Prisene på transport, matvarer og alkoholfrie drikkevarer og hotell- og restaurant tjenester steg med henholdsvis 11,3, 10,4 og 8,5 prosent. Prisene på klær og skotøy og post- og teletjenester falt med henholdsvis 1,6 og 0,4 prosent. Det er med andre ord betydelig variasjon mellom forskjellige grupper av varer og tjenester.
Strømstøtteordningen bidrar til å redusere veksten i KPI. Uten strømstøtteordningen vil tolvmånedersveksten i KPI vært 8,9 prosent.
Den underliggende prisveksten måles ofte ved KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE). KPI-JAE steg med 4,5 prosent i samme periode.
Prisstigningen er enda høyere internasjonalt
I hele OECD-området var prisstigningen på 10,3 prosent (juni 2021 til juni 2022). Tyrkia topper lista med prisstigning på hele 78,3 prosent, men selv land med mer konvensjonell og ansvarlig pengepolitikk som Tyskland, Storbritannia og USA, har prisstigning på 7-10 prosent. Japan er det eneste store landet som skiller seg ut med prisstigning på beskjedne 2,4 prosent.
Obligasjonsmarkedene ser ut til å ta situasjonen med forbausende fatning, og de lange rentene holder seg fortsatt på lave nivåer. I Norge er renten på tiårige statsobligasjoner omtrent 3,4 prosent (31. august). I Tyskland, Storbritannia og USA er den samme renten på henholdsvis 1,5, 2,8 og 3,1 prosent. Dette må bety at markedene tror, at sentralbankene vil lyktes i å få prisstigningen under kontroll uten altfor store og langvarige økninger i de kortsiktige styringsrentene – ellers ville disse rentene vært høyere.
Kursene på KLPs fond med kort rentebinding, som for eksempel KLP Pengemarked og KLP FRN, vil ikke i særlig grad bli påvirket av utviklingen i prisstigning og styringsrenter siden disse fondene nærmest har flytende rente. KLPs fond med lang rentebinding er imidlertid mer utsatt i tilfelle renteoppgangen skulle bli uventet sterk. KLP Obligasjon Global og KLP Obligasjon 5 år er for eksempel hittil i år ned rundt henholdsvis 11 og 5,5 prosent (litt av kursfallet skyldes økt risikopremie). Investorer i disse fondene bør tenke over denne renterisikoen.