Mamma  på sykkeltur med sin sønn.

Transport og mobilitet

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, og står for 30 prosent av utslippene. Veitrafikk står for over halvparten av dette. Ni kommuner nominerte sine transporttiltak med lavutslippsfokus. Mens Holmestrand har bygget en heis inne i et fjell for enklere å forbinde byen og innbyggerne, har Halden satset på elbiler og elsykler til bruk ikke bare i kommunal tjeneste, men også av innbyggerne selv.

Her kan du lese utdrag fra alle de innsendte
bidragene innen transport og mobilitet.

Magasin med alle klimatiltakene

Vi har også samlet alle klimatiltakene i et nedlastbart magasin i PDF-format her.

Magasin med alle klimatiltakene

Vi har også samlet alle klimatiltakene i et nedlastbart magasin i PDF-format her.

Tiltak

Arendal kommune har innført elbilpool for alle ansatte på rådhuset, til bruk til og fra møter og andre oppdrag utenfor arbeidsplassen. I tillegg er det innført elsykkelpool til bruk i tjeneste. Bilpoolen består av fire elbiler og en hybridbil. Booking gjøres på samme måte som man booker møterom i Outlook.

Kommunen har ført klimaregnskap for sin drift siden 2008. Regnskapet viser at transport står for den absolutt største andelen av utslippene — nær 80%. Ett av tiltakene for å redusere utslippene fra transport er å bytte ut kjøretøyene fra fossilt drivstoff til elbiler. Andelen elbiler har økt jevnt, og av Arendal kommunes 130 biler er nå

60 elbiler. Elbilpoolen bidrar til reduserte utslipp av CO2 og til reduserte transportutgifter. Bilene kjører 12 000 km/år, og fire elbiler gir 48 000 km nullutslipp og ca. 8 tCO2-reduksjon pr år. I tillegg kommer besparelse CO2 til og fra jobb med egen bil, som regel fossilbil.

Hva kan andre kommuner lære?

Tiltaket er veldig enkelt å gjennomføre, men det krever politisk og administrativ vilje! Utfordringen med å etablere bildelingsordninger i mellomstore og mindre kommuner er at det ikke er så mange tilgjengelige ordninger tilpasset vår størrelse. De fleste bildelingsordningene er tilpasset større byer. Arendal kommunes erfaringer er derfor verdifulle for andre.

Økonomisk klarte kommunen å gjennomføre ved å omprioritere økonomiske midler og rutiner. Klima- og miljørådgiver gjennomførte også «kurs» i elbilkjøring, hvordan lade og hurtiglade, hvordan booke elbil, begrense rekkeviddeangsten, osv. Arendal kommune arbeider nå med å utvide tilgangen til bilpoolen til både næringslivet i sentrum og til privatpersoner. Norges bilpark benyttes i alt for liten grad, bilene står oftere stille enn de kjøres og det er derfor god kapasitet til økt bruk per bil.

Med mobilpunkter ønsker Bergen kommune å gjøre de smarte, miljøvennlige transportformene synligere og mer tilgjengelige for innbyggerne. Det skal være enkelt å gjøre miljøvennlige transportvalg i Bergen. De fleste som bor i en by og ikke er avhengig av bil hver dag, kan få dekket transportbehovet sitt med å gå, sykle, ta buss og bane — og ha tilgang på bil når det trengs. Skal en hverdag uten egen bil gå rundt, må imidlertid de fleste av oss bruke flere ulike transportformer, og de må henge sammen. Mobilpunkter er en viktig brikke i dette puslespillet. Eksempler på tilbud på et mobilpunkt: reserverte plasser til bildelingsbiler, offentlige ladestasjoner, sykkelparkering, bysykler og samkjøringsholdeplass. Mobilpunkter bidrar til den fysiske sammenkoblingen av transporttilbud som er helt nødvendig for å lykkes med MaaS (Mobility as a Service) som et troverdig alternativ til privatbilen.

Målet er å bidra både til et grønt drivstoffskifte og et grønt skifte i transportvaner. Et resultat av satsingen er at elbiler nå fungerer mye bedre i bildeling. Faste plasser med semihurtig lading sørger for at bilene er raskt klare til neste bruker. Bildeleringen har mangedoblet antallet elbiler i bilparken, og elbilene er nå veldig populære blant medlemmene. Dette bidrar til konkrete utslippsreduksjoner i tillegg til effektene av endrede transportvaner.

Hva kan andre kommuner lære?

Bildeling er et genialt konsept som fungerer helt utmerket uten offentlige subsidier, men med litt tilrettelegging fra det offentlige kan tilbudet bli mer kjent og allment akseptert. Bildeling kan også fungere godt i mindre byer og tettsteder, og konseptet med mobilpunkter kan derfor eksporteres til et stort antall kommuner i Norge.

