Markedsrapporter fra KLP Banken

Høy inflasjon og forventninger til kraftige renteøkninger globalt dominerer overskriftene for tiden. Flere land er allerede i gang med renteøkningene, slik som Norge, mens andre land varsler kraftige økninger framover. Prisene, spesielt på råvarer, var allerede på vei opp under pandemien, men er blitt kraftig forsterket av krigen i Ukraina.

Norsk økonomi ser ut til å ha lagt bak seg effektene av pandemien. Aktiviteten har tatt seg opp og Norges Bank er godt i gang med renteøkningene. Norges Banks rentebane tilsier en styringsrente på 2,5 prosent ved inngangen til 2024.

Norsk økonomi

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg betraktelig opp de siste månedene etter at smitteverntiltakene ble fjernet i vinter. Restriksjonene som ble innført i desember på grunn av økning i omikronsmitte gav et fall i aktiviteten, men etter de siste restriksjonene ble fjernet i februar har veksten tatt seg opp og fastlands-BNP steg hele 1 prosent i mars. Nivået på fastlands-BNP er nå tilbake på nivået før restriksjonene i desember. Krigen i Ukraina skaper fortsatt usikkerhet om den økonomiske utviklingen, men det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter.

BNP for fastlands-Norge:

Norges Bank er i gang med renteøkningene og siden september i fjor er styringsrenten satt opp tre ganger til 0,75 prosent. Temaet som stjeler overskriftene både hjemme og globalt er den kraftige økningen i inflasjonen. Den ligger langt over inflasjonsmålet i mange land. Oppgangen er bredt basert, den slår inn i store deler av økonomiene, noe som gjør at sentralbankene ikke kan ignorere den. Ikke siden 1988, med et lite unntak under finanskrisen i 2009, har inflasjonen vært høyere i Norge. Totalinflasjonen var 5,4 prosent i april mens kjerneinflasjonen var 2,6 prosent. Det langsiktige styringsmålet for Norges Bank er en kjerneinflasjon nær 2 prosent. Det er særlig prisene på strøm som trekker totalinflasjonen høyere, med en økning på 14 prosent fra mars til april. Hadde det ikke vært for strømstøtteordningen ville, ifølge SSB, inflasjonen vært 1,8 prosentpoeng høyere.

Sentralbankenes svar på inflasjonsøkningen er å sette opp styringsrentene. Det varsles kraftige renteøkninger framover. Samtidig hersker det stor usikkerhet rundt hvor mye økonomiene tåler av renteoppgang. På den ene side fremstår arbeidsmarkedene svært solide, med lav ledighet og et høyt antall ledige stillinger. På den annen side stiger, i alle fall på kort sikt, lønningene mindre enn prisene. Det innebærer nedgang i realinntektene og en betydelig svekkelse i forbrukertilliten.

Arbeidsmarkedet i Norge er sterkt og arbeidsledigheten har kommet ned på nivåene før pandemien. Ledighetsraten er nå nede på 1,9 prosent. Etterspørselen etter arbeidskraft fra bedriftene overgår tilgangen og det er stor mangel på arbeidskraft. Ifølge NAV mangler norske selskaper 70 000 arbeidstakere og det har aldri før vært registrert så mange ledige stillinger som nå. Mangelen er størst innen helse og omsorg (16 000) og innen bygg og anlegg (11 500). Knappheten vil trolig gi økt press på lønningene og er et argument for videre renteoppgang fra Norges Bank

Norske renter

Norges Banks rentebane indikerer at styringsrenten settes opp til 2,5 prosent innen utgangen av 2023. Det innebærer en renteøkning i kvartalet framover. Siden Norges Bank begynte å heve styringsrenten i september i fjor har 3 måneds NIBOR steget fra 0,52 til 1,27 prosent. Normalt følger 3 måned Nibor Norges Banks styringsrente med et påslag rundt 0,35 prosentpoeng, men den har siden i fjor høst ligget høyere i og med at den hensyntar neste renteøkning. Dagens Nibor hensyntar således også den forventede renteøkningen i juni.

Den kraftige inflasjonsøkningen har gitt et løft i langrentene (swaprentene) både internasjonalt og her hjemme. Bare siden årsskiftet har langrentene steget over ett prosentpoeng. Per nå ligger tre- og femårs swaprente omtrent på samme nivå som tiårsrenten, over 1,5 prosentpoeng over dagens Nibor. At treårsrenten ligger så mye høyere enn Niborrenten er en tydelig markedsforventning om at de korte rentene skal kraftig opp i løpet av kort tid.

Markedsrapport for mars 2022

Krigen i Ukraina er nå snart en måned gammel og gir store utslag. Først og fremst er dette en tragedie for Ukraina med store menneskelige lidelser. Slik situasjonen er stjeler krigen naturlig nok overskriftene, og økonomiske størrelser blir av mindre betydning. I denne rapporten ser vi på effektene i finans- og råvaremarkedene.
For Norges del nærmer vi oss rentemøte i Norges Bank, og mye tyder på at styringsrenten vil bli hevet på dette møtet. 

Markedsutslag

Krigen i Ukraina fortsetter og markedsutslagene er kraftige.  Usikkerheten er stor, og de kraftigste prisendringene ser vi i energimarkedene, men også aksje- og rentemarkedene har hatt betydelige bevegelser. 

Energiprisene har skutt ytterligere i været. Det er flere årsaker til dette. Det ene er arbeidet med gassrørledningen fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen (Nord Stream 2) som ble besluttet stoppet. Den skulle etter planen doble Russlands gasseksport til Europa. I tillegg medfører sanksjoner fra vestlige land mot å kjøpe olje fra Russland en ytterligere økning i energiprisene.  Naturgass med levering i Europa har hatt en åttedobling (!) av prisene det siste året og prisen på brent olje har nesten doblet seg i samme periode.  Når naturgass inngår i produksjon av kunstgjødsel vil det medføre dyrere matproduksjon. 

Det hører også med i bildet at Russland er verdens største eksportør av hvete. Samtidig er Ukraina verdens sjette største eksportør i verden og nest største eksportør i Europa. Så med sanksjoner mot Russland, og et Ukraina som har stoppet all eksport av råvarer, kan kornprisene virkelig stige. I sum forsterkes en allerede høy inflasjonsvekst på verdensbasis. Situasjonen kan endre seg, men mye tyder på at energiprisene sannsynligvis vil forbli høye i lang tid framover (se grafen Naturgass 1 år fram). 

