Skygger av rekkverk i betongtrapp

Markedsrapporter fra KLP Banken

Her finner du en oversikt over våre markedskommentarer.

Markedskommentar oktober 2019

Fastrentelån prises nær prisen på lån med flytende rente, og vi har merket økt etterspørsel etter fastrentelån de siste månedene. Den flate rentekurven oppfattes av mange som et gunstig tidspunkt for å inngå rentebindinger. Vår oppfatning er at kommunens finansreglement må ligge i bunn for valget mellom fast og flytende rente.

Norges Banks renteøkning i september var sannsynligvis siste renteøkning fra sentralbanken i denne omgang. Etter fire renteøkninger det siste året mener sentralbanken det som mest sannsynlig at styringsrenten blir liggende i dette området framover. Rentebanen gir riktignok en liten åpning for ytterligere èn heving, men markedet på sin side priser inn lavere renter i tiden framover.

Utfordringen til Norges Bank er å balansere det gode vekstbildet i Norge med svakere utsikter hos våre handelspartnere.  Sentralbanken sier at med en renteutvikling i tråd med prognosen anslås prisveksten å holde seg nær inflasjonsmålet i årene fremover, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg lav.

Styringsrenten med usikkerhetsvifte graf

Rentekurven i Norge er nå tilnærmet flat. 10 års swaprenter ligger omtrent på samme nivå som 3 måneder NIBOR, og det høyeste nivået på rentekurven ligger nå mellom 1 og 2 år. De korte rentene, det vil si renter opptil 2 - 3 år, påvirkes i stor grad av av Norges Banks rentesetting. De lange rentene, det vil si fra 3 år og oppover, påvirkes hovedsakelig av lange renter internasjonalt. 

Kortrentene i Norge har løftet seg det siste året i takt med renteøkningene fra Norges Bank. For ett år siden lå styringsrenten på 0,50% mens 3 måneder NIBOR på rundt 0,90%.

I dag har vi disse på henholdsvis 1,50% og 1,80%. For lange renter har 10 års swaprente falt fra 2,40% til 1,80%, og fallet er sammenfallende med renteutviklingen internasjonalt.

Norske renter siste 12 måneder graf

 

Tidligere markedskommentarer

Markedskommentar mars 2019

  • Neste renteøkning fra Norges Bank forventes den 21. mars
  • Rente- og aksjemarkedene påvirkes fortsatt av den geopolitiske situasjonen
  • Håp om handelsavtale mellom USA og Kina - toppmøte i slutten av denne måneden

Norge

Den gode utviklingen i norsk økonomi fortsetter og vi forventer at Norges Bank vil øke styringsrenten på rentemøtet den 21.mars. Dette vil også være i tråd med Norges Banks signaler.

Den gode økonomiske situasjonen, sammen en svak krone og høyere oljepris underbygger forventningene om ytterligere en renteøkning fra Norges Bank i år. Samtidig nedjusteres vekstanslagene i Europa kraftig og en renteøkning fra den europeiske sentralbanken skyves lenger ut i tid. Det vil sannsynligvis begrense renteøkningene fra Norges Bank i 2020 og 2021. Fortsetter Norges Bank renteøkningene i tråd med dagens rentebane, uten tilvarende renteøkninger fra andre sentralbanker, vil det kunne medføre en uønsket kronestyrkelse.

BNP-veksten i Norge ligger rundt 0,75 prosent kvartalsvis, i tråd med Norges Banks anslag. Veksttakten forventes å fortsette, og ifølge Norges Banks nettverksundersøkelse forventer man positiv utvikling i nesten alle sektorer.

Sysselsettingsveksten er fortsatt høy, bedriftene ansetter flere personer og ledighetstallene i Norge går ned. NAVs tall viser nå en sesongjustert ledighet på 2,3 prosent. Trenden er fortsatt mot lavere arbeidsledighet, men fallet er noe lavere enn ved inngangen til året.

Internasjonalt

Prognosene for den globale økonomien er betydelig nedjustert, hovedsakelig på grunn av svekkelse i den internasjonale handelen og den geopolitisk usikkerheten. OECD forventer at veksten globalt blir 3,3 prosent i år og 3,4 prosent neste år. Dette innebærer en nedjustering fra tidligere prognoser med over et halvt prosentpoeng. Prognosene er spesielt kraftig nedjustert for eurosonen, særlig for Tyskland og Italia, samt for Storbritannia og Canada.

