Hus på landet

Bygg og anlegg

Bygninger er en av de største kildene til klimagassutslipp i verden, derfor er det viktig at så mange kommuner har fokus på klimavennlig bygging. Flere bidrag dreier seg om såkalte passivhus, hvor energibehovet er sterkt redusert. Andre om plusshus, som er konstruert slik at de i løpet av sin levetid produserer mer energi enn det som går med til å produsere materialer, bygge, drifte og til slutt rive dem. Noen kommuner satser på smarthusløsninger og helt eller delvis fossilfrie byggeplasser.

Tiltak

Fjell kommune har i 2018/19 bygd eit bufellesskap med tilhøyrande fellesareal for menneske med nedsett funksjonsevne.

Lyngheia bufellesskap er bygd som passivhus etter NS3701:2012, med solcelleanlegg på taket. I standarden vert det sett krav til høgste varmetapstal, oppvarmingsbehov og energibehov til belysning. Energibruk til kjøling er ikkje tillate for gitt klima (mildt/kystnært), og det er derfor ikkje kjøling i bygget. Inneklimaet vert ivareteke med utvendig solskjerming, og eventuell lufting med vindauge på varme dagar. I tillegg er det ein heil del krav knytt til U-verdiar for vindauge og dører, temperaturverknadsgrad, varmegjenvinnar, lekkasjetal, kuldebroverdi og energibehov for belysning.

Kva kan andre kommunar lære?

Fjell kommunes erfaringar med bygg med passivhusstandard og solcellepanel, og drifta av desse, kan delast med andre kommunar. Bygget har òg fått installert eit energioppfølgingssystem for a kunne sjå, og få erfaringar med, korleis dei berekna verdiane stemmer med faktiske forhold i området og på bygget. Energioppfølgingssystemet hentar ut verdiar for energibehov frå minusmålarar knytt til belysning, oppvarming, varmtvatn, solceller, m.m. Desse tala kan delast med andre kommunar og rådgjevarar, for å gje betre grunnlag for val av denne typen bygg og
installasjonar for andre kommunar og byggherrar.

Øygarden lokalmedisinske senter blei teke i bruk frå 1. kvartal 2019. Bygget er på om lag 9300 m2 BTA og har energimerke B. Det er lagt stor vekt på universell utforming av bygget, både utvendig og innvendig. Varmeforsyninga til bygget er basert på reversibel varmepumpe/kjølemaskin med el-kjel som skal ta spisslast. Det er bora 18 grunnvassbrunnar på 200 meters djupne, som varmepumpa er kopla mot. Varmeanlegget er dimensjonert for å dekke oppvarming av alle rom, utvendig snøsmelting rundt inngangar og for varming av ventilasjonsanlegg. Det er montert radiatorar/konvektorar i dei aller fleste rom med varmebehov. I tillegg er det lagd ned vassrøyr i inngangsparti i bygget. Varmepådrag til kvart rom styrast via SD-anlegg, med moglegheit for individuell regulering. Energisentral er plassert i teknisk rom i kjellaretasje. Sentralen er bygga med varmepumpe, overoppheitingsvekslar mot beredarsystem og vekslar mot kjøleanlegget. Elkjel er montert som spisslast og eventuelt ved behov for romoppvarming utover kondensatorvarme ved sommardrift. Anlegget distribuerar varmtvatn frå system 320.002 og til radiatorkurs, ventilasjonskurs, golvvarme og snøsmelting/gatevarme. Varmeanlegget styrast med eigenautomatikk. Signal om modusskifte, start/stopp og naudstopp vert motteken frå SD-anlegget. Lyskjelder er LED i heile bygget. Det er installert ti ladestasjonar for elbilar i garasjeanlegget.

Kva kan andre kommunar lære?

Sjølve planleggings- og gjennomføringsmodellen for Øygarden lokalmedisinske senter har vore særs tilfredsstillande, med involvering frå fleire sektorar. Det har vore lagt opp til sterk brukarmedverknad både på skisseplannivå, og i detalj planleggingsfasen. Byggefasen er gjennomført etter ein totalentreprisemodell, og det har ikkje vore eit hinder for brukarmedverknad i denne fasen. Totalt sett har det gitt prosjektet betre løysningar ved at menneske som er nærmare bruken av eit ferdig bygg enn dei som planlegg og byggar, veit meir om korleis tenesta i bygget skal fungere. Her har òg driftspersonell vore aktivt inne ved vurdering av bygningsmessige og tekniske løysingar. Bygget er det mest teknisk kompliserte bygget Fjell kommune har gjennomført, og her er det mange løysingar som andre kan dra nytte av.