Vi står nå i en situasjon som for mange land kan gi en kraftig økning i prisene i kombinasjon med svak vekst (stagflasjon). Stagflasjon er en vanskelig situasjon å håndtere, da høyt prispress normalt sett krever høyere renter mens svak vekst krever lavere renter. 

Sanksjonene mot Russland er innrettet for å ramme økonomien. Noen av sanksjonene går direkte mot økonomien, mens andre skal ramme ved å stenge dem ut fra det finansielle systemet. Sanksjonene regnes som svært kraftige og de ventes å ramme økonomien hardt. Det er ennå for tidlig å si hvor store effektene blir, men foreløpig ser vi en kraftig svekkelse av rubelen, et kraftig fall i det russiske aksjemarkedet og stor økning i renter på russisk statsgjeld. I tillegg er kredittratingen av russiske statsobligasjoner fra Fitch nedgradert til C eller «junk status».

Norsk økonomi

Situasjonen i Ukraina overskygger de økonomiske dataene her hjemme for tiden. Like fullt nærmer vi oss rentemøtet 24. mars, hvor Norges Bank har varslet at de mest sannsynlig vil heve styringsrenten. De ferskeste økonomiske tallene fra Norge underbygger dette. Prisene øker og mye taler for at det samme vil skje med lønnsnivået. Ferske tall viser at inflasjonen i Norge har løftet seg kraftig, dermed er en innstramning i pengepolitikken nødvendig for å holde kjerneinflasjonen nær målet over tid. De høye energiprisene driver totalinflasjonen kraftig opp på kort sikt, men det er foreløpig for tidlig å slå fast hvilke virkninger dette gir i det lange bildet.  

Norske renter

3 måned NIBOR har steget betydelig den siste tiden. Siden årsskiftet har den økt fra 0,95 prosent til 1,37 prosent, hvorav 0,27 prosentenheter av økningen har kommet etter utbruddet av krigen.  Forventningene om renteøkning fra Norges Bank denne måneden lå allerede i prisen ved årsskiftet, så storparten av økningen har andre årsaker. Noe har sammenheng med den strukturelle likviditeten i banksystemet, hvor vi er inne i en periode med mindre likviditet, mens en annen årsak er dårligere tilgang på likviditet i amerikanske dollar for bankene. Det skal ha sammenheng med sanksjonene mot russiske banker, som nå ikke kan plassere sin overskuddslikviditet i vestlige banker. 

Langrentene, som i stor grad påvirkes av internasjonale forhold, har hatt en berg-og-dalbaneutvikling hittil i år. Før krigsutbruddet bidro forventninger om høyere inflasjon til å trekke langrentene oppover, mens etter krigsutbruddet har rentene falt på usikkerhet og forventninger om lavere vekst.  Med EUs nylig varslede fond for bærekraftige investeringer har det igjen tatt langrentene oppover. 
For å sette tall på dette gikk vi inn i året med 10 års swaprente på 1,90 prosent mens i dag ligger vi på 2,35 prosent. Det var en midlertidig topp ved krigsutbruddet på 2,35 prosent før vi falt til 2,11 prosent den første uka i mars.

Kostnadsvekst for kommunene

Strøm- og energiprisene er rekordhøye. For kommunene, som er av Norges største eiere av formålsbygg, vil dette gi utfordringer. I tredje kvartal 2021 var strømprisen 204 prosent dyrere enn snittet de siste fire årene - fra rekordbillig i tredje kvartal 2020 til rekorddyrt i tilsvarende kvartal 2021.

Økte råvarepriser gir negativ påvirkning på allerede høye byggekostnader for kommunene. En prisvekst på 8,7 prosent i 2021 er 5,4 prosent over den oppjusterte kommunaldeflatoren for 2021 (3,3 prosent). Den kommunale deflatoren er en indeks som fanger opp pris- og lønnsveksten for kommunesektoren. Det ble i 2020 investert i formålsbygg for 28 milliarder kroner i kommunal sektor (KOSTRA), og en kostnadsvekst på 5,4 prosent utover deflator vil bety 1,5 milliarder kroner i ekstrakostnad for kommunene, gitt samme investeringsnivå i årene fremover. 

Kommunene må derfor i tidene fremover ta høyde for en betydelig kostnadsvekst. 

Markedsrapport for november 2021

Norges Bank er i gang med renteøkningene. Etter nesten halvannet år med nullrente ble styringsrenten økt til 0,25 prosent i september. Den norske økonomien er i ferd med å normaliseres, og det innebærer høyere renter. Norges Banks rentebane tilsier en styringsrente opp mot 1,75 prosent innen utgangen av 2024.

Norges Bank

Da pandemien brøt løs, responderte Norges Bank med å sette styringsrenten til null. Nå er utsiktene for norsk økonomi positive, aktiviteten har kommet markant opp og kapasitetsutnyttelsen nærmer seg et normalt nivå. Det er ikke lenger behov for nullrenter. Norges Bank sier neste økning mest sannsynlig blir i desember. De ønsker å gjennomføre gradvise økninger framfor kraftige hopp, de vil se hvordan økonomien responderer. Det er følgelig lite trolig at økningene blir mer enn 0,25 prosentpoeng av gangen, og det er også lite trolig med økninger utenfor hovedmøtene. Det ligger derfor an til renteøkninger i desember i år, i mars og juni neste år og deretter ytterligere to-tre økninger i 2022/2023.

Prognosene for norsk økonomi tilsier en økonomisk vekst neste år på 4,0 – 4,5 prosent og en registrert ledighet ned mot 2,2 prosent (Finansdepartementet og Norges Bank). Den underliggende inflasjonen er på lave 1,2 prosent, men hensyntatt avgifter og energipriser er totalinflasjonen godt over 3 prosent. Den underliggende inflasjonen vil trolig bli løftet av den økte aktiviteten og en stigende lønnsvekst, men styrking av kronen den siste tiden kan dempe prisoppgangen. En nedsiderisiko i økonomien vil fortsatt være usikkerhet knyttet til pandemien, med oppsving i smittetilfeller og sykehusinnleggelser.

Norske renter 

3 måneds NIBOR har steget betydelig de siste månedene. Siden bunnen i juni på 0,19 prosent er den nå oppe på 0,80 prosent. Normalt følger den Norges Banks styringsrente med et påslag rundt 0,35 prosentpoeng, men årsaken til dagens høye nivå er at den forventede renteøkningen i desember allerede er priset inn.