For USA er vekstanslagene fortsatt relativt høye, med en antatt vekst på 2,6 prosent i år og 2,2 prosent neste år. På rentemøtet den 30. januar endret den amerikanske sentralbanken (FED) synet på den økonomiske utviklingen forholdsvis kraftig. FED ser større nedsiderisiko for den internasjonale økonomien, blant annet på grunn av økende geopolitisk usikkerhet. Det blir en pause i renteøkningen, og det vil også bli vurdert hvor mye og hvor hurtig balansen til FED skal reduseres. OECD har også nedjustert veksten for de fleste av de fremvoksende økonomiene for inneværende år. Organisasjonen venter likevel fortsatt god vekst for Kina (6,2 prosent) og for India (7,2 prosent).

Markedet for kommunale lån i 2018

Veksten i kommunale lån i 2018 ble sterkere enn hva som var antatt. Den totale kommunale gjelden er på i overkant av 500 milliarder kroner etter å ha vokst med drøye 6 prosent i 2018. I tillegg til direkte lån til kommuner og fylkeskommuner har disse stilt garantier for lån på til sammen 100 milliarder kroner, slik at det samlede markedet er på drøye 600 milliarder kroner.

KLP Banken (forvalter av porteføljen til KLP og KLP Kommunekreditt AS) hadde en netto utlånsvekst på 5,6 milliarder kroner, det vil si en prosentvis vekst på 9 prosent. Dette er høyere enn veksten i markedet totalt. Brutto nye utlån i KLP Banken var 13,8 milliarder kroner, fordelt på 211 lån. Totalt har KLP Banken lånt ut 67 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner, som gir en markedsandel på 11 prosent.

KLP Banken er meget fornøyd med utviklingen i 2018. KLP Banken har fortsatt størst konkurransekraft på fastrentelån med lengre løpetider; 5-15 år.

Markedskommentar desember 2018

  • God økonomisk utvikling i norske kommuner
  • Fallende gjeldsvekst

Norske kommuner har de siste årene hatt god økonomisk utvikling. Dette vises ved at netto driftsresultat har vært høyt og betydelig over TBU (Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi) sine anbefalinger. I 2017 var netto driftsresultat i snitt 3,9% mot TBUs anbefaling på 1,75%.   

Hovedårsaken til den den gode utviklingen skyldes inntektsvekst som følge av økt skatteinngang, ifølge tall fra KOSTRA. Den økte skatteinngangen har vært høyere enn budsjettert. Det kan ikke i årene fremover forventes en tilsvarende høy vekst i skatteinntektene.

Gjeldsvekst

Gjeldsveksten i kommuneforvaltningen siste 12 måneder, pr oktober 2018, var 4,7 prosent ifølge SSB. Dette tilsvarer i underkant av 25 milliarder kroner. Gjeldsveksten har vært fallende i flere år og er nå på siste laveste på 10 år. Det er også forventet at gjeldsvekstene i årene fremover vil holde seg på et lavt nivå, historisk sett. Brutto gjeld i kommunal forvaltning er nå på drøye 500 milliarder.

Veksten er finansiert av følgende kilder: Kommunalbanken 35%, obligasjonsmarkedet 23%,  Husbanken 21%, KLP Banken (KLP) 14% og øvrige 7%. Bruken av sertifikatmarkedet er uendret.

Til tross for lavere vekst i gjelden er nivået for investeringer høyt, og er de siste 12 måneder over 70 milliarder kroner. Investeringstakten er også høyere enn tidligere år. En hovedårsak til dette er sannsynligvis gode netto driftsresultat som gir kommunene evne til å finansiere betydelige investeringen via egenfinansiering, eventuelt investeringstilskudd fra staten.

Netto lånegjeld som andel av driftsinntekter har økt jevnt de siste 10 årene og er nå på drøye 75 %. Utviklingen de siste par årene har dog vært flat. Det er store variasjoner mellom kommunene. Enkelte kommuner har et forholdstall på over 100%. Disse vil kunne være mer utsatt for økte rentekostnader ved en renteoppgang.

Av en bruttogjeld på over 500 milliarder kroner er drøy 170 milliarder kroner renteeksponert. Det vil si at en renteendring vil bli belastet kommunekassen. I tillegg kommer gjeld til selvkostvirksomheten som utgjør drøye 81 milliarder kroner. Renteendringer på selvkostvirksomheten vil ikke belaste kommunekassen, men vil bli belastet kommunens innbyggere direkte via økte gebyr og avgifter.

Av den rentebærende gjelden på 170 milliarder kroner er store deler rentesikret på kort sikt, det vil si ut 2019. Graden av rentesikring varierer dog mye fra kommune til kommune, men trenden i markedet generelt er at en større del av gjelden rentesikres i forhold til tidligere.

Kilder. SSB, DNB Markets, Kommunalbanken, Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Markedskommentar september 2018

  • Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng – første renteøkning siden 2011
  • Norsk økonomi utvikler seg bra med fallende arbeidsledighet
  • Bekymring rundt økende proteksjonisme og uro i fremvoksende markeder

Norge

Norges Bank økte som ventet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent på rentemøtet den 20.september.  Dette var første renteheving siden 2011 og var bredt forventet i markedet. Spenningen i forkant av møtet var først og fremst knyttet til hva sentralbanken ville signalisere om den videre renteutviklingen. De fleste hadde ventet en liten oppjustering av rentebanen, men den ble i stedet noe nedrevidert.  Den nye banen fjerner i praksis muligheten for flere hevinger i år og indikerer stor sannsynlighet for at neste heving kommer i mars 2019. Deretter indikerer den heving i slutten av 2019, to hevinger i 2020 og en heving i 2021. Slår denne prognosen til vil styringsrenten ligge på 2 prosent ved utgangen av 2021.

Det er god utvikling i norsk økonomi. Det er god fart i fastlandsøkonomien og nøkkeltallene tilsier flere økninger fra Norges Bank framover. Svake tall for privat forbruk blir mer enn oppveid av god vekst i investeringene.  Etter en markant oppgang i inflasjonen den siste måneden er vi nær inflasjonsmålet på to prosent. 

Grunnen til at rentebanen allikevel ble noe nedjustert er at Norges Bank vurderer utsiktene for pris- og lønnsveksten de nærmeste årene som noe svakere. I hovedstyrets vurdering ble risikoen rundt den internasjonale situasjonen også trukket frem. Styret synes å være bekymret for økende proteksjonisme og uro i noen av de fremvoksende økonomiene.

Internasjonalt

Internasjonalt fokuseres det mye på handelskrigen mellom USA og Kina. Nylig innførte USA toll på kinesiske varer for ytterligere 200 milliarder dollar, i tillegg til allerede innført toll på 50 milliarder dollar. Kina svarer på det siste utspillet med å innføre toll på amerikanske varer tilsvarende 60 milliarder dollar. Frykten internasjonalt ligger i at handelskrigen kan eskalere og gi ringvirkninger til andre land.

Fremvoksende markeder har utviklet seg svakt den siste tiden.  Det er landenes høye gjeldsgrad som skaper bekymring. I enkelte land, som for eksempel Tyrkia og Argentina, er valutaene kraftig svekket, aksjemarkedene ned og renter på statsobligasjoner økt kraftig.

Den amerikanske sentralbanken (FED) holdt som ventet renten uendret på 1,75-2,00 prosent på siste rentemøte. God utvikling i den amerikanske økonomien sammen med en inflasjon nær målet trekkes fram som viktige trekk i økonomien. Sentralbanken indikerer ytterligere to renteøkninger i 2018 og tre til i 2019.

Den Europeiske Sentralbanken fortsetter nedtrappingen av obligasjonskjøpene, som ventes avsluttet ved førstkommende årsskifte. Markedene venter at renten holdes uendret til etter sommeren 2019, slik sentralbanken selv har annonsert.

KLP finansierer Norges idrettslag og klubber

I KLP er det å ta samfunnsansvar en del av vår daglige drift. Vi er opptatt av hvordan vi investerer pensjonspengene og jobber aktivt og langsiktig til det beste for felleskapet.

Vi ønsker å være en aktiv støttespiller for idrettslag og klubber der det trengs. Dette gjør vi i samspill med kommunene der kommunen gir garanti for anleggsutbygging/-fornying og vi stiller med finansieringen. På denne måten kan idrettslagene sammen med kommunene realisere sine anlegg raskere for en rimelige finanskostnad enn ofte antatt og dermed redusere foreldreinnbetalingen til idretten. Vi tilbyr fullfinansiering og lang løpetid (inntil garantitid satt av den enkelte kommune) og vi har en meget effektiv saksgang. Vi i KLP tilbyr også gode forsikringsordninger for våre kunder.

