Veien til Paris – KLPs veikart mot netto null

Vi har jo ikke så mye egne utslipp, men vi har et indirekte ansvar for utslippene i de 9000 selskapene verden over som vi har eierandeler i. Hvis vi eier 1 prosent av et selskap, eier vi også 1 prosent av utslippene i dette selskapet. For at KLP skal nå netto null utslipp, må altså alle våre investeringer være netto null. 

KLPs veikart til Paris 

Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og har som mål å begrense global oppvarming til 1,5 grader. KLP har utviklet et rammeverk basert på internasjonalt etablerte standarder og beste praksis: KLPs eget veikart til Paris. 

Veikartet viser hvordan KLP skal vurdere hver enkelt investering opp mot en utslippsbane som er forenlig med 1,5-gradersmålet. Dette innebærer at KLP vil sette et konkret kortsiktig klimamål for porteføljen, så vel som å anvende beste praksis når det gjelder vurderingsmetoder og bruk av klimadata.

KLPs mål om å tilpasse investeringsporteføljen til 1,5-gradersmålet består av flere delmål: 

Klimainvesteringer: Hvert år øker vi våre klimavennlige investeringer med 6 milliarder friske kroner. Per i dag har KLP, blant annet sammen med Norfund, vært med på å ferdigstille 50 fornybar energianlegg rundt om i verden. Halvparten av disse er i utviklingsland. Vi vet at verdens energiunderskudd er nødt til å dekkes med fornybar strømproduksjon for at vi skal klare å nå Parisavtalens ambisjoner. 

Mål for høyutslippsektorer: Vi setter strategier og mål for at utslippene fra høyutslippssektorer vi er investert i skal være i tråd med Parisavtalen innen 2025. Dette krever at vi til enhver tid er oppdaterte på de beste måle- og rapporteringsmetodene tilgjengelig, og klarer å ta disse i bruk overfor bransjer som bidrar til store CO2-utslipp. Eksempler på slike bransjer er olje og gass, stålproduksjon, sementproduksjon, flybransjen og bilproduksjon. 

Kutte utslipp: Vi skal sørge for at vår investeringsportefølje som helhet kutter utslippsintensiteten med 7 prosent hvert år fra 2019 til 2030. Alle selskaper vi er investert får vurdert sine klimamål opp mot relevant utslippsbane. Vi iverksetter tiltak overfor selskaper som enten ikke vil eller klarer å kutte sine utslipp i tråd med sin utslippsbane. 

Netto null: KLPs investeringsportefølje skal være netto null-utslipp innen 2050. 

Les hele veikartet her

Åpenhet rundt veikartet 

Åpenhet om selskapers netto null-utslippsmål er svært viktig, for næringslivet må lære av hverandre, og våre interessenter må forstå hvordan KLP faktisk jobber mot 1,5-gradersmålet. Derfor har vi publisert hele vårt veikart mot netto null-utslipp og vil periodisk rapportere på våre resultater. 

Tabellen under viser noen av resultatene for KLP's portfølje per 2020-2022. Tabellen vil oppdateres etter hvert som vi gjør nye målinger. Mer informasjon om årets resultater finnes i KLPs bærekraftregnskap for 2022. 

Arbeid framover 

KLPs klimaveikart er nybrottsarbeid, og utvikles kontinuerlig i tråd med beste praksis og utviklingen i tilgjengelige data. Vi jobber for øyeblikket med videreutvikling av veikartet med hensyn til: 

• Tydeliggjøre eierforventninger til selskapene vi er investert i 

• Økte investeringer i fornybar kraft, særlig i utviklingsland 

• Videre detaljering av KLPs klimamålsetninger for 2025, 2030 og 2035 

• Parallell beregning av KLPs paristilpasningsprosent basert på sektorenes absolutte utslipp korrigert for KLPs andel av finansiering (finansierte utslipp) 

• Inkorporere mål og metodikk for oppfølging av natur og biodiversitet 

• Inkludere flere sektorer i høyutslippskategorien etter hvert som det utvikles flere vitenskapsbaserte sektorbaner innen eksempelvis maritim transport, landtransport og kjemisk industri 

• Hvordan vi skal integrere natur og biologisk mangfold i klimamålet 

Resultater i 2022

Paristilpasningsprosent er en vurdering av hvor godt et selskap eller en sektor ligger an med utslippskuttene for å være i tråd med Parisavtalens mål om netto null utslipp innen 2050. Hvis selskapet kutter utslippet sitt i tråd med en bestemt benchmark, eller referansebane, for den sektoren selskapet tilhører blir tilpasningsprosenten 100.