Konseptet mobilpunkter har allerede vist sin overføringsverdi ved at en rekke byer i Europa nå adopterer konseptet og tilpasser det ulike lokale forhold, blant annet flere steder i Flandern i Belgia, i Nederland og i Storbritannia. I Norge har Oslo, Stavanger og Trondheim nå gjort vedtak om å opprette plasser for bildeling, og er nå i gang med å utforme sine ordninger.

Bærum kommune har sammen med Ruter og Stabæk fotball etablert en henteordning som omfatter transport av de yngste barna til aktivitet som pågår etter skolen, mens foresatte fremdeles er på jobb. Henteordningen innebærer samkjøring i minibuss som bidrar til færre biler på veiene i rushtiden og gjør hverdagen enklere for foreldrene. Hver dag blir barna transportert med Ruters grønne minibusser fra skole til trening, og etter trening blir de kjørt helt hjem. Ordningen omfatter 130 barn hver dag, mandag til torsdag. Barna er i alderen 7-10 år, og kommer fra 11 skoler. Ordningen startet 1. januar 2018 og skal vare ut 2019.

Pilotprosjektet handler om å teste fremtidens transportløsning. Henteordningen fungerer. Etter at ordningen kom i gang er det om lag 100 færre biler på Nadderud hver dag. Nå er det cirka fem biler som kommer og henter, og ikke over 100 slik det var før. Kjørerute for bussene utarbeides hver dag og håndterer at barn har delt bosted, med ulike turnuser. Reduksjonen i klimagass er i første omgang knyttet til færre biler. Effekten blir større når Ruter får byttet ut bussene fra karbonbasert til nullutslipp.

Hva kan andre kommuner lære?

Det er tiltak som dette som skal til for at vi skal nå klimamål. Andre kommuner og fylkeskommuner kan enkelt kopiere løsningen. For kommunen har prosjektet gitt en arena for samskapning med idretten, som allerede har resultert i en sykkelkampanje for ungdom.

Prosjektet illustrerer at det er ved å snakke sammen man finner de gode løsningene. Visjon og dialog bidrar til samskapning. En læring er også knyttet til måten denne ordningen ble introdusert på. Ved å dekke kostnaden kunne vi tilby løsningen til alle barna som allerede var påmeldt.

Det er etablert ladepunkt til elbil ved alle dei kommunale bygga og parkeringsområda. Etableringa av ladeinfrastruktur er ein føresetnad for utskifting av fossildrivne tenestebilar i kommunen. Det er også eit svært viktig tiltak for at tilsette og besøkjande skal kunne velje elbil framfor fossildrivne bilar. Prosjektet er politisk forankra i kommunen sitt investeringsprogram og i Handlingsplan for energi, miljø og klima 2018-2020, og målet er utskifting av fossildrivne bilar til elbilar.

Fjell kommune har om lag 100 køyretøy i drift, nokre arbeidsmaskinar, men dei fleste leaset gjennom rammeavtale for kommunen. Etter kvart som leasingperioden går ut, vert fossildrivne bilar bytta ut til elbilar. Målet er at nær alle tenestebilar i kommunen skal vera elbilar (med unntak av arbeidsmaskinar). CEMAsys har berekna at tiltaket vil gje reduserte utslipp tilsvarande 190-230 tCO2e per år (ved 80-100 % elektrisk bilpark), jf. Handlingsplan for energi, miljø og klima 2018-2020.

Kva kan andre kommunar lære?

Det har vore viktig for kommunen å tenkje heilskapleg, framfor at skular og institusjonar tek eigne initiativ og etablerer ulike løysingar. Prosjektet har involvert fleire avdelingar, og erfaringa visar at det er viktig å etablere felles forståing for gjennomføring og rapportering (tilskot, energirekneskap, økonomi, osv.) skal verte tydeleg. Ved forhandling av ny rammeavtale for leasing av tenestebilar bør pris for leasing av elbil vere eit viktig moment, for at tenestestadene skal velje elbil. Det må gi positive resultat både på klimarekneskapen og den økonomiske rekneskapen. Ein bør tåla auka investeringskostnader dersom det gir reduksjon i driftskostnader, energiforbruk og klimagassutslepp.

Hva kan andre kommuner lære? Halden kommune har utnyttet digital teknologi i kombinasjon med miljøvennlige transportmidler for å skape en effektiv og bærekraftig tjeneste for sine ansatte, innbyggere og besøkende i kommunen. Løsningen består av 20 elbiler som kommunen leier i tidsrommet 08-16, og 20 elsykler som kommunen eier, og som benyttes av kommunalt ansatte i arbeidstiden for jobbreiser. I tidsrom når kommunen ikke har behov for sine elbiler, det vil si etter kl. 16 på hverdager, i helger og ferier, er elbilene tilgjengelige for innbyggere og besøkende.