Langrentene påvirkes i stor grad av internasjonale forhold, og det er forventninger til inflasjonsutviklingen som for tiden er den viktigste enkeltfaktoren bak utviklingen. Vil de høye råvareprisene slå ut i varig høyere inflasjon, eller er de høye prisene et forbigående fenomen i forbindelse med gjenåpning av økonomiene? Det er ulike oppfatninger rundt dette, men undersøkelser viser at mange bedrifter planlegger å øke prisene sine. I tillegg rapporterer flere bedrifter utfordringer med å tiltrekke seg relevant arbeidskraft, som ventes å slå ut i lønnsveksten fremover. Det er en faktor som også kan bidra til økende inflasjon framover.

Oljepris og kronekurs 

Råvareprisene i verden er rekordhøye etter å ha nesten doblet seg fra bunnivået i mars 2020. Årsaken er at produsentene ikke greier å holde tritt med den høye etterspørselen, sammen med fraktproblemer. I tillegg sliter Europa med en energiskvis, med tilhørende rekordhøye kraftpriser.

Energiintensive bedrifter utsetter produksjon av enkelte produkter som følge av mangel på lønnsomhet. Det får konsekvenser videre nedover i verdikjedene, som i neste omgang kan bety høyere priser ut til forbrukerne.  

Olje- og gassprisene har doblet seg siden årsskiftet og det har vært en kraftig styrking av kronekursen. Vi blir nok en gang påminnet om kronas status som råvarevaluta. De høye energiprisene er hovedårsaken til den rekordhøye handelsbalansen i september.

De siste ukene har energiprisene falt noe tilbake og kronekursen er ned fra de sterkeste nivåene. Høyeste nivå på oljeprisen (Brent) i oktober var 85 dollar per fat, da ble EURNOK og USDNOK notert til henholdsvis 9,68 og 8,30. Nå når oljeprisen er 3 dollar lavere, er de tilsvarende valutakryssene 9,98 og 8,70.

Markedsrapport for april 2021

Norges Bank ser for seg at første renteheving kommer i andre halvår i år. Forsinkelser og usikkerhet rundt vaksineprogrammet kan imidlertid utsette renteøkningene, men det ventes at rentene før eller siden vil komme tilbake til nivåene før krisen.

Norges Bank

Norges Bank varslet i sin ferskeste renteprognose (rentebane) at første renteheving kommer i andre halvår i år. Det kan fortsatt komme negative overraskelser knyttet til vaksineringen, enten gjennom forsinkelser i utrullingen eller det kan komme varianter av viruset som er vanskelig å slå ned, men det ventes at rentene gradvis skal komme tilbake til nivåene før krisen.

Å holde rentene for lave for lenge vil kunne medføre en overoppheting av økonomien. Det er ikke en ønskelig situasjon, og det er noe Norges Bank fortløpende må ta stilling til i tiden framover. I løpet av prognoseperioden, som er til utløpet av 2024, anslår Norges Bank at styringsrenten skal økes 5 til 6 ganger. I figuren over viser den blå stiplete linjen rentebanen som ble offentliggjort i mars, mens den oransje linjen er fra desember i fjor. Vi ser at den ferskeste banen priser inn renteøkning både tidligere og noe kraftigere enn forrige bane.

Pengemarkedsrenten

3 måneds NIBOR, omtalt som pengemarkedsrenten, følger Norges Banks styringsrente med et påslag. Påslaget varierer over tid og avhenger blant annet av den strukturelle likviditeten i banksystemet. Siden årsskiftet har pengemarkedsrenten variert fra 0,54 prosent i januar til dagens 0,32 prosent. Dagens nivå er det laveste siden oktober i fjor. Norges Banks prognose for de neste månedene er et påslag på 0,35 prosentpoeng (Pengepolitisk rapport 18.mars 2021).

Den norske økonomien påvirkes av smittevernstiltakene. De ferskeste BNP-tallene viser at veksten i februar falt 0,5% sesongjustert. I januar var nedgangen 0,8 prosent mens desember hadde en økning på 0,8 prosent. I sum er veksten de siste månedene noe lavere enn Norges Bank hadde lagt til grunn. Fallet i januar og februar viser at aktiviteten i innenlandsøkonomien påvirkes av økte smittevernstiltak og nedstenginger, og det er liten tvil om at utviklingen i norsk økonomi er avhengig av når og hvordan tiltakene trekkes tilbake.

Oljepris og kronekurs

Oljeprisen har steget siden årsskiftet og ligger rundt 67 dollar per fat. Hovedårsak til prisoppgangen er eksisterende produksjonskutt fra OPEC, som gir underskudd i oljemarkedet til tross for lavere etterspørsel.

Oljeprisen er også en viktig årsak til at kronekursen har styrket seg den siste tiden, hvor kursen er under 10 kroner mot euro for første gang på siden januar i fjor. Av de vestlige valutaene er krona den valutaen som har styrket seg mest siden årsskiftet. I tillegg til stigende oljepris får kronekursen også medvind fra Norges Banks signaler om renteheving inneværende år.

Internasjonalt har økonomiene løftet seg etter det historiske tilbakefallet i vår. Gjenåpningen gav en positiv utvikling gjennom sommeren og inn i høsten, men i takt med at smitten på nytt øker, tiltar usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen. I USA og i flere europeiske land stiger smittetallene så kraftig at nye nedstengningstiltak kan bli aktuelt.  

I Norge har økonomien tatt seg betydelig opp de siste månedene, men stigende smittetall øker også her risikoen for at gjeninnhentingen vil ta tid. Ferske tall viser en månedlig vekst i fastlandsøkonomien på 0.6 prosent, som innebærer at aktivitetsnivået nå ligger 4 prosent under nivået i februar. Veksten sist måned er noe lavere enn Norges Bank hadde ventet, men neppe tilstrekkelig til at rentebanen blir nedjustert.  Første renteøkning fra sentralbanken ventes i andre halvår av 2022.

Arbeidsledighet 

Ledigheten fortsetter å falle og den registrerte ledigheten er nå nede i 3,7 prosent. Det er en nedgang fra 4,3 prosent i forrige måned, og ned fra 11 prosent fra det høyeste nivået i mai. Det er nå 105.000 personer helt ledige i Norge, og 198.000 personer inkludert permitterte og de på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledigheten regnes som et svært sentralt nøkkeltall da den gir en god indikasjon på gjeninnhentingen i økonomien.