I 2022 var paristilpasningen til KLPs investeringer 54 prosent. Dette betyr at over halvparten av selskapene vi er investert i har en utslippsutvikling i tråd med å nå netto null-utslipp innen 2050. Dagens paristilpasningsprosent gir en temperaturscore på 2,3 grader – altså at KLPs investeringsportefølje styrer mot en global temperaturøkning på 2,3 grader. Målet er at denne skal ned til 1,5 grader.

Paristilpasningen har hatt en vesentlig økning fra i fjor. Økningen skyldes at flere selskaper reduserer sine utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet og at KLP har økt investeringene i fornybar energi og andre klimavennlige investeringer. Mesteparten av endringen fra i fjor er imidlertid på grunn av videreutvikling av metodikk og økt datadekning.

Økningen i 2022 drives hovedsakelig av tre ting:

• Antallet selskaper uten data har gått ned fordi vår dataleverandør har fått økt datadekningen. Selskaper med dårlige eller ingen data får automatisk paristilpasningsprosent på 0.
• Vi har endret hvordan vi vurderer finanssektoren, som i liten grad har egne utslipp, men til gjengjeld har eierandeler i nesten alle bransjer. Derfor bruker vi gjennomsnittlig utvikling av utslipp til hele porteføljen for å beregne utvikling av scope 3-utslipp for finanssektoren. 
• KLP har fått tilgang til data som gjør at vi kan vurdere alle høyutslippssektorer mot relevante referansebaner. Tidligere år har vi kun hatt slike data for eiendom. 

Du kan lese mer om KLPs paristilpasningsprosent i KLPs årsrapport. Økt kunnskap om klimaprofilen har en verdi i seg selv, og for KLP er det viktigste å vurdere hvordan paristilpasningsprosenten utvikler seg over tid, og at trenden går i riktig retning.

Nødvendig omstilling av høyutslippssektorer

For at verden skal nå 1,5-gradersmålet er det særlig viktig at høyutslippssektorer kommer i gang med den nødvendige omstillingen. Selv om høyutslippssektorene har høy paristilpasning per i dag, viser referansebanene fra netto-null scenarioene at disse sektorene må gjennom en stor omstilling i årene fremover for å fortsette å være i tråd med Parisavtalen. Dette innebærer både å redusere utslipp og å utarbeide og implementere ambisiøse klimaomstillingsplaner. Derfor følger KLP opp selskaper i slike sektorer både på utslippskutt og på om de har satt vitenskapsbaserte klimamål. Tabellene under viser paristilpasningen til disse sektorene, og hvor mange selskaper i disse sektorene som har satt vitenskapsbaserte klimamål.

Eksempel fra stålproduksjon

Figuren under illustrerer omstillingen som er nødvendig for at stålsektoren skal ha en utslippsprofil som er konsistent med Parisavtalen. Sett under ett er stålsektoren i KLPs portefølje er 100% paristilpasset i dag. Likevel krever det betydelige utslippskutt for at den skal forbli det over tid. Allerede i 2030 skal utslippsintensiteten per tonn stål være 25 prosent lavere enn den er i dag, mens i 2040 skal den være 70 prosent lavere.

Utslipp fra KLPs investeringer

For å øke bevisstheten om investeringenes klimapåvirkning og synliggjøre utvikling over tid har KLP over flere år målt og rapportert på utslipp fra våre investeringer. Tabellen viser KLPs finansierte utslipp per 31.12.2022, 31.12.2021 og 31.12.2020:

Du kan lese mer om KLPs finansierte utslipp og vår metode i årsrapporten.

For å gi et utfyllende bilde av klimapåvirkningen fra KLPs investeringer, rapporterer KLP også i tråd med anbefalingene fra TCFD og rapporterer på de fire anbefalte indikatorene for karbonmåling av investeringer.

En utfordring er at definisjonen av de ulike indikatorene varierer fra ulike kilder, og selv innad i EUs regelverk varierer disse. For 2020 har KLP valgt å legge seg etter beste praksis fra de ulike regelverkene, og derfor gjort omfattende endringer i metoden vi benytter for å regne ut investeringenes klimaprofil:

• Klimaindikatorene inkluderer både børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner. Tidligere inkluderte KLP kun aksjeinvesteringer.
• For utregning av karbonintensitet, karbonavtrykk og karbonutslipp benytter vi selskapsverdi («enterprise value»), altså pris per aksje ganget med antall aksjer pluss selskapets gjeld. Tidligere år har vi benyttet markedsverdien til et selskap («market value»), som kun inkluderer samlet aksjeverdi. KLP har ikke tilgang til historisk data på selskