Kontorprat_KLP_ima216834

Høy lønnsvekst og stort prispress utfordrer den kommunale økonomien

Når sentralbanksjefen uttaler at husholdningene bruker oppsparte midler til å dekke økende kostnader, gjelder det samme for kommunene. 

Kommune-Norge leverte gode resultater i 2022 selv om det var en nedgang i netto driftsresultat fra +4,3 prosent i 2021 til +2,5 prosent i 2022. På det tidspunktet var den kommunale gjelden på 623 milliarder kroner, og den rente netto renteeksponerte gjelden var på 353 milliarder kroner ved utgangen av 2022 (opp 21 milliarder fra 2021).

Siden starten av 2022 har den flytende renten for norske kommuner økt fra i underkant av 1 prosent til drøye 5 prosent i dag. En økning på 1 prosent utgjør 3,5 milliarder kroner for kommunene. Sammen med høy lønnsvekst og stort prispress bidrar det nå til at en del kommuner varsler om dårligere likviditet og en høst med tøffere prioriteringer. 

– I møter med kommunene hører vi at det er omstilling og restrukturering av kommunale tjenester som står på agendaen. Når sentralbanksjefen uttaler at husholdningene bruker oppsparte midler til å dekke økende kostnader, gjelder det samme for kommunene. sier Daniel Kvisten, seniorrådgiver i KLP Banken. 

Handlingsrommet innskrenkes

I 2021 og 2022 har høyere engangsinntekter knyttet til lave skatteprognoser kommet på tampen av året. Det har både gitt gode netto driftsresultater og økte disposisjonsfond hos kommunene. Disposisjonsfond er fond for å kunne ta økte eller uforutsette kostander, og bidrar til å gi kommunene en buffer. Ved utgangen av 2022 var de på 14,7 prosent av driftsinntektene, mot 13,4 prosent ved utgangen av 2021. Noen kommuner måtte allerede i 2022 tære på disse fondene som følge av økte driftskostnader knyttet til viktige innsatsfaktorer. Effekten av strammere rammer og signaler i revidert nasjonalbudsjett om at merskatteinntektene til kommunene ikke blir på samme nivå som tidligere år, betyr også at handlingsrommet innskrenkes.

Daniel Kvisten5 (1)

– I våre kundemøter i første halvår av 2023 gis det signaler om at flere kommuner med svakere likviditet setter store og små omstillingsprosjekter, og investeringer på vent, sier Kvisten. 

Antall kommuner med ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll), var 14 ved utgangen av 2022, og kun 11 ved første halvår 2023. Det er bare i 2019 hvor det var 10 kommuner, som er det laveste siden 2001. Dette gir inntrykk av at kommunene frem til nå har vært igjennom en lengre periode med gode økonomiske resultater. Samtidig melder KS om at det vil kunne bli en eksplosiv økning i antall kommuner på ROBEK frem mot 2030. 

– Kommune- Norge står ovenfor en utfordrende økonomisk tid med økte kostnader innenfor viktig innsatsfaktorer som lønn, mat, byggevarer, energi og drivstoff - i tillegg til økte kapitalkostnader. Legger vi til fraflytting og en varslet eldrebølge så er utfordringene betydelig for norske kommuner, avslutter Kvisten.