bg14b-illustrasjon

Bo i telt på Oslos tak? Dette er vinnerne av Oslos beste utsikt!

Mer enn 200 forslag kom inn til KLPs idékonkurranse om hvem som fortjener 10 års gratis leie i lokalene med Oslos mest spektakulære utsikt. Vinnerne kombinerer folkehelse, bærekraft og kunnskap til glede for byens befolkning.

Juryleder Knut Olav Åmås (til høyre), direktør i Fritt Ord og jurysekretær Henning Sunde, partner i Rodeo Arkitekter.
Juryleder Knut Olav Åmås (til høyre), direktør i Fritt Ord og jurysekretær Henning Sunde, partner i Rodeo Arkitekter.
Foto: Ellen Johanne Jarli

Fakta BG14B

  • Kombinert kontor- og hotellbygg i Biskop Gunnerus gate 14 fra KLP Eiendom.
  • Skal oppføres på tomta der den gamle postterminalen ligger i dag.
  • Skal sørge for at Oslo S-området styrkes – for lokalbefolkning, pendlere og besøkende.
  • BG14B kan bli 36 etasjer høy, med toppetasjen 135 meter over bakkeplan. Det er vedtatt at det skal bygges høyt i dette området. Hvor høyt blir opp til byrådet.
  • Reguleringsprosessen er i siste fase, og en arkitektgruppe bestående av Kristin Jarmund Arkitekter, C.F. Møller Architects og Rodeo arkitekter jobber med utviklingen av prosjektet.
  • Antatt ferdigstilling av bygget er i 2025/26.

Det nye KLP-bygget i Biskop Gunnerus gate 14 (BG14B) skal etter planen bli 36 etasjer høyt og rage 135 meter over bakken. Toppetasjen, med unik utsikt over hele Oslo, skal fylles med et konsept som kommer allmennheten til gode, en arena for bedre samfunnsutvikling der noen av de viktigste temaene i vår tid kan behandles og formidles.

Urban nasjonalpark og kreativt klasserom

Juryen endte til slutt med to hovedvinnere; Allemannsrettens hus (Norsk Friluftsliv) og Oslo Byklasserom (Ragnhild Århus). Vinnerforslagene premieres med 100 000 kroner hver – og sjansen til å ende opp med 10 års gratis husleie.

Det ene vinnerforslaget, Allemannsrettens hus, kommer fra paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv, som består av 18 organisasjoner med over 950.000 medlemmer. Idéen deres er å lage et senter for friluftsliv, en slags urban nasjonalpark over Oslos tak.

Norsk-Friluftsliv illustrasjon

Det andre vinnerforslaget, Oslo byklasserom, er et byklasserom for osloskolen i toppetasjen. Bak ideen står Ragnhild Århus. Hun foreslår at osloskolen kan drive lokalene som et klasserom for elevene, hvor de kan utvikle ideer og løsninger.

Oslo-Byklasserom

Hvem får til slutt Oslos beste utsikt i 10 år?

De to vinnerforslagene går videre til en finalerunde. En arbeidsgruppe fra KLP vil være i dialog med vinnerne for å finne den ideen som er mest gjennomførbar. Og avgjørelsen faller høsten 2020.

Mer om prosjektet: Åpner Oslo opp

Les mer om

Juryen har grundig studert alle de 204 ideene som kom inn og kåret to hovedvinnere og fire tredjeplasser.

– Et sentralt spørsmål i juryarbeidet var om forslaget var unikt med tanke på akkurat denne beliggenheten, det vil si 36. etasjer over bakken med Oslos beste utsikt. Mange forslag var gode i seg selv, men kunne også vært berikende for andre steder i byen, forteller arkitekt og jurysekretær Henning Sunde.

Hevet over byens støy

«Et sted for alle, men ikke alle på én gang» var juryens mantra i jakten på vinnerforslagene.

– Vi så etter forslag som mange vil kunne føle eierskap til, på tvers av generasjoner. Samtidig noe som ikke vil bli en turistdestinasjon. Her må man nok jobbe videre med å finne en smart bruk av lokalene slik at de som kommer dit får noen helt spesielle opplevelser, sier Åmås.

– Vi var også opptatt av robustheten i forslagene – bygget står ikke klart før i 2025/26, og så skal konseptet være levedyktig i 10 år etter det igjen, sier Sunde.

Han er en del av arkitektgruppen som jobber med å utvikle bygget.

– Nå er vi midt i en reguleringsprosess og jobber med å finne endelig høyde og utforming. Vi mener det er gode faglige argumenter for en høyde på 36 etasjer, sier han.