Mobilitetsløsningen til Halden skaper et helhetlig system for arbeidsreiser for ansatte i kommunen. Målet er å redusere bruk av private biler i arbeidstiden betraktelig. Elbiler og elsykler bookes gjennom en app-løsning. Alle elbiler og elsykler har dedikerte ladepunkter/ladestasjoner slik at rekkevidde og kapasitet skal ivaretas for brukerne. I neste fase av prosjektet skal det etableres ladepunkter for elbil i boligområder utenfor Halden sentrum, slik at også innbyggere i disse områdene får en reell mulighet til å benytte bilene. Resultatene av prosjektet har ført til reduksjon av klimagassutslipp fra transport, mer plass til bolig, næring og aktivitet i sentrum (fremfor parkeringsplasser) og økt kunnskap om klimaomstilling både blant innbyggere og ansatte.

Hva kan andre kommuner lære?

En erfaring Halden kommune har gjort, er at dette er et tverrfaglig prosjekt, og at er det viktig at kommunen har et team av ansatte som jobber på tvers av avdelinger, og koordinerer arbeidene. En ren «public» delingsmodell har vist seg å være vanskelig i forbindelse med inntjening. Ved at kommunene blir store leietakere av bilene vil det bidra til å sikre en grunnfinansiering slik at det private delingsmarkedet kan modnes over tid.

Hamar kommune jobber svært aktivt for å få sine ansatte til å benytte mer miljøvennlig transport i tjeneste. Dette inkluderer foreløpig cirka 50 elbiler, 11 elsykler, sykler og utlån av busskort. Målet er selvsagt å kutte i kommunens klimagassutslipp, men tanken er at dette også vil påvirke hva slags transportmidler som brukes av de ansatte på fritiden. Kommunen prøver også å gå foran som et godt eksempel for øvrige innbyggere og vise hvilke muligheter som finnes.

Hamar kommune har besluttet å bytte ut samtlige 161 fossile biler i den kommunale bilparken. I løpet av planperioden 2018-2021 skal alle biler og maskiner, forutsatt at det finnes gode alternativer i markedet, gå på fornybar energi. Elbilprosjektet inngår i en helhetlig satsning på miljøvennlig transport, som inkluderer bruk av elsykler og opprettelse av bilpooler. På sikt ønsker Hamar kommune å kunne leie ut elbiler til innbyggere på kveldstid og i helger.

Hva kan andre kommuner lære?

Hamar er en kommune med drøyt 30 000 mennesker og en mer «gjennomsnittlig» kommune enn mange av de store kommunene som profilerer seg på miljø. Prosjekter som gjennomføres her kan gjennomføres i mange norske kommuner. Vi har tett og urban bosetting i bykjernen, men veldig spredt bosetting i resten av kommunen. Vi må derfor satse på mange løsninger — langt fra alle har et kollektivtilbud og mange bor langt unna jobben. Vi har kalde og snørike vintre og bratte og dårlige veier. Hvis vi klarer oss med elbiler vil de fleste andre norske kommuner gjøre det også.

Heisen inne i fjellet har bundet Holmestrand sentrum og boligområdene oppe på «platået», som de lokale kaller det, sammen på en måte som har redusert klimagassutslipp og bedret folkehelsen. En «vertikalforbindelse» mellom byens handelssentrum nede ved fjorden og boligområdene oppe på fjellet. Holmestrand har mye pendling ut og inn, og de reisende med toget bruker heisen. Det samme gjør de som skal til byen — enten det er i rullestol, med sykkel eller på beina. De som bor på sykehjemmet like ved heishuset oppe på platået har plutselig fått muligheter til en bytur — uten at det kreves spesialtransport, og eiendomsutviklerne har gode dager fordi boligområder som tidligere lå en kronglete biltur unna sentrum, nå ligger i 5-10 minutters gangavstand.

Klimagassutslippene i Holmestrand har gått ned. Reduksjonen fra 2009 er betydelig — men vel så interessant er det at reduksjonen fra 2015 til 2017 også er tydelig. Dette framgår av Miljødirektoratets nye klimastatistikk for kommuner. I 2015 var utslippet fra vegtrafikk i Holmestrand 37 007 Co2 ekv — i 2017 var dette redusert til 31 603. Vegtrafikkens andel av de totale klimautslippene er redusert fra 46,9% i 2009 til 44,6% i 2017.

Hva kan andre kommuner lære?