Hurum helsehus, Norges første plusshus sykehjem, vil bli ferdigstilt i 2021. Følgende energi- og miljøkrav er satt for det nye sykehjemmet: prosjektet skal sertifiseres som BREEAM Excellent; plusshusstandard etter FutureBuilts plusshusdefinisjon; bygget skal ikke generere mer enn 25 kg avfall pr m2 BRA; bygget skal ha en kildesorteringsgrad på 85%; prosjektet skal fremme gjenbruk av materialer og prioritere bruk av miljømerkede og resirkulerbare materialer. Som et BREEAM Excellent-bygg er det allerede lagt strenge rammer for klimagassutslipp. Dette er en miljøsertifisering som sørger for at hele bygget oppnår en grønn miljøprofil, ikke bare enkelte områder. Et plusshus forutsetter at bygget har lavest mulig energibehov og høyest mulig egenprodusert energi. Siden all energibruk er lokalt produsert og helt fornybar, er utslippet for bygget i drift faktisk negativt over byggets
livsløp.

Hva kan andre kommuner lære?

Det er økende behov for nye sykehjem i hele Norge. Helsehuset er et godt eksempel på et bærekraftig sykehjem som ivaretar de tre hovedpilarene for FNs bærekraftsmål: sosial, miljø og økonomi. Kommunen ønsker å dele erfaringene fra prosjektet på en aktiv måte gjennom nettsider, befaringer, kontakt med nabokommuner og via fagseminarer. Kommunen deltar aktivt på mange fagarenaer, blant annet FutureBuilt. Dette er gode arenaer for å dele kunnskap med andre kommuner og fagmiljøer.

Skolen bygges som et plusshus i massivtre, med energiproduksjon fra solceller og energibrønner. Bygget vil i sin levetid produsere mer energi enn det som trengs for å lage materialene, drifte bygget i hele levetiden og avhende bygget. Varmen i bygget vil komme fra varmepumper som henter energi fra energibrønner i berget. Strømmen vil komme fra et solcelleanlegg på hele 300 kW. Bygget vil ha korttidslagre for energi i en batteribank på 50 kWt (skal bygges ut til 500kWt) og i et termisk lager på 8000 liter vann. For langtidslagring av energi vil skolen ha en egen elektrolysør på 20 kW som produserer hydrogen når det er overskudd av solenergi om sommeren.

Så vidt vi vet blir dette verdens største metallhydridlager på 2800 kWt, 84 kg hydrogen. Lageret er modulbasert og kan oppgraderes. Om vinteren vil en brenselscelle på 20 kW gjøre hydrogenet om til strøm og varme til skolen. For å styre energiflyten i dette mikrogridet utvikles det et optimaliseringssystem i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Det vil tas i bruk maskinlæring når anlegget blir satt i drift og denne vil ha som mål å forbedre optimaliseringssystemet ved å bruke store mengder driftsdata fra anlegget. Det vil også lages en digital tvilling av anlegget som studenter og forskere ved universitet kan bruke for å simulere forskjellige driftsscenarier for mikrogridet. Hensikten med pilotbygget er å vise at solenergi kan
lagres trygt i hydrogen for langtidslagring. Med slike lagre og styringssystemer kan strømnettet avlastes og dyre utbygginger av nettet unngås.

Hva kan andre kommuner lære?

Innføringen av hydrogen som energibærer er en helt nødvendig prosess for å kunne fjerne seg fra fossile energikilder. Å vise at dette kan gjøres som en integrert del av et bygg i samspill med solenergi er et viktig skritt på veien. Når prosjektet står ferdig vil erfaringer fritt deles med alle interesserte kommuner i Norge og utlandet. Det vil også være mulig å komme på befaringer for å lære
mer om anlegget. All data fra bygget vil være tilgjengelig for undervisningsformål i Kongsbergskolen og kan også gjøres tilgjengelig på internett.