Markedskommentar mai 2018

  • Første renteøkning i Norge kommer sannsynligvis i september 
  • Norges Bank forventer lavere pengemarkedspåslag framover 
  • Sterk utvikling i den amerikanske økonomien 

Norge

Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret på 0,5% på møtet den 3. mai. Dette var et såkalt mellommøte, hvor sentralbanken kun legger fram pressemelding og ikke pengepolitisk rapport. I pressemeldingen sier Norges Bank at norsk økonomi har utviklet seg i stor grad som anslått i Pengepolitisk Rapport i mars. Norges Bank gjentar at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp etter sommeren, og markedet forventer at renteøkningen kommer i september. Det er under forutsetning av at økonomien utvikler seg som ventet, blant annet at kjerneinflasjonen tar seg opp. Norges Bank sa i pressemeldingen at inflasjonen hadde skuffet på nedsiden men at drivkreftene pekte mot høyere inflasjon framover.

Pengemarkedspåslaget, det vil si forskjellen mellom 3 måneders NIBOR og styringsrenten, har vært høyere enn lagt til grunn de siste månedene. Siden begynnelsen av mars har differansen gjennomsnittlig vært 0,6%-poeng, mot Norges Banks forventninger på 0,35- 0,40%-poeng. Årsaken til differansen skyldes i hovedsak dårligere likviditet i dollarmarkedet, noe som smitter over i NIBOR-rentene. Norges Bank indikerer nå at dette påslaget vil avta fremover. Skjer dette, vil det forsterke synet om renteøkning fra Norges Bank i september.

Internasjonalt 

Det er solid utvikling i den amerikanske økonomien, nøkkeltallene der har vært bedre enn ventet. FED har allerede økt renten en gang i år, og de indikerer ytterligere to renteøkninger i 2018. Sannsynligheten for en renteøkning i juni prises inn med 95 prosent sannsynlighet. Markedene utelukker ikke at det kan komme tre økninger til i år om økonomien utvikler seg like sterkt. Inflasjonen i USA ligger omlag på målet på 2 prosent, og industriinvesteringene har steget kraftig. Boligprisene har steget 6,8 prosent det siste året og arbeidsmarkedet har utviklet seg positivt og arbeidsløsheten er nå nede på 4,1 prosent. Oppgangen i økonomien har også gitt oppgang i lange renter, og den amerikanske 10-årige statsrenten brøt nylig 3%-grensen.

Store investeringer i skole og VAR for kommunene

Ferske data fra Statistisk Sentralbyrås Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) viser at investeringene i kommunene øker med 2,6% i 2017. Totale investeringer i kommunenorge var i 2017 på nær 65 milliarder kroner. Som i 2016 går hovedtyngden av investeringene til grunnskole og vann, avløp og renovasjon (VAR). Grunnskolen står for 21% av alle investeringene og VAR står for 19% av investeringene. Andre områder som krever store investeringer er kultur, kommunale boliger og helse og omsorg.

Finansieringen av investeringene gjøres i stor grad av lån, men sammenlignet med historiske tall er låneandelen lavere enn hva den var i perioden 2013 – 2016. Dette kan tyde på god likviditet i kommunene, hvor disposisjonsfondet brukes fremfor låneopptak. Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter har vært relativt stabile de siste 4 årene, hvor investeringene står for 14 – 15% av driftsinntektene.

Nytt bransjeinitiativ om bankenes arbeid med bærekraft

På initiativ fra Finans Norge har vi og seks andre banker gått sammen om å publisere et eget informasjonsskriv om hvordan vi jobber med samfunnsansvar i utlånsvirksomheten.

Samfunnsansvar i KLP

KLPs samfunnsansvar er å levere trygg og konkurransedyktig pensjon på en ansvarlig og bærekraftig måte. KLP skal være en ansvarlig investor som søker å integrere samfunnsansvar i all vår investeringsvirksomhet, ergo også i utlånsvirksomheten. Målet er å levere en konkurransedyktig avkastning over tid, samtidig som vi bidrar til en bærekraftig utvikling. KLP har forpliktet seg til ulike internasjonale initiativer, blant annet FNs Global Compact og Principles for Responsible Investment (PRI).