Inflasjon 

Kjerneinflasjonen falt fra 3,7 prosent til 3,3 prosent sist måned. Da koronaen slo til i Europa i mars, fikk vi en kraftig kronesvekkelse som slo ut i dyrere importvarer. Det er hovedårsaken til den kraftige prisveksten det siste halve året.  Årsaken til at inflasjonen nå faller er først og fremst at prisveksten på de importerte varene avtar som følge av sterkere krone.

For Norges Bank er nok ikke utviklingen i inflasjonen overraskende, de har i sine prognoser lagt til grunn at prisveksten vil avta mot slutten av året slik at inflasjonen kommer ned mot målet på to prosent utover i 2021.

Rentemarkedet 

Styringsrenten i Norges Bank ble senket til null prosent i mai, det laveste nivået i historien. Pengemarkedsrenten, 3 måneds Nibor, har i store deler etterpå ligget i området 0,25 – 0,30 prosent. God tilførsel av likviditet fra Norges Bank har bidratt til å holde pengemarkedsrentene nær styringsrenten, som har stor betydning for bankenes prising av innskudd og utlån mot sine kunder. Første renteheving fra Norges Bank ventes i andre halvår 2022.

De lange rentene har fulgt utviklingen internasjonalt og ligger omtrent i samme område som for en måned siden.  Også disse ligger på historisk lave nivåer. Det er først og fremst vekst- og inflasjonsforventninger som påvirker de lange rentene.

Med et coronavirus som dominerer verden har vi opplevd særdeles kraftige bevegelser i finansmarkedet de siste to månedene. Frykt og usikkerhet har preget markedene, og vi må tilbake til Finanskrisen i 2008-2009 for å finne tilsvarende bevegelser. Økonomier har vært stengt og det er uklart hvor store økonomiske konsekvenser dette gir. Nå er vi over i en fase hvor økonomiene gradvis skal åpne igjen, en hårfin balanse mellom aktivitetsnivå og smitte som skal holdes under kontroll.

Da Norge ble stengt i mars kom Norges Bank raskt på banen med kutt i styringsrenten. Tre rentekutt på til sammen 1,50 prosentpoeng innenfor tre uker ble gjennomført, dermed endte Norge for første gang i historien opp med en styringsrente på null prosent.

Norges Bank begrunner rentekuttene med kraftig fall i aktiviteten i norsk økonomi. Videre fremhever de at våre handelspartnere rammes minst like mye, som igjen rammer våre eksportnæringer. Og som siste hovedpunkt kommenterer de at oljeprisen har falt mye den siste tiden.  Sentralbanken omtaler utsiktene framover med stor usikkerhet.

Sammen med rentekuttene tilfører Norges Bank ekstra likviditet til bankene gjennom såkalte F-lån. Dette er lån til bankene mot sikkerhet med løpetider opptil ett år. Den gode likviditeten har bidratt til å holde pengemarkedsrentene nær styringsrenten, og dermed unngått økningen i de korte rentene som gjerne inntreffer i urolige tider. Pengemarkedsrentene har stor betydning for bankenes prising av innskudd og utlån mot sine kunder.

Da uroen startet steg kredittpåslagene betydelig i obligasjonsmarkedet. Investorene trakk seg tilbake og likviditeten forsvant. Kommunene, som hadde store forfall i obligasjonsmarkedet i denne perioden, måtte betale betydelig høyere priser på nye lån i verdipapirmarkedet. Muligheten til å ta opp lange lån i det markedet var så å si fraværende. KLP øremerket derfor 5 milliarder kroner ekstra til utlån til kommunene i denne perioden.

Også lange renter har falt betydelig de siste par månedene. Mens de korte rentene i stor grad påvirkes av Norges Banks styringsrente, påvirkes langrentene (2 år og lengre) av internasjonale bevegelser. Her har bildet likt med andre land, med fallende langrenter i takt med de negative vekstutsiktene.

Sammen med nedstengning av økonomiene har det vært en voldsom økning i arbeidsledigheten. Her hjemme rapporterer NAV at totalt 390.000 personer er fortsatt helt eller delvis ledige, noe som utgjør om lag 14 prosent av arbeidsstyrken.

Aktiviteten ventes å ta seg opp etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned, men det vil trolig ta tid før man er tilbake på samme nivå som før pandemien.

Står vi foran en nedgang i norsk økonomi?

BNP-veksten avtok på slutten av fjoråret og bekrefter at norsk økonomi har passert konjunkturtoppen. Veksten i fjerde kvartal ble svake 0,2 prosent, og oppbremsingen ble drevet av svakere innenlandsk etterspørsel.

Norsk økonomi har hatt god vekst de siste tre årene, drevet av høye investeringer i oljesektoren.
På slutten av fjoråret så man tydelige tegn på avtagende vekst i økonomien. BNP-vekst, SSBs industribarometer og tall fra Regionalt nettverk viser den samme retningen. De ferskeste BNP-tallene, som ble offentliggjort nå i februar, viste en vekst i fjerde kvartal i fjor på 0,2 prosent. Dette er en klar nedgang fra kvartalene i forveien.

Nedgangen forklares hovedsakelig med svakere innenlandsk etterspørsel. Både privat konsum og fastlandsinvesteringene falt mot slutten av året. Underliggende lønnsvekst i husholdningssektoren har vært god, men økende sparing det siste året har i sum gitt lavere etterspørsel.

Inflasjonstallene overrasket stort på oppsiden sist måned med en årsvekst på 2,9 prosent, målt etter kjerneinflasjonen. Tallet var langt høyere enn både markedet og Norges Bank ventet. En betydelig del av oppgangen skyldes høyere priser på importerte varer, drevet av den svake kronekursen. I tillegg bidro høyere matvarepriser til prisveksten. Selv om man korrigerer for sesongmessige svingninger var inflasjonstallene overraskende høye. Også boligprisene kom høyere enn forventet i januar med en månedsvekst på 0,9 prosent.

I sum virker renteutsiktene balanserte. Norges Bank indikerer at styringsrenten blir liggende på dagens nivå framover, men gir en åpning for høyere renter på grunn av den svake kronekursen.  Med den siste utviklingen i norsk økonomi virker det mest sannsynlig at styringsrenten blir liggende på 1,50 prosent en god stund framover. Rentemarkedet, på sin side, priser inn ett rentekutt de neste to årene. 

3 måneder NIBOR har kommet ned de siste ukene og ligger på 1,76 prosent (pr 14.februar). Høyeste nivå hittil i år er 1,88 prosent. God likviditet i det norske og amerikanske pengemarkedet er årsaker bak nedgangen. 