Bygget skal inneholde kontorer og hotell, med en utadrettet base nederst for butikker og cafeer. Toppetasjen skal altså bli et sted å være for byens befolkning.

– Bortsett fra gater, torg og parker er de fleste stedene i Oslo private og kommersielle, derfor er det sjeldent og spesielt å gi bort byens beste lokaler til befolkningen gjennom et allmennyttig formål, sier Åmås.

– Mange av forslagene la vekt på ikke-kommersielle møtesteder hvor folk kan samles på tvers av generasjoner, høyt over byens støy, tilføyer Sunde.

Urban nasjonalpark

Spennet av ideer som kom inn var enormt, med innsendte forslag fra både internasjonale organisasjoner og lokale engasjerte ildsjeler.

Juryen endte til slutt med to hovedvinnere og fire forslag på delt tredjeplass.

– Flere av ideene handler om at mennesker kan være sammen uten at de nødvendigvis trenger å gjøre så mye – det er unikt i seg selv å være så høyt oppe og nyte utsikten over byen, sier Åmås.

Det ene vinnerforslaget kommer fra paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv, som består av 18 organisasjoner med over 950.000 medlemmer.

– Deres idé er å lage et senter for friluftsliv, en slags urban nasjonalpark. Mange tenker på friluftsliv som noe som skjer i naturen utenfor byene, men etter som byene vokser må de også legges til rette for natur og friluftsliv som en del av bylivet. Grønnere byer er bra for miljøet og menneskene som bor der, sier Sunde.

 

– Allemannsretten er under press på grunn av hytteutbygging og privatisering av strandlinjen. Det er fascinerende å tenke på at denne grunnleggende norske verdien også kan gjelde i byene. For stadig mer av plasser og arealer i en by blir privatisert og bevoktet og koster penger å bruke, sier Åmås.

Kreativt klasserom

Det andre vinnerforslaget er å skape et byklasserom for osloskolen i toppetasjen. Bak ideen står Ragnhild Århus.

 

– Dette er et eksempel på en idé sendt inn av en enkeltperson på vegne av andre. Skal vi ta tak i de utfordringene vi som samfunn står overfor er vi nødt til å løfte frem skolen. Forslagsstiller foreslår at osloskolen kan drive lokalene som et klasserom for elevene, hvor de kan utvikle ideer og løsninger, sier Åmås.

De to vinnerforslagene går videre til en finalerunde, og et endelig konsept skal være klart til KLPs klimakonferanse i september.

– Frem til da skal en arbeidsgruppe fra KLP være i dialog med vinnerne for å finne den ideen som er mest gjennomførbar. Én mulighet er at elementer fra flere vinnerforslag kombineres til et endelig konsept, sier Sunde.

Forandringshuset, av KFUK-KFUM

Verdens første, største og fremste hub for unge mennesker som tar ansvar og forandrer verden til det bedre. Målet er å skape et unikt sted å møtes, hvor nytenking, utvikling og arbeid overfor beslutningstagere kan skje på unges premisser.

Frøet, av Besteforeldrenes klimaaksjon, Miljøagentene og Enerhaugen arkitektkontor

En samarbeidsarena for de viktigste miljøorganisasjonene i landet. Et knutepunkt og en møteplass på tvers av generasjoner og politisk ståsted. En læringsarena for byens og landets innbyggere.

Naboetasjen, av Elise Schultz og Anna Jo Banke

Handler om å løfte fram frivilligheten både i byutviklingen og i samfunnsutviklingen generelt. Røde Kors foreslås som en mulig drifter med utgangspunkt i deres omfattende virksomhet med å styrke lokalsamfunnene i Oslo.

Nisteplassen, av Stina Lovise Kyrkjebø

Et ikke-kommersielt møtested i en by hvor man ofte må betale for å sette seg ned innendørs, og der mange steder er privatisert. Forslagsstilleren ønsker idylliske omgivelser i en urban situasjon der det er mulig å kunne slappe av og innta medbrakt mat. 

  • Knut Olav Åmås (juryleder), direktør i Stiftelsen Fritt Ord og kommentator i Aftenposten.
  • Karen Dolva, innovasjonsdesigner og gründer, daglig leder i teknologiselskapet No Isolation.
  • Haldis Tjeldflaat Helle, 1. nestleder i Natur og Ungdom.
  • Eskild Rolstad, direktør eiendomsutvikling KLP.
  • Heidi Finskas, direktør samfunnsansvar KLP.
  • Henning Sunde (jurysekretær), founding partner i Rodeo arkitekter og del av Arkitektgruppen.