KLP finansierer bærekraftige prosjekter som bygger Norge

KLP yter i hovedsak lån til offentlig sektor, herunder kommuner, fylkeskommuner og til selskaper som utfører offentlige oppgaver. Totale utlån til disse er 61,7 milliarder kroner per 31.12.2017. Dette er lån som brukes til å finansiere viktige deler av det offentlige velferdssamfunnet; formålet er å bidra med gode finansieringsløsninger slik at kommunene får realisert sine planer og prosjekter.

Kredittgivning i KLP 

Samfunnsansvar skal være en integrert del av kredittvurderingen, og KLP er nå i gang med å implementere et nytt rammeverk for vurdering av samfunnsansvarsaspekter for alle utlån som ytes til det offentlige og offentlig tilknyttede virksomheter.

Markedskommentar januar 2018

  • Norges Bank signaliserer første renteoppgang i slutten av 2018
  • Fortsatt gode økonomiske nøkkeltall i USA og eurosonen
  • Låneopptak i kommunal sektor: trenden vi har sett igjennom flere år med høy aktivitet i antall låneforespørsler og høyt gjeldsopptak på slutten året, var også gjeldende i 2017

Norge 

Norges Bank holdt som ventet renten uendret på 0,50 prosent på rentemøtet i desember. Rentebanen ble økt og indikerer første renteøkning i desember 2018. Det er svak kronekurs og positive faktorer fra utlandet som trekker rentebanen opp, mens innenlandske priser og finansielle ubalanser trekker i motsatt retning. Sentralbanken oppjusterer veksten noe. Inflasjonen justeres opp, men vil fortsatt ligge under målet de neste årene. Norges Bank er ikke bekymret for boligprisene og regner med at de vil flate ut i løpet av de neste månedene. 

NAVs tall viser nå en sesongjustert arbeidsledighet på 2,5 prosent. Legger vi sammen tallene for de arbeidsledige og de på tiltak utgjør summen 87.100 personer, noe som tilsvarer 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten, målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB var uendret på 4,0 prosent. Målingene nærmer seg hverandre igjen etter å ha sprikt de siste månedene.

Veksten i konsumprisindeksen var i desember 1,6 prosent på årsbasis, mens kjerneinflasjonen var 1,4 prosent. Prisveksten steg i desember men er fortsatt godt under Norges Banks langsiktige mål.

Internasjonalt 

Den 13. desember økte som ventet FED (den amerikanske sentralbanken) renten med 0,25 prosentpoeng til intervallet 1,25-1,50 prosent. Pressemeldingen refererer til fortsatt styrket arbeidsmarked og at den økonomiske aktiviteten har vist solid økning, løftet av investeringsvekst.

Sentralbanken indikerer ytterligere tre renteøkninger til i 2018.

ECB (den europeiske sentralbanken) holdt som ventet rentene uendret på sitt rentemøte i desember. Sentralbanken oppjusterte utsiktene for den økonomiske veksten med 0,5 prosentpoeng til 2,3 prosent for 2018. ECB har tidligere varslet nedtrapping av obligasjonskjøpene fra begynnelsen av 2018.

Arbeidsledigheten for eurolandene falt til 8,8 prosent i oktober, men det er store forskjeller internt i EU. Ledigheten ligger på 3,6 prosent i Tyskland og 9,4 prosent i Frankrike, mens land syd i eurosonen, som Spania og Italia, ligger på henholdsvis 16,7 og 11,1 prosent.

2017 ble et godt år for KLP Banken - Offentlig marked 

KLP Banken Offentlig marked hadde også i 2017 er godt år med betydelig utlånsvekst. Totalt ble det en nettovekst i utlån på drøye 4,5 milliarder kroner, det vil si 8% økning. Parallelt har det vært god vekst i innskudd.

KLP Banken finansierer både kommuner/ fylkeskommuner og offentlig relaterte bedrifter. Vi opplever god vekst i begge segmenter men ser at spesielt bedriftssegmentet har hatt en veldig positiv utvikling med vekst på over 20%.

Organisasjonsmessige endringer 

KLP Banken går bort fra den tidligere regionsinndelingen og går nå over til følgende inndeling av kundene:

Offentlig (kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak) Bedrift (interkommunale foretak, aksjeselskap, stiftelser, idrettslag, foreninger, sogn/kirkelige fellesråd og lignende).