Lange renter har falt betydelig de siste ukene, hovedsakelig på grunn av usikkerhet rundt koronaviruset. 10 års swaprente ligger på 1,80 prosent, 0,30 prosentpoeng lavere enn ved årsskiftet. Rett etter virusutbruddet ble kjent kom rentene enda lavere, men har i likhet med aksjer og råvarerpriser kommet noe opp igjen.

Markedskommentar oktober 2019

Fastrentelån prises nær prisen på lån med flytende rente, og vi har merket økt etterspørsel etter fastrentelån de siste månedene. Den flate rentekurven oppfattes av mange som et gunstig tidspunkt for å inngå rentebindinger. Vår oppfatning er at kommunens finansreglement må ligge i bunn for valget mellom fast og flytende rente.

Norges Banks renteøkning i september var sannsynligvis siste renteøkning fra sentralbanken i denne omgang. Etter fire renteøkninger det siste året mener sentralbanken det som mest sannsynlig at styringsrenten blir liggende i dette området framover. Rentebanen gir riktignok en liten åpning for ytterligere èn heving, men markedet på sin side priser inn lavere renter i tiden framover.

Utfordringen til Norges Bank er å balansere det gode vekstbildet i Norge med svakere utsikter hos våre handelspartnere. Sentralbanken sier at med en renteutvikling i tråd med prognosen anslås prisveksten å holde seg nær inflasjonsmålet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg lav.

Rentekurven i Norge er nå tilnærmet flat. 10 års swaprenter ligger omtrent på samme nivå som 3 måneder NIBOR, og det høyeste nivået på rentekurven ligger nå mellom 1 og 2 år. De korte rentene, det vil si renter opptil 2 - 3 år, påvirkes i stor grad av av Norges Banks rentesetting. De lange rentene, det vil si fra 3 år og oppover, påvirkes hovedsakelig av lange renter internasjonalt. 

Kortrentene i Norge har løftet seg det siste året i takt med renteøkningene fra Norges Bank. For ett år siden lå styringsrenten på 0,50% mens 3 måneder NIBOR på rundt 0,90%.

I dag har vi disse på henholdsvis 1,50% og 1,80%. For lange renter har 10 års swaprente falt fra 2,40% til 1,80%, og fallet er sammenfallende med renteutviklingen internasjonalt.

Markedskommentar mars 2019

• Neste renteøkning fra Norges Bank forventes den 21. mars
• Rente- og aksjemarkedene påvirkes fortsatt av den geopolitiske situasjonen
• Håp om handelsavtale mellom USA og Kina - toppmøte i slutten av denne måneden

Norge

Den gode utviklingen i norsk økonomi fortsetter og vi forventer at Norges Bank vil øke styringsrenten på rentemøtet den 21.mars. Dette vil også være i tråd med Norges Banks signaler.

Den gode økonomiske situasjonen, sammen en svak krone og høyere oljepris underbygger forventningene om ytterligere en renteøkning fra Norges Bank i år. Samtidig nedjusteres vekstanslagene i Europa kraftig og en renteøkning fra den europeiske sentralbanken skyves lenger ut i tid. Det vil sannsynligvis begrense renteøkningene fra Norges Bank i 2020 og 2021. Fortsetter Norges Bank renteøkningene i tråd med dagens rentebane, uten tilvarende renteøkninger fra andre sentralbanker, vil det kunne medføre en uønsket kronestyrkelse.

BNP-veksten i Norge ligger rundt 0,75 prosent kvartalsvis, i tråd med Norges Banks anslag. Veksttakten forventes å fortsette, og ifølge Norges Banks nettverksundersøkelse forventer man positiv utvikling i nesten alle sektorer.

Sysselsettingsveksten er fortsatt høy, bedriftene ansetter flere personer og ledighetstallene i Norge går ned. NAVs tall viser nå en sesongjustert ledighet på 2,3 prosent. Trenden er fortsatt mot lavere arbeidsledighet, men fallet er noe lavere enn ved inngangen til året.

Internasjonalt

Prognosene for den globale økonomien er betydelig nedjustert, hovedsakelig på grunn av svekkelse i den internasjonale handelen og den geopolitisk usikkerheten. OECD forventer at veksten globalt blir 3,3 prosent i år og 3,4 prosent neste år. Dette innebærer en nedjustering fra tidligere prognoser med over et halvt prosentpoeng. Prognosene er spesielt kraftig nedjustert for eurosonen, særlig for Tyskland og Italia, samt for Storbritannia og Canada.

For USA er vekstanslagene fortsatt relativt høye, med en antatt vekst på 2,6 prosent i år og 2,2 prosent neste år. På rentemøtet den 30. januar endret den amerikanske sentralbanken (FED) synet på den økonomiske utviklingen forholdsvis kraftig. FED ser større nedsiderisiko for den internasjonale økonomien, blant annet på grunn av økende geopolitisk usikkerhet. Det blir en pause i renteøkningen, og det vil også bli vurdert hvor mye og hvor hurtig balansen til FED skal reduseres. OECD har også nedjustert veksten for de fleste av de fremvoksende økonomiene for inneværende år. Organisasjonen venter likevel fortsatt god vekst for Kina (6,2 prosent) og for India (7,2 prosent).

Markedet for kommunale lån i 2018

Veksten i kommunale lån i 2018 ble sterkere enn hva som var antatt. Den totale kommunale gjelden er på i overkant av 500 milliarder kroner etter å ha vokst med drøye 6 prosent i 2018. I tillegg til direkte lån til kommuner og fylkeskommuner har disse stilt garantier for lån på til sammen 100 milliarder kroner, slik at det samlede markedet er på drøye 600 milliarder kroner.

KLP Banken (forvalter av porteføljen til KLP og KLP Kommunekreditt AS) hadde en netto utlånsvekst på 5,6 milliarder kroner, det vil si en prosentvis vekst på 9 prosent. Dette er høyere enn veksten i markedet totalt. Brutto nye utlån i KLP Banken var 13,8 milliarder kroner, fordelt på 211 lån. Totalt har KLP Banken lånt ut 67 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner, som gir en markedsandel på 11 prosent.

KLP Banken er meget fornøyd med utviklingen i 2018. KLP Banken har fortsatt størst konkurransekraft på fastrentelån med lengre løpetider; 5-15 år.

Markedskommentar desember 2018

• God økonomisk utvikling i norske kommuner
• Fallende gjeldsvekst

Norske kommuner har de siste årene hatt god økonomisk utvikling. Dette vises ved at netto driftsresultat har vært høyt og betydelig over TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi) sine anbefalinger. I 2017 var netto driftsresultat i snitt 3,9% mot TBUs anbefaling på 1,75%.   