Orkdal kommune bygger et folkehelsesenter for å fremme helse og velvære. Bygget skal være klimapositivt. Tiltakene kan deles inn i fire hovedkategorier: Reduksjon i utslipp tilknyttet produksjon av bygget, hvor materialproduksjon og transport har hatt høy fokus. Energieffektivisering, med tekniske tiltak for ventilasjon, mengderegulerte pumpesystemer, energieffektiv belysning, vegger i badet i betong som gir termisk akkumulering og lagring av varme. Utnyttelse av spillvarme fra det lokale silisiumverket, med et termisk batteri som kan lagre nok varme til å drive badeanlegget en uke uten at det tilføres varme utenfra.

Alt er optimalisert for maksimal utnyttelse av gratis spillvarme, minimalt elforbruk, effektutjevning og maksimal lokal utnyttelse av solkraft, ombygging av energisentralen i eksisterende bygg (Orklahallen), så det kan forsynes med gratis spillvarme.

I tillegg etableres et fleksibelt likestrøms mikronett med smart styring. Nettet er tilrettelagt for enkel tilkobling av nye solkraftanlegg og fremtidig ladeinfrastruktur for bil og buss, som nå er under planlegging. Når solkraften overstiger behovet til drift av bygg og lading av biler og busser, bufres overskuddet primært inn på det elektriske batteriet, sekundært inn på det termiske batteriet (via varmepumpe). Smart laststyring av elbillading vil redusere ladeeffekten med cirka 200 kW, og kunder med høyest behov kan bli prioritert. Prosjektet vil bane vei for alle prosjekt der lading av batteri og/eller solkraftproduksjon inngår.

Hva kan andre kommuner lære?

Forskningssenteret ZEN (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities) skal benytte Orkdal-prosjektet som forskningscase. Hovedideen bak ZEN er nettopp å flytte fokuset vekk fra enkeltbygninger til hele nabolag når man skal utforme morgendagens energieffektive og klimavennlige bygninger og områder, og forskningen har resultert i praktiske løsninger som kan forstås både av forbrukere, politikere og teknikere.

For å realisere Oslo kommunes ambisjoner om å redusere klimagassutslippene med 95% innen 2030 må det stilles krav til utslippskutt i alle sektorer. Bymiljøetaten har i klimabudsjettet for 2019 fått utfordringen: «Et pilotprosjekt for Norges første utslippsfrie anleggsplass vil bli gjennomført i Olav Vs gate». Da denne bestillingen ble skrevet hadde importørene vist fram de første elektriske gravemaskinene, ombygd til batteridrift eller kabeldrift i Norge. Men ingen hadde gjennomført verken et byggeprosjekt eller anleggsprosjekt uten bruk av dieseldrevne maskiner.

Bransjen har lite erfaring med strøm, noe som skaper usikkerhet for entreprenøren. For å redusere denne usikkerheten har Bymiljøetaten valgt å ta ansvar for etablering av byggestrøm og vil ta strømregningen direkte.

Hva kan andre kommuner lære?

Elektrifisering er fullt mulig, og med utslippsfrie anleggsplasser får vi også fjernet lokale utslipp av NOx, svevestøv og støy. Bransjen er enig om at bygge- og anleggsplasser må bli utslippsfrie dersom vi skal nå klimamålene. Tiltaket bruker offentlig innkjøpsmakt til å starte en nødvendig endring i bygge- og anleggsbransjen.

Overhalla har gjennom en årrekke hatt høye ambisjoner og positiv utvikling i retning av stadig mer miljøvennlige bygg. Etter kommunens klima- og miljøplan skal kommunale nybygg ha oppvarmingskarakter mørk grønn og energikarakter A, og alltid ligge foran teknisk forskrift.

Det har også vært satset mye på miljøheving av eksisterende bygg. Kommunen har hatt en aktiv periode med mange nye byggeprosjekt som illustrerer utviklingen. Ny stor barnehage ble åpnet i 2011, bygget som passivhus, en av landets aller første barnehager i den standarden.

I 2012-13 ferdigstiltes et kommunalt bygg med seks leiligheter som var et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU). Selve forskningen og utviklingen, som var finansiert av Innovasjon Norge, gikk ut på å oppnå passivhus bl.a. med innovative løsninger for isolasjon og med industriell produksjon. I 2016 åpnet ny skole bl.a. med satsing på solenergi. Den var da landets største solcelleanlegg på skoletak, og første kunde som fikk avtale med NTE om å selge overskuddsstrøm inn på strømnettet. I 2017 åpnet en ny stor barnehage, nå i tilnærmet nullenergistandard og svanemerket, som først i Norge.

Hva kan andre kommuner lære?

