Jente på brygge

Energi, energistyring og energisparing

Mange kommuner satser stort på store og små tiltak for å produsere, styre og spare energi på mest mulig effektive måter. I denne kategorien finner vi alt fra Sirdal kommunes plan for å utnytte spillvarme fra en underjordisk kabel til Kristiansands landstrømanlegg for cruiseskip.

Her kan du lese utdrag fra alle de innsendte bidragene innen energi, energistyring og energisparing.

Tiltak

Fjell skole og flerbrukshall i Drammen består av til sammen 10 000 m2 lavenergibygg, med et solvarmesystem bestående av 1000 m2 solceller og 150 m2 solpaneler. Varmen fra solpanelene lagres direkte i en GeoTermos – et termisk energilager i fjellet. Om sommeren brukes strømmen fra solcellene til å drive en avansert varmepumpe som henter energi fra luft eller berg og lagrer energien på høy temperatur i GeoTermosen for bruk om vinteren. Både byggene og GeoTermosen er spesialdesignet for å fungere optimalt sammen.

Varmepumpene benytter det naturlige kjølemediet CO2 med GWP (Global Warming Potential) på 1. Tradisjonelle kjølemedier har cirka 2000 ganger større drivhuseffekt, altså GWP på 2000. Den unike GeoTermos-løsningen gjør at solenergi fra sommeren benyttes til oppvarming om vinteren, slik at all varmeenergi er basert på egenproduksjon. GeoTermosen benyttes også til kjøling, som bidrar til varmelagring ved at varme hentes ut av bygget og lader GeoTermosens randsone. GeoTermosen hindrer effekttopper på kalde dager når energien hentes direkte fra dette varmelagringsbatteriet. Varmt tappevann til flerbrukshallen produseres av en egen CO2 varmepumpe som er spesialdesignet for dette formålet.

Hva kan andre kommuner lære?

Det unike i dette prosjektet er at det ikke benyttes overskuddsvarme fra avfallsforbrenning eller tilsvarende, men kun egenprodusert energi, og løsningen kan derfor bygges overalt. GeoTermos-prinsippet, med det termiske batteriet i fjellet og bruk av egenprodusert energi, er en arealeffektiv løsning og derfor spesielt aktuelt for mange utbyggingsprosjekter i byer og tettsteder. Prosjektet er en del av forskningsprosjektet RockStore, som har stor deltagelse fra mange i forsknings- og universitetsmiljøer, samt NVE, Enova og industrien forøvrig. Erfaring, formidling og overføring av kunnskap til andre er en viktig del av RockStore.

Eid kommune har arbeidd målretta med energisparing og klimagassreduksjon heilt sidan 90-talet. Utbygginga av fjordvarmeanlegget på Nordfjordeid har vore den viktigaste satsinga. Formålet med prosjektet er å bidra til auka bruk av fornybar energi i Eid, samt oppnå positive ringverknader med eit tett samarbeid med næringslivet i Eid. Kundane nyttar anlegget til oppvarming ved hjelp av varmepumper og kjøling. Våren 2019 er i alt 57 varmepumper i drift. Frå desse vert det levert om lag 14,3 GWh varme pr år til offentlege bygg, næringsbygg og bustader — henta frå sjøen. Kommunen nyttar sjølv fjordvarme i alle sine bygg på Nordfjordeid. Med å vere eit godt føredøme for andre, vert også andre byggeigarar påverka og gjer grep for å gå over til miljøvennleg oppvarming og kjøling.

I samband med bygging av distribusjonsnett, har Eid kommune samordna prosjektet med bygging av ny gangveg og andre typar infrastruktur som rørnett for vatn, avløp, overflatevatn samt høgspentkablar og breibandfiber. På denne måten har ein oppnådd god samfunnsøkonomi ved gjennomføring av prosjektet. Vi har også redusert behovet for etablering av overføringsnett til kommunesenteret.

Kva kan andre kommunar lære?

Vi opplever at det i dag er eit stort gap mellom dei største byane og distrikts-Noreg i klimaambisjonar og konkrete mål for klimaarbeidet. Mykje av den nasjonale politikken (verkemidla) er spissa inn mot dei største byane. Gjennom fjordvarmesatsinga og grønn finansforvaltning (der Eid også har vært en kommune helt i front) har vi synt at også små kommunar kan vere vegvisarar i klimaarbeidet. Det avgjerande er langsiktige strategiar, politiske ambisjonar og godt lokalt samarbeid.