Hovedårsaken til den den gode utviklingen skyldes inntektsvekst som følge av økt skatteinngang, ifølge tall fra KOSTRA. Den økte skatteinngangen har vært høyere enn budsjettert. Det kan ikke i årene fremover forventes en tilsvarende høy vekst i skatteinntektene.

Gjeldsvekst

Gjeldsveksten i kommuneforvaltningen siste 12 måneder, pr oktober 2018, var 4,7 prosent ifølge SSB. Dette tilsvarer i underkant av 25 milliarder kroner. Gjeldsveksten har vært fallende i flere år og er nå på siste laveste på 10 år. Det er også forventet at gjeldsvekstene i årene fremover vil holde seg på et lavt nivå, historisk sett. Brutto gjeld i kommunal forvaltning er nå på drøye 500 milliarder.

Veksten er finansiert av følgende kilder: Kommunalbanken 35%, obligasjonsmarkedet 23%,  Husbanken 21%, KLP Banken (KLP) 14% og øvrige 7%. Bruken av sertifikatmarkedet er uendret.

Til tross for lavere vekst i gjelden er nivået for investeringer høyt, og er de siste 12 måneder over 70 milliarder kroner. Investeringstakten er også høyere enn tidligere år. En hovedårsak til dette er sannsynligvis gode netto driftsresultat som gir kommunene evne til å finansiere betydelige investeringen via egenfinansiering, eventuelt investeringstilskudd fra staten.

Netto lånegjeld som andel av driftsinntekter har økt jevnt de siste 10 årene og er nå på drøye 75 %. Utviklingen de siste par årene har dog vært flat. Det er store variasjoner mellom kommunene. Enkelte kommuner har et forholdstall på over 100%. Disse vil kunne være mer utsatt for økte rentekostnader ved en renteoppgang.

Av en bruttogjeld på over 500 milliarder kroner er drøy 170 milliarder kroner renteeksponert. Det vil si at en renteendring vil bli belastet kommunekassen. I tillegg kommer gjeld til selvkostvirksomheten som utgjør drøye 81 milliarder kroner. Renteendringer på selvkostvirksomheten vil ikke belaste kommunekassen, men vil bli belastet kommunens innbyggere direkte via økte gebyr og avgifter.

Av den rentebærende gjelden på 170 milliarder kroner er store deler rentesikret på kort sikt, det vil si ut 2019. Graden av rentesikring varierer dog mye fra kommune til kommune, men trenden i markedet generelt er at en større del av gjelden rentesikres i forhold til tidligere.

Kilder. SSB, DNB Markets, Kommunalbanken, Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Markedskommentar september 2018

• Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng – første renteøkning siden 2011
• Norsk økonomi utvikler seg bra med fallende arbeidsledighet
• Bekymring rundt økende proteksjonisme og uro i fremvoksende markeder

Norge

Norges Bank økte som ventet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent på rentemøtet den 20.september.  Dette var første renteheving siden 2011 og var bredt forventet i markedet. Spenningen i forkant av møtet var først og fremst knyttet til hva sentralbanken ville signalisere om den videre renteutviklingen. De fleste hadde ventet en liten oppjustering av rentebanen, men den ble i stedet noe nedrevidert.  Den nye banen fjerner i praksis muligheten for flere hevinger i år og indikerer stor sannsynlighet for at neste heving kommer i mars 2019. Deretter indikerer den heving i slutten av 2019, to hevinger i 2020 og en heving i 2021. Slår denne prognosen til vil styringsrenten ligge på 2 prosent ved utgangen av 2021.

Det er god utvikling i norsk økonomi. Det er god fart i fastlandsøkonomien og nøkkeltallene tilsier flere økninger fra Norges Bank framover. Svake tall for privat forbruk blir mer enn oppveid av god vekst i investeringene.  Etter en markant oppgang i inflasjonen den siste måneden er vi nær inflasjonsmålet på to prosent. 

Grunnen til at rentebanen allikevel ble noe nedjustert er at Norges Bank vurderer utsiktene for pris- og lønnsveksten de nærmeste årene som noe svakere. I hovedstyrets vurdering ble risikoen rundt den internasjonale situasjonen også trukket frem. Styret synes å være bekymret for økende proteksjonisme og uro i noen av de fremvoksende økonomiene.

Internasjonalt

Internasjonalt fokuseres det mye på handelskrigen mellom USA og Kina. Nylig innførte USA toll på kinesiske varer for ytterligere 200 milliarder dollar, i tillegg til allerede innført toll på 50 milliarder dollar. Kina svarer på det siste utspillet med å innføre toll på amerikanske varer tilsvarende 60 milliarder dollar. Frykten internasjonalt ligger i at handelskrigen kan eskalere og gi ringvirkninger til andre land.

Fremvoksende markeder har utviklet seg svakt den siste tiden.  Det er landenes høye gjeldsgrad som skaper bekymring. I enkelte land, som for eksempel Tyrkia og Argentina, er valutaene kraftig svekket, aksjemarkedene ned og renter på statsobligasjoner økt kraftig.

Den amerikanske sentralbanken (FED) holdt som ventet renten uendret på 1,75-2,00 prosent på siste rentemøte. God utvikling i den amerikanske økonomien sammen med en inflasjon nær målet trekkes fram som viktige trekk i økonomien. Sentralbanken indikerer ytterligere to renteøkninger i 2018 og tre til i 2019.

Den Europeiske Sentralbanken fortsetter nedtrappingen av obligasjonskjøpene, som ventes avsluttet ved førstkommende årsskifte. Markedene venter at renten holdes uendret til etter sommeren 2019, slik sentralbanken selv har annonsert.

KLP finansierer Norges idrettslag og klubber

I KLP er det å ta samfunnsansvar en del av vår daglige drift. Vi er opptatt av hvordan vi investerer pensjonspengene og jobber aktivt og langsiktig til det beste for felleskapet.

Vi ønsker å være en aktiv støttespiller for idrettslag og klubber der det trengs. Dette gjør vi i samspill med kommunene der kommunen gir garanti for anleggsutbygging/-fornying og vi stiller med finansieringen. På denne måten kan idrettslagene sammen med kommunene realisere sine anlegg raskere for en rimelige finanskostnad enn ofte antatt og dermed redusere foreldreinnbetalingen til idretten. Vi tilbyr fullfinansiering og lang løpetid (inntil garantitid satt av den enkelte kommune) og vi har en meget effektiv saksgang. Vi i KLP tilbyr også gode forsikringsordninger for våre kunder.

