Utenlandsk valuta, penger. Euro.

Er det kriminelle som tjener de store pengene i aksjemarkedet?

De fleste av dere har sikkert sett TV-serien Exit, der åpenbart kriminell virksomhet gjør de involverte veldig rike på veldig kort tid. Millioner av kroner flyttes som småpenger og gevinstene fører til et liv i sus og rus.

 

Serien handler om fire menn fra den norske finanseliten, som for å si det forsiktig, har en svært lite bærekraftig og ansvarlig livsstil. Serieskaperne hevder at mange av historiene er basert på virkelige hendelser. Det stemmer naturligvis at ikke alle i finansbransjen er mors beste barn, men det er svært få som kommer i nærheten av det som vises i TV-serien. De fleste jobber og trener mye, er opptatt av helse og sunt kosthold, og lever i stabile parforhold. Vi har dog forståelse for at disse ganske normale livene ikke egner seg like godt som TV-underholdning.

I første sesong var det uklart hvor alle pengene egentlig kom fra, og lite dreide seg om hvordan finansmarkedene fungerer i virkeligheten. I andre sesong handler imidlertid plottet i stor grad om innsidehandel. Det framgår at ulovlig innsidehandel er en viktig inntektskilde for de fire hovedpersonene.

Innsidehandel blir stadig vanskeligere

Det er ikke tvil om at ulovlig innsidehandel forekommer, men det er grunn til å tro at det er mindre utbredt enn tidligere. Finansmarkedene er gradvis blitt bedre regulert og overvåket, og dette gjør det lettere å oppdage innsidehandel. Høyt volum og merkelige kursbevegelser i forkant av en stor nyhet, vil være en klar indikasjon på at ulovligheter har foregått. I slike tilfeller vil børsen og Finanstilsynet/Økokrim undersøke transaksjonene og identifisere de som har posisjonert seg fordelaktig. Det vil derfor være vanskelig å slippe unna med iallfall storstilt innsidehandel. For å opprettholde tilliten til finansmarkedene, er det naturligvis viktig at det blir slått ned på ulovlig innsidehandel.

Innsidehandel er et nullsumspill – innsidehandlerens gevinst er motpartens tap. Hvis man følger en langsiktig «kjøp og hold» strategi, så vil man være beskyttet mot å bli offer for innsidehandel. Man deltar rett og slett ikke i den daglige handelen på børsene og kan derfor heller ikke bli lurt. KLPs indeksfond opererer stort sett på denne måten. Fondene handler bare de dagene det er store innskudd eller uttak, eller når referanseindeksene en sjelden gang endres.

Tålmodighet og langsiktighet trumfer innsidehandel

KLP AksjeNorge og KLP AksjeNorden Indeks (opprinnelig et aktivt fond) er våre to eldste fond. Begge fondene ble opprettet i midten av mars 1999, og startkursen på en fondsandel ble satt til 1000 kroner.

I løpet av disse drøye 20 årene har vi opplevd dot com-boblen, finanskrisen og COVID-19. Likevel er kursen på de to fondene nå henholdsvis 8585 og 6461 kroner. De av dere, som har spart langsiktig i disse fondene, har råd til både champagne og kneippbrød.  Det er naturligvis langt fra sikkert at aksjemarkedene vil fortsette å gi like god avkastning, men det er grunn til å tro at hvis man tar tiden til hjelp, så vil det gå ganske greit. Og det er ikke nødvendig å drive med innsidehandel for å få del i denne gevinsten.