Sammen med DNB har KLP utarbeidet en rapport som viser hva konsekvensene kan bli for skipsfarten i forskjellige scenarioer.
Se videopresentasjon av rapporten.
Skipsfart er en internasjonal bransje som det er vanskelig å regulere. Det er stor usikkerhet knyttet til hvilke reguleringer skipsfarten kommer til å bli underlagt, men det virker sannsynlig at på sikt vil bransjen på en eller annen måte måtte betale for CO2-utslippene. Dette kan skje ved at bransjen må kjøpe CO2-kvoter eller betale en CO2-avgift. Det er ikke vesentlig hvilken av disse løsningene som blir valgt.
Tungolje må erstattes som drivstoff
Uten en pris på CO2-utslipp vil tungolje forbli det mest lønnsomme drivstoffet. Dette er stort sett dagens situasjon, og hvis dette vedvarer, så vil ikke skipsfarten bidra til at vi oppfyller Parisavtalen.
Med en middels høy pris på CO2 (75-275 USD/tonn), vil LNG (flytende naturgass) være det mest lønnsomme drivstoffet. CO2-utslippene fra forbrenning av naturgass er mindre enn for tungolje.
Med høy pris på CO2 (over 275 USD/tonn), vil blå eller grønn ammoniakk bli det mest lønnsomme drivstoffet. Blå ammoniakk produseres av naturgass, men CO2-utslippene deponeres slik at de ikke bidrar til global oppvarming. Grønn ammoniakk er ammoniakk produsert ved hjelp av grønn elektrisitet fra vind eller sol (eller kjernekraft). Ammoniakk har formelen NH3. Det er forbrenningen av hydrogenet som gir energien, og bruk av ammoniakk som drivstoff er egentlig bare en praktisk måte å bruke hydrogen på. Bruk av hydrogengass direkte er teknisk sett langt mer krevende.
Kvoteprisen i EU er for øyeblikket i området 65-70 USD/tonn. Det er altså nødvendig med langt høyere priser enn dette for å gjøre skipsfarten karbonnøytral, men det er godt å vite at det finnes en fullt farbar vei til karbonnøytralitet også for denne bransjen. Det vil naturligvis bli noe dyrere å frakte varer mellom kontinentene, men internasjonal handel vil ikke stoppe opp.