Markedskommentar mai 2018

• Første renteøkning i Norge kommer sannsynligvis i september 
• Norges Bank forventer lavere pengemarkedspåslag framover 
• Sterk utvikling i den amerikanske økonomien 

Norge

Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret på 0,5% på møtet den 3. mai. Dette var et såkalt mellommøte, hvor sentralbanken kun legger fram pressemelding og ikke pengepolitisk rapport. I pressemeldingen sier Norges Bank at norsk økonomi har utviklet seg i stor grad som anslått i Pengepolitisk Rapport i mars. Norges Bank gjentar at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp etter sommeren, og markedet forventer at renteøkningen kommer i september. Det er under forutsetning av at økonomien utvikler seg som ventet, blant annet at kjerneinflasjonen tar seg opp. Norges Bank sa i pressemeldingen at inflasjonen hadde skuffet på nedsiden men at drivkreftene pekte mot høyere inflasjon framover.

Pengemarkedspåslaget, det vil si forskjellen mellom 3 måneders NIBOR og styringsrenten, har vært høyere enn lagt til grunn de siste månedene. Siden begynnelsen av mars har differansen gjennomsnittlig vært 0,6%-poeng, mot Norges Banks forventninger på 0,35- 0,40%-poeng. Årsaken til differansen skyldes i hovedsak dårligere likviditet i dollarmarkedet, noe som smitter over i NIBOR-rentene. Norges Bank indikerer nå at dette påslaget vil avta fremover. Skjer dette, vil det forsterke synet om renteøkning fra Norges Bank i september.

Internasjonalt 

Det er solid utvikling i den amerikanske økonomien, nøkkeltallene der har vært bedre enn ventet. FED har allerede økt renten en gang i år, og de indikerer ytterligere to renteøkninger i 2018. Sannsynligheten for en renteøkning i juni prises inn med 95 prosent sannsynlighet. Markedene utelukker ikke at det kan komme tre økninger til i år om økonomien utvikler seg like sterkt. Inflasjonen i USA ligger omlag på målet på 2 prosent, og industriinvesteringene har steget kraftig. Boligprisene har steget 6,8 prosent det siste året og arbeidsmarkedet har utviklet seg positivt og arbeidsløsheten er nå nede på 4,1 prosent. Oppgangen i økonomien har også gitt oppgang i lange renter, og den amerikanske 10-årige statsrenten brøt nylig 3%-grensen.

Store investeringer i skole og VAR for kommunene

Ferske data fra Statistisk Sentralbyrås Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) viser at investeringene i kommunene øker med 2,6% i 2017. Totale investeringer i kommunenorge var i 2017 på nær 65 milliarder kroner. Som i 2016 går hovedtyngden av investeringene til grunnskole og vann, avløp og renovasjon (VAR). Grunnskolen står for 21% av alle investeringene og VAR står for 19% av investeringene. Andre områder som krever store investeringer er kultur, kommunale boliger og helse og omsorg.

Finansieringen av investeringene gjøres i stor grad av lån, men sammenlignet med historiske tall er låneandelen lavere enn hva den var i perioden 2013 – 2016. Dette kan tyde på god likviditet i kommunene, hvor disposisjonsfondet brukes fremfor låneopptak. Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter har vært relativt stabile de siste 4 årene, hvor investeringene står for 14 – 15% av driftsinntektene.

Nytt bransjeinitiativ om bankenes arbeid med bærekraft

På initiativ fra Finans Norge har vi og seks andre banker gått sammen om å publisere et eget informasjonsskriv om hvordan vi jobber med samfunnsansvar i utlånsvirksomheten.

Samfunnsansvar i KLP

KLPs samfunnsansvar er å levere trygg og konkurransedyktig pensjon på en ansvarlig og bærekraftig måte. KLP skal være en ansvarlig investor som søker å integrere samfunnsansvar i all vår investeringsvirksomhet, ergo også i utlånsvirksomheten. Målet er å levere en konkurransedyktig avkastning over tid, samtidig som vi bidrar til en bærekraftig utvikling. KLP har forpliktet seg til ulike internasjonale initiativer, blant annet FNs Global Compact og Principles for Responsible Investment (PRI).

KLP finansierer bærekraftige prosjekter som bygger Norge

KLP yter i hovedsak lån til offentlig sektor, herunder kommuner, fylkeskommuner og til selskaper som utfører offentlige oppgaver. Totale utlån til disse er 61,7 milliarder kroner per 31.12.2017. Dette er lån som brukes til å finansiere viktige deler av det offentlige velferdssamfunnet; formålet er å bidra med gode finansieringsløsninger slik at kommunene får realisert sine planer og prosjekter.

Kredittgivning i KLP 

Samfunnsansvar skal være en integrert del av kredittvurderingen, og KLP er nå i gang med å implementere et nytt rammeverk for vurdering av samfunnsansvarsaspekter for alle utlån som ytes til det offentlige og offentlig tilknyttede virksomheter.

Markedskommentar januar 2018

• Norges Bank signaliserer første renteoppgang i slutten av 2018
• Fortsatt gode økonomiske nøkkeltall i USA og eurosonen
• Låneopptak i kommunal sektor: trenden vi har sett igjennom flere år med høy aktivitet i antall låneforespørsler og høyt gjeldsopptak på slutten året, var også gjeldende i 2017

Norge 

Norges Bank holdt som ventet renten uendret på 0,50 prosent på rentemøtet i desember. Rentebanen ble økt og indikerer første renteøkning i desember 2018. Det er svak kronekurs og positive faktorer fra utlandet som trekker rentebanen opp, mens innenlandske priser og finansielle ubalanser trekker i motsatt retning. Sentralbanken oppjusterer veksten noe. Inflasjonen justeres opp, men vil fortsatt ligge under målet de neste årene. Norges Bank er ikke bekymret for boligprisene og regner med at de vil flate ut i løpet av de neste månedene. 

NAVs tall viser nå en sesongjustert arbeidsledighet på 2,5 prosent. Legger vi sammen tallene for de arbeidsledige og de på tiltak utgjør summen 87.100 personer, noe som tilsvarer 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten, målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB var uendret på 4,0 prosent. Målingene nærmer seg hverandre igjen etter å ha sprikt de siste månedene.