God forankring i planverk og overordna styringsdokument har vore avgjerande i kommunen si klimasatsing. Fjordvarmeprosjektet viser korleis ein ved samarbeid mellom kommune og lokalsamfunn kan få gjennomført utbygging av miljøvennleg energi, til nytte for lokalsamfunn og miljø. Det er både praktisk mogleg, god klimapolitikk og finansielt lønnsomt å bygge ut fjordvarmeanlegg langt fleire stader langs heile kysten av Noreg med tilgang til rimeleg fjordkjøling.

 

Hvaler kommune har installert smarte vannmålere i alle boliger i kommunen og etablert et smartgrid for vann. Vannmålerne kommuniserer med strømmålerne, og gir kommunen og nettselskapet timesverdier på både strøm og vann. I tillegg har kommunen installert vannmålere på de kommunale pumpestasjonene, og slik redusert avløpsmengde og energibruk. Prosjektet har ført til større vannbevissthet blant innbyggerne.

Hvaler er en øy- og hyttekommune med mye turisme, og tiltaket gjør at pumping og energibruk kan tilpasses etter behov. Kommunen har innhentet informasjon som tilsier at det til enhver tid er vannlekkasje på 2-3% av forbrukspunktene, med en gjennomsnittlig lekkasje på 10 liter i timen. Med mer informasjon om vannforbruket, kan Hvaler nå redusere dette med 75%. Det vil gi et årlig senket vannforbruk på Hvaler på 6-9 millioner liter vann, som utgjør et typisk årlig forbruk for 50 boenheter i kommunen. Dette vil senke kommunens energibruk knyttet til pumpehusene, redusere tappevann og returvann, gi senket kostnad til rensing av vann og ikke minst mulighet for å stoppe lekkasjer som kunne ført til skader.

Hva kan andre kommuner lære?

Kommunen vil bedre kunne drifte og vedlikeholde vannettet og redusere laster i energinettet ved et slikt tiltak. Alle elementer vi har utviklet vil ha en klar overføringsverdi til alle norske kommuner. I tillegg til klimaperspektivet finnes det flere andre driftsfordeler for kommune, innbyggere og næringsliv. Akkumulerer vi alle effektene, herunder fordelene knyttet til miljø, energi og økonomi, ser vi en av de store lansdekkene ideer per dags dato. Disse ideene deler vi med alle som vil gjøre det samme i sin kommune.

I 2018 ble Europas største landstrømanlegg og Norges første for cruiseskip åpnet i Kristiansand. Anlegget er et EU-medfinansiert innovasjons- og demonstrasjonsprosjekt som gjør at selv de største cruiseskipene kan slå av motoren i havn og ta i bruk elektrisk kraft i stedet. Kristiansand var først ute i Norge med landstrøm til fergene i 2014, og det er senere investert i flere mindre anlegg som forsyner både offshorerigger og skip til kai.

Det spesielle med det nye anlegget er at det kan håndtere cruisemarkedet med riktig spenning og frekvens, samt nok strøm til å slå skipets motorer helt av. Det har ført til reduksjon i klimagassutslipp og positiv effekt på luftkvaliteten i byen.

Hva kan andre kommuner lære?

Prosjektet har vist at kostnadene for landstrøm til cruiseskip er langt lavere enn hva som fremgår av tidligere utredninger i norske havner. Denne typen anlegg er et godt forbilde for de andre store cruisehavnene langs kysten.

Teknologien er utprøvd gjennom prosjektet, og resultatene er gode. Kunnskap og erfaringer fra dette pilotprosjektet deles med andre havner og kommuner gjennom samlinger, konferanser og media.

På Ertsmyra i Sirdal kommune bygger Statnett en gigantisk transformatorstasjon som skal ta imot kraften fra den nye kabelen fra Tyskland på 1400 MW. Under konsesjonsprosessen fikk Sirdal kommune gjennomslag for at det skulle tilrettelegges for uttak av spillvarme, en ressurs det i utgangspunktet ikke var lagt noen planer for. I samarbeid med Statnett og Norsk Ørret, som skal bruke varmen i forbindelse med oppdrett av ørretyngel, har kommunen søkt og fått innvilget støtte fra Enova til prosjektet. Målet er å kunne utnytte mellom 25-40 GWh til fiskeoppdrett og annen virksomhet som trenger varme.

