Carl Steinar Lous, leder for offentlig marked i KLP Banken.
Tilbudet skal gjøre det lettere for våre eiere og kunder å ta miljøvennlige og bærekraftige valg, sier Carl Steinar Lous i KLP Banken.

Grønne lån fra KLP skal bidra til å redusere energibruken i offentlige bygg

Ved hjelp av grønne lån skal KLP Banken fremme miljøvennlige og bærekraftige investeringer i landets kommuner og fylkeskommuner.

Tilbudet er en del av satsingen deres på samfunnsansvarsarbeid, og skal bidra til en energibesparelse på 31,7 prosent i offentlige formålsbygg.

- Dette tilbudet retter seg direkte mot våre eiere og kunder i offentlig sektor, og skal gjøre det lettere for de å ta miljøvennlige og bærekraftige valg. Det å bidra til at kommunene tar best mulige miljøvennlige og bærekraftige valg når de skal gjøre langsiktige investeringer i offentlig infrastruktur er derfor viktig, forteller Carl Steinar Lous, leder for offentlig marked i KLP Banken.

Grønne lån utgjør et av flere virkemidler KLP Banken har innført for å fremme miljøvennlige og bærekraftige investeringer i kommunene og fylkeskommunene, og kan forstås som ytre lån med redusert rente til investeringer som er miljø- og klimavennlige. Gevinsten er 0,1 prosentpoeng i rabatt på lånet.

- Siden vi lanserte tilbudet i april har vi gitt ut lån på en halv milliard som er kvalifisert til grønn rente. Det er vi ganske godt fornøyde med, og i stor grad en bekreftelse på at det er behov for dette tilbudet i offentlig sektor, forteller Lous. 

Fokus på byggsektoren

Det er investeringer som kan kvalifiseres som klima- og miljøtiltak i eksisterende bygningsmasse, samt i miljøvennlige bygg, som står i fokus. Dette skyldes at det er i denne sektoren kommunene har størst direkte påvirkning.

- Bygg står for omtrent en tredjedel av både verdens energibruk og karbonutslipp. I Norge er de direkte utslippene mindre ettersom byggene her til lands i stor grad benytter elektrisitet fra fornybare kilder. Energibruken i norske bygg er imidlertid omfattende. Det brukes cirka 80 TWh energi i hele bygningsmassen årlig, noe som tilsvarer 40% av energiforbruket på fastlandet, sier seniorrådgiver Øyvind Moe i Enova, og legger til:
- Bygg står også for en stor del av det maksimale effektuttaket i kraftnettet på kalde vinterdager. Flere bygg, befolkningsvekst, stadig flere elektriske artikler og elbiler gjør at det maksimale effektuttaket har økt raskere enn energibruken de siste årene. Ettersom kraftnettet dimensjoneres etter maksimalt effektuttak, gir økningen behov for svært kostbare investeringer i overføringslinjene. En annen konsekvens av økt energiflyt i eksisterende linjer er mer tap av energi ved overføring. I Norge er hovedsakelig klimagassutslippene relatert til bygningssektoren knyttet til materialvalg og hvordan aktørene gjennomfører byggeprosessene. 

Øyvind Moe - seniorrådgiver i ENOVA
Effektuttaket har økt raskere enn energibruken de siste årene, sier seniorrådgiver Øyvind Moe i Enova

- Lønnsomt for begge parter

Energi- og klimaplanene fra 2011 til 2020 viser at kommunene i gjennomsnitt har satt seg som mål å redusere energiforbruket med 16 prosent i formålsbyggene. Dette innebærer både kulturbygg, barnehager, skole, sykehjem og administrasjonsbygg. Hittil har kommunene i gjennomsnitt kun oppnådd 6,5 prosent energibesparelse, noe som vil si at det gjenstår relativt mye før man når dette målet.