En «heis» av denne typen passer ikke for alle kommuner, men det er mange andre kommuner som kan jobbe med å gjøre tilgangen til trafikknutepunktene enklere, for folk bruker kollektive løsninger hvis det legges opp til det. Det er også viktig å finne gode samarbeidsarenaer og å jobbe for å finne finansieringsløsninger sammen med andre. Heisen i fjellet ble en realitet fordi Holmestrand kommune gikk inn og tok en rolle i planlegging, eierskap og finansiering. Spleiselaget med BaneNOR og Vestfold fylkeskommune gjorde prosjektet mulig. Kommunen må ta en posisjon og en spille en aktiv rolle. Det er kommunen som kjenner «alle» — og det er i kommunen en har muligheter til å se helhet, både på kort og lang sikt.

Den fylkeskommunale kollektiveininga Skyss har lagt stor vekt på klima i anboda for ferje og buss dei siste åra. I 2016 gjennomførte Skyss anbodskonkurransar for alle dei 17 fylkesvegsambanda i fylket. I konkurransen vart det stilt krav til CO2-kutt på 55 % og energieffektivisering på 25 % (i høve 2016). Resultatet er 20 hybridelektriske ferjer som går på strøm i vanleg drift og biodiesel ved avvik.

I 2018 og 2019 gjennomfører Skyss anbodskonkurransar for dei fire store busskontraktane i Bergensområdet. Det er stilt minstekrav om elektrifisering av om lag 75 prosent av bussdrifta i kontraktområdet Bergen sentrum, som i dag har ca. 112 bussar. Det omfattar køyreleidning for trolleybatteribussar og naudsynt ladeinfrastruktur på depot til om lag 80 batteribussar. I kontraktområdet Bergen nord (i dag om lag 115 bussar) vert det satsa på biogass.

Dei andre bussane i Bergensområdet (i dag kring 290 bussar) skal nytte fornybar energi i løpet av 2019 og 2020. Fylkeskommunen stiller krav om at biodrivstoff er palmeoljefritt og berekraftsertifisert. Det er politisk vedteke å elektrifisere bybåtsambandet mellom Bergen og Askøy.

Hva kan andre kommuner lære?

Gjennom den tidlege utrullinga av eit stort tal elektriske ferjer og elektriske bussar er Hordaland fylkeskommune ein føregangskommune med omsyn til ambisjonsnivå, konkurransemodell og kontraktsoppfølging for låg- og nullutslepps kollektivtransport. Innan buss er lading frå køyreleidning ein unik pilot i Noreg. For dei andre kollektivtrafikkselskapa i Noreg er det nyttig å sjå det tekniske, logistiske og økonomiske utfallet av Skyss sitt minstekrav til eit stort tal rutekilometer med elektrisk drift.

Sandefjord havn er heleid av Sandefjord kommune og ligger som en «indrefilet» i sentrum av byen. Siden 1960 har ulike rederier trafikkert havnen i fast rute. Rederienes økonomiske interesse i å få trafikkere den såkalte handelsruten mellom Norge og Sverige er sterke. Eftas overvåkingsorgan Efta Surveillance Authority (ESA) åpnet sak mot kommunen for mulig brudd på EØS-avtalens konkurranseregler, og høsten 2015 forpliktet kommunen seg til å fordele den vesentlige delen av seilingstidene på nytt. Den vanskelige oppgaven ble løst som et klimatiltak, da kommunen utformet en ny metode for fordeling av havnekapasitet: Attraktive seilingstider tildeltes rederier som var villige til å utvikle klimavennlige skip med lavest mulig utslipp av CO2, NOx og SOx.

Formålet med prosjektet har vært å underbygge NOx-avtalen, stimulere til ny innovasjon og grønnere skipsfart. I dag bidrar landstrøm til betydelig redusert klimagassutslipp. Av kommunens mål i klima- og energiplan om å redusere kommunens utslipp med 51 000 tonn CO2 ekvivalenter innen 2030 (40 % reduksjon) bidrar dette tiltaket med reduksjon av hele 9 800 tonn CO2, nær 20 % av reduksjonsmålet. I tillegg skal Color Line i løpet av 2019 sette inn verdens største plug-in hybridferge på ruten mellom Sandefjord og Strømstad, som skal lades ved Sandefjords nyelandstrømanlegg drevet på miljøvennlig strøm.

Hva kan andre kommuner lære?

Prosjektet viser at eiere av offentlig infrastruktur kan sikre seg betydelig handlingsrom og påvirkningsmulighet gjennom sine valg og handlinger, og at det fullt mulig å få til mye uten å etablere omfattende prosjektorganisasjoner.

Når det gjelder havner spesielt, viser jevnlige medieoppslag (f.eks. om Grenland havn, Oslo og Bergen havn) til hvilke miljømessige utfordringer norske havner og kommuner står overfor, og hvor vanskelig det kan oppleves for både små og store kommuner å skulle endre kurs og sette nye klimavennlige premisser. Prosessen i Sandefjord illustrerer på en god måte hvordan offentlig og privat virksomhet kan samhandle for å utvikle nye klimavennlige løsninger.