feil, eller få vanskelige spørsmål som jeg ikke kunne svare på, ville jeg være en erfaring rikere, og bedre forberedt neste gang. Sånn måtte jeg hele tida øve meg, og ta det valget hver eneste gang. Til slutt ble det en vane, og jeg kom dit at jeg ikke skjønner helt hva som var problemet. Det er et eget «mindset» å se verdien av erfaring og læring, sier hun.  

Våge å velge 

Mot er som kjent å tørre å gjøre noe selv om det føles utrygt. Å tørre å ta valg for oss selv er viktig fordi det betyr å bevege oss fremover og utvikle oss som mennesker. De aller fleste mennesker søker faktisk endring og utfordringer, om enn i forskjellig grad. Hvis vi stagnerer eller ikke har drivkraft, kan det være et tegn på depresjon, mener Vivoll Straume.  

– En annen ting er at vi lever i et samfunn der den «tilfredse» lykken, stabiliteten og tryggheten er lett tilgjengelig. Det kan føre til at vi velger bort den «strevsomme lykken». Det vil ikke gagne oss på sikt, verken som individer eller som samfunn, avslutter hun. 

Energitappere 

Fem om dagen er vel og bra, men iblant må vi gå litt dypere for å forstå hva som gjør at noe plager oss. Ifølge Lisa Vivoll Straume er verdiene våre grunnleggende leveregler som påvirker valgene vi tar, og ikke minst hvordan vi reagerer i ulike situasjoner. Når vi handler i tråd med våre egne verdier, gir det oss energi og pågangsmot. Handler vi på tvers av dem, tapper det oss for energi.  

– Men det er ikke alltid vi er bevisst på hvilke verdier vi selv setter høyt. Da er det heller ikke så lett å skjønne hva det egentlig er som plager oss hvis vi har handlet på tvers av dem. Vær litt detektiv i ditt eget liv og finn ut hva som er de viktigste verdiene dine. Når du kjenner verdiene dine og handler i tråd med dem, pleier du den psykiske helsen din og kan klare å ta gode valg. Du får så mye mer handlingsrom når du skjønner hva det er som tapper deg for energi!

Interessante artikler

Nylig pensjonist Carl Erik Lie og nyansatte Emma Ward Myran snakker om erfaringer og forventninger til livet som brannkonstabel.
Nylig pensjonist Carl Erik Lie og nyansatte Emma Ward Myran snakker om erfaringer og forventninger til livet som brannkonstabel.

Følelsen av å kunne hjelpe

30.11.21

Hver dag i Norge har noen sin siste arbeidsdag og noen sin første. Vi har møtt brannkonstablene Emma og Carl Erik. De deler forventninger til og erfaringer fra yrket de begge er stolte av.  

Bærum, Tanum 20210911. Ungdomsprest Fredrik Midttømme snakker om sparing og pensjon. Foto: Anita Arntzen / KONTRA Produksjon
Fredrik Midttømme har et bevisst forhold til økonomi og aktivt forhold til pensjon.

Irriterende god til å spare

30.11.21

Fredrik Midttømme begynte å spare til pensjon allerede som student. – Jeg har jobbet siden jeg var 13 år gammel, og har alltid forsøkt å legge til side en del av lønna, sier han.