Energien fra spillvarmen, som ellers ikke ville ha blitt brukt, tilsvarer energibehovet til omlag 2000 husholdninger. Gjennom etablering av et fjernvarmeanlegg, åpnes det også opp for leveranser til andre aktører i nærheten. Kommunen undersøker mulighetene for å ta i bruk varmen i kommunale bygg og anlegg.

Hva kan andre kommuner lære?

Den største overføringsverdien til andre kommuner, er å følge med når større industri- og energianlegg planlegges, slik at en gjennom dialog med aktører og myndigheter kan sørge for løsninger som samlet sett er best mulig for samfunnet. I mange tilfeller er det mulig å legge til rette for gode klimavennlige løsninger.

Stavanger kommune ønsket å skifte ut sin energisentral fra 1970, som benyttet seg av naturgass og elektrokjele. I denne prosessen utfordret de seg selv til å finne andre lokale fornybare energikilder for å produsere varme og kjøling til tre sentrale administrasjonsbygg og en svømmehall. Byggene har et samlet areal på 19 600 m2. Kommunen bestemte seg, som de første i Norge, for å bruke varmepumpeteknologi og avløpsvann fra en fire kilometer lang avløpstunnel. Biogass produsert fra samme avløpstunnel vil benyttes som spisslast på ekstra kalde dager.

I tillegg har kommunen installert et system for gjenvinning av gråvann fra dusjer, og cirka 200 m2 solkollektorer på taket av svømmehallbygget. Totalt er det en produksjon av cirka 250 000 kWh/år fra disse systemene, som benyttes til forvarming av tappevann og til oppvarming av svømmebasseng, i tillegg til 390 000 kWh/år fra biogass. Energiproduksjonen fra varmepumpene er på 1 650 000 kWh i året.

Den nye energisentralen skal altså produsere 2 300 000 kWh i året, med et årlig klimagassutslipp på 65 tonn CO2. Det er en reduksjon på nesten 90% sammenlignet med utslippet fra den gamle energisentralen. Den nye energisentralen er også helautomatisert og fjernstyres fra kommunens driftssentral. Energimålere for alle bygg er installert for å måle energiproduksjon og klimagassutslipp.

Hva kan andre kommuner lære?

I Norge har vi mer fornybar energi i form av vannkraft enn andre europeiske land har tilgang på. Stavanger kommune ønsker å utfordre seg selv ved å bruke andre lokale fornybare energikilder, og samtidig inspirere andre byer til å vurdere avløpsvann og kloakk som fornybar energi- og varmekilde til sine bygg. Kommunens energisentral er basert på en 100% lokal fornybar energikilde, og er Stavanger kommunes leveranse i det internasjonale EU-prosjektet Triangulum, hvor målet er å demonstrere innovative bærekraftige løsninger som kan kopieres og gjenbrukes i hele Europa. Avløpsvann er en ressurs alle byer har, og Stavangers løsning kan derfor kopieres og implementeres.

Vestby kommune har installert både sentral driftskontroll (SD), og energioppfølgingssystemet Green Tracker i de 135 byggene kommunen drifter og vedlikeholder. SD-anlegget leser av og kontrollerer varmesystem, ventilasjon, kjøling og andre komponenter i byggene. Dette gjør det enkelt å få oversikt og å sørge for at alle elementene jobber best mulig sammen. Ved hjelp av SD-anlegget styres energi og ventilasjon på forhånd, for eksempel ved å bestemme hva verdiene skal være i helger og kvelder når byggene ikke er i bruk.

Green Tracker er et moderne og brukervennlig energioppfølgingssystem som kartlegger energiforbruket, og sørger for smartere og mer miljøvennlig drift. Ved hjelp av disse systemene kan kommunen blant annet sammenlikne energibruken med tilsvarende bygg og se på energiforbruket for hvert bygg over tid, for eksempel fra år til år.

Hva kan andre kommuner lære?

Green Tracker gir kommunen kontroll på energibruken på en bedre måte enn ved bare SD-anlegg, og det er rimeligere enn ved å kun benytte SD-anlegg. Green Tracker har også gjort det enklere å sette opp neste års energibudsjett, og avdekker «energityver» raskere. Slik oppnår man bedre kontroll over energiforbruket, lavere energikostnader og energisparing.