Det nevnte OFU-prosjektet bidro til å utvikle og forberede lokale bedrifter til å møte et marked som stiller stadig strengere miljøkrav – og som en av bedriftslederne sa senere: Hadde det ikke vært for dette prosjektet hadde de ikke vunnet de åpne anbudskonkurransene de vant i etterkant, der det var stilt strenge miljøkrav. Leverandøren av barneskolen har opplyst at dette bygget bidro til en positiv bølge med overføringsverdi til andre kommuner, ved at de brukte tilsvarende løsninger i anbudskonkurranser de senere vant. Dermed finnes det nå flere lignende skolebygg rundt om i landet.

Sydskogen skole er den første skolen i Norden som har fått Svanemerket. Den har hatt følgende miljømål: Svanemerking, 30 prosent reduksjon av klimagassutslipp fra materialer i forhold til et referansebygg (stål- og betongbygg), oppføring i massivtre, 80 prosent fossilfri anleggsplass, passivhusstandard i henhold til NS 3701. Svanemerket som sertifiseringsordning stiller krav til byggeprosessen og til alle materialene som brukes i bygget. Ordningen har streng kontroll av byggematerialene, og sikrer at det finnes minimalt med skadelige kjemikalier i bygget. Den sikrer at innemiljøet på Sydskogen skole vil bli godt ivaretatt ved å blant annet stille krav til akustikk og dagslysforhold. Et svanemerket bygg er også mer energieffektivt enn de tekniske forskriftene krever. Sydskogen skole er et svært miljøambisiøst prosjekt, og er derfor listet som et referanseprosjekt på Svanemerkets hjemmesider.

Hva kan andre kommuner lære?

En klimagassreduksjon på over 30 prosent er vanskelig å oppnå med mindre prosjektet er et rehabiliteringsprosjekt, og mange av bygningsdelene og materialene dermed kan gjenbrukes. Kun nybygg bygget i massivtre vil kunne oppnå denne reduksjonen. For å oppnå den høye fossilfrie andelen har de satset på bruk av elektriske maskiner. Tårnkranene er kjørt på el, og en av underentreprenørene gikk til innkjøp av en elektrisk hjullaster som har vært en viktig ressurs på byggeplassen.

Stjørdal kommune har høye ambisjoner med hensyn til miljø- og klimatiltak, og ønsker å gjennomføre fremtidige byggeprosjekter med lavest mulig klimafotavtrykk. Kommunen har for tiden to store byggeprosjekter gående: Helsehus i Stjørdal og ny Hegra barneskole. Begge prosjektene hadde oppstart på byggeplass i april 2019.

For helsehuset er det beregnet 30% reduksjon i klimagassutslipp for materialer og energi. Ambisjon om å ha et vesentlig redusert energiforbruk i forhold til dagens forskrifter (TEK17). Energi for oppvarming leveres fra fjernvarmeanlegg, og et solcelleanlegg skal dekke deler av øvrig energibehov. All solenergi kan brukes i bygget. Klimanøytral byggeplass. Det etableres et anlegg for gjenvinning av regnvann fra tak for bruk i WCsisterner og forsyning til vanningsanlegget i klimatiserte
uteoppholdsrom for pasientene.

Ny barneskole i Hegra bygges for 231 elever. Det skal være et skolebygg som skal stå i flere generasjoner og ha tilstrekkelig fleksible planløsninger for å ivareta krav i både gjeldende og fremtidige pedagogiske retningslinjer. Prosjektert areal er cirka 4.300 m2, og inkluderer gymsal og amfi-/foajeområde med «grendehusfunksjoner». Det
legges vekt på universell utforming i prosjektet. Klima-/miljømål: reduksjon av klimagassutslipp med 40%, utstrakt bruk av fornybare energikilder (bergvarme og
solceller), passivhusstandard, energimerke A, BREEAM sertifisering «Very good». Klimanøytral byggeplass.

Hva kan andre kommuner lære?

Prosjektene gjennomføres i en «samspillsmodell», hvor det har vært en bevisst holdning til innovasjon og nytenking helt fra anskaffelsesprosessen til prosjektutvikling og videre detaljering helt fram til bygging. Denne modellen antas å ha vært viktig for å få etablert gode kreative prosesser i prosjektutviklingen, noe som anses som helt nødvendig for å identifisere hvilke muligheter som finnes i ethvert prosjekt. Modellen er lett overførbar til andre, både offentlige og private byggherrer.