Hele avdelingen er flyttet til Trondheim, det betyr at alle er samlokalisert her. Bakgrunnen for endringene er at KLP Banken ønsker å spisse kompetansen innenfor hvert av områdene, noe som vil gi en mer effektiv utnyttelse av ressursene.

Dette innebærer at det vil være forskjellige ansvarlige for eksempel innenfor en kommune med hensyn til om det er lån til kommunen eller om det er lån til en bedrift.

Fremover vil KLP Banken Offentlig marked har følgende kontaktdata:

Nye låneforespørsler og spørsmål knyttet til eksisterende låneforhold kan sendes til:

mail: klpkommunekreditt@klp.no

telefon: 55 54 85 00

Ansvarlige innenfor hvert område vil være henholdsvis:

Offentlig:

Frank Rydland
Mail: fpr@klp.no
Mob: 977 08 128

Bedrift: 
Kjetil Gjøen-Øien
Mail: kgj@klp.no
Mob: 924 69 468

Markedskommentar oktober 2017

  • Kortsiktig gjeld hos kommunene øker
  • Boligprisene i Norge fortsetter nedover – kraftigst fall i Oslo
  • Uendret rente og lav inflasjon i Norge
  • 3 måned NIBOR ligger i området 0,80 - 0,85%, ventes å øke fram mot årsskiftet

Kortsiktig gjeld øker i kommunene

Av total økning i gjeld i norske kommuner (ikke fylkeskommuner) for 2016 ble 14 prosent tatt opp som kortsiktig gjeld, viser ferske KOSTRA-tall. Dette er en økning fra 2015 hvor underliggende andel kortsiktig gjeld var på 12 prosent. Veksttrenden er imidlertid avtagende i forhold til de siste årene, hvor høyest vekst var i 2014 på hele 36 prosent. Dette kan tyde på at flere kommuner foretrekker lengre finansiering, og at økt fokus på kommunenes innlån har gitt en effekt.

Norge

Boligprisene i Norge falt for femte måned på rad i september og årsveksten er nå nede i 1,5 prosent. Fallet i boligprisene har vært størst i Oslo hvor prisfallet har vært over 20 prosent fra toppen. Likevel er prisene i Oslo fortsatt 0,9 prosent høyere enn for ett år siden.  Mens den årlige prisveksten avtok over hele landet i august, var bildet mer blandet i september.

Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret på 0,50 prosent på rentemøtet i september. Rentebanen ble noe overraskende oppjustert og indikerer første renteøkning tidlig i 2019. Sentralbanken sier den økonomiske veksten i år har vært i tråd med anslagene. Sysselsettingen har økt og arbeidsledigheten har avtatt noe raskere enn ventet. Inflasjonen er imidlertid lav, men økning i kapasitetsutnyttingen tilsier at prisveksten i Norge etter hvert vil ta seg opp.

Veksten i konsumprisindeksen i september var på 1,6 prosent på årsbasis, opp fra 1,3 prosent i august. Kjerneinflasjonen ble 1,0 prosent, opp fra 0,9 prosent i august. Norges Banks anslag på kjerneinflasjonen var 1,2 prosent. Prisene på klær trakk opp, mens matvarer og flere andre enkeltkomponenter var på den svake siden.  Det langsiktige målet på kjerneinflasjon er 2,5 prosent, og hovedbildet er fortsatt at inflasjonen vil ligge lavere enn målet i en god stund fremover.

Internasjonalt

Den 20. september holdt som ventet FED (den amerikanske sentralbanken) renten uendret i intervallet 1,00-1,25 prosent. FED signaliserte samtidig at de i nær framtid vil starte nedbyggingen av den 4500 milliarder store balansen. FED-medlemmenes forventninger til styringsrenten fremover viser èn renteøkning til i år og tre økninger i 2018. Dersom forventningene innfris vil renten ligge i intervallet 2,00 – 2,25 prosent ved utgangen av 2018.

ECB (den europeiske sentralbanken) holdt også rentene uendret på sitt rentemøte i september.  Reporenten er fortsatt 0 prosent og innskuddsrenten minus 0,40 prosent. Sentralbanken mener det er behov for en svært ekspansiv pengepolitikk framover, men det ventes at ECB gradvis vil begynne å redusere kjøpene av obligasjoner i løpet av 2018. Rentene i Eurosonen forventes å holde seg lave, også etter at verdipapirkjøpene er avsluttet.