Veksten i konsumprisindeksen var i desember 1,6 prosent på årsbasis, mens kjerneinflasjonen var 1,4 prosent. Prisveksten steg i desember men er fortsatt godt under Norges Banks langsiktige mål.

Internasjonalt 

Den 13. desember økte som ventet FED (den amerikanske sentralbanken) renten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,25-1,50 prosent. Pressemeldingen refererer til fortsatt styrket arbeidsmarked og at den økonomiske aktiviteten har vist solid økning, løftet av investeringsvekst.

Sentralbanken indikerer ytterligere tre renteøkninger til i 2018.

ECB (den europeiske sentralbanken) holdt som ventet rentene uendret på sitt rentemøte i desember. Sentralbanken oppjusterte utsiktene for den økonomiske veksten med 0,5 prosentpoeng til 2,3 prosent for 2018. ECB har tidligere varslet nedtrapping av obligasjonskjøpene fra begynnelsen av 2018.

Arbeidsledigheten for eurolandene falt til 8,8 prosent i oktober, men det er store forskjeller internt i EU. Ledigheten ligger på 3,6 prosent i Tyskland og 9,4 prosent i Frankrike, mens land syd i eurosonen, som Spania og Italia, ligger på henholdsvis 16,7 og 11,1 prosent.

2017 ble et godt år for KLP Banken - Offentlig marked 

KLP Banken Offentlig marked hadde også i 2017 er godt år med betydelig utlånsvekst. Totalt ble det en nettovekst i utlån på drøye 4,5 milliarder kroner, det vil si 8% økning. Parallelt har det vært god vekst i innskudd.

KLP Banken finansierer både kommuner/ fylkeskommuner og offentlig relaterte bedrifter. Vi opplever god vekst i begge segmenter men ser at spesielt bedriftssegmentet har hatt en veldig positiv utvikling med vekst på over 20%.

Organisasjonsmessige endringer 

KLP Banken går bort fra den tidligere regionsinndelingen og går nå over til følgende inndeling av kundene:

Offentlig (kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak) Bedrift (interkommunale foretak, aksjeselskap, stiftelser, idrettslag, foreninger, sogn/kirkelige fellesråd og lignende).

Hele avdelingen er flyttet til Trondheim, det betyr at alle er samlokalisert her. Bakgrunnen for endringene er at KLP Banken ønsker å spisse kompetansen innenfor hvert av områdene, noe som vil gi en mer effektiv utnyttelse av ressursene.

Dette innebærer at det vil være forskjellige ansvarlige for eksempel innenfor en kommune med hensyn til om det er lån til kommunen eller om det er lån til en bedrift.

Fremover vil KLP Banken Offentlig marked har følgende kontaktdata:

Nye låneforespørsler og spørsmål knyttet til eksisterende låneforhold kan sendes til:

mail: klpkommunekreditt@klp.no

telefon: 55 54 85 00

Ansvarlige innenfor hvert område vil være henholdsvis:

Offentlig:

Frank Rydland
Mail: fpr@klp.no
Mob: 977 08 128

Bedrift: 
Kjetil Gjøen-Øien
Mail: kgj@klp.no
Mob: 924 69 468

Markedskommentar oktober 2017

• Kortsiktig gjeld hos kommunene øker
• Boligprisene i Norge fortsetter nedover – kraftigst fall i Oslo
• Uendret rente og lav inflasjon i Norge
• 3 måned NIBOR ligger i området 0,80 - 0,85%, ventes å øke fram mot årsskiftet

Kortsiktig gjeld øker i kommunene

Av total økning i gjeld i norske kommuner (ikke fylkeskommuner) for 2016 ble 14 prosent tatt opp som kortsiktig gjeld, viser ferske KOSTRA-tall. Dette er en økning fra 2015 hvor underliggende andel kortsiktig gjeld var på 12 prosent. Veksttrenden er imidlertid avtagende i forhold til de siste årene, hvor høyest vekst var i 2014 på hele 36 prosent. Dette kan tyde på at flere kommuner foretrekker lengre finansiering, og at økt fokus på kommunenes innlån har gitt en effekt.

Norge

Boligprisene i Norge falt for femte måned på rad i september og årsveksten er nå nede i 1,5 prosent. Fallet i boligprisene har vært størst i Oslo hvor prisfallet har vært over 20 prosent fra toppen. Likevel er prisene i Oslo fortsatt 0,9 prosent høyere enn for ett år siden.  Mens den årlige prisveksten avtok over hele landet i august, var bildet mer blandet i september.

Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret på 0,50 prosent på rentemøtet i september. Rentebanen ble noe overraskende oppjustert og indikerer første renteøkning tidlig i 2019. Sentralbanken sier den økonomiske veksten i år har vært i tråd med anslagene. Sysselsettingen har økt og arbeidsledigheten har avtatt noe raskere enn ventet. Inflasjonen er imidlertid lav, men økning i kapasitetsutnyttingen tilsier at prisveksten i Norge etter hvert vil ta seg opp.

Veksten i konsumprisindeksen i september var på 1,6 prosent på årsbasis, opp fra 1,3 prosent i august. Kjerneinflasjonen ble 1,0 prosent, opp fra 0,9 prosent i august. Norges Banks anslag på kjerneinflasjonen var 1,2 prosent. Prisene på klær trakk opp, mens matvarer og flere andre enkeltkomponenter var på den svake siden.  Det langsiktige målet på kjerneinflasjon er 2,5 prosent, og hovedbildet er fortsatt at inflasjonen vil ligge lavere enn målet i en god stund fremover.

Internasjonalt

Den 20. september holdt som ventet FED (den amerikanske sentralbanken) renten uendret i intervallet 1,00-1,25 prosent. FED signaliserte samtidig at de i nær framtid vil starte nedbyggingen av den 4500 milliarder store balansen. FED-medlemmenes forventninger til styringsrenten fremover viser èn renteøkning til i år og tre økninger i 2018. Dersom forventningene innfris vil renten ligge i intervallet 2,00 – 2,25 prosent ved utgangen av 2018.

ECB (den europeiske sentralbanken) holdt også rentene uendret på sitt rentemøte i september.  Reporenten er fortsatt 0 prosent og innskuddsrenten minus 0,40 prosent. Sentralbanken mener det er behov for en svært ekspansiv pengepolitikk framover, men det ventes at ECB gradvis vil begynne å redusere kjøpene av obligasjoner i løpet av 2018. Rentene i Eurosonen forventes å holde seg lave, også etter at verdipapirkjøpene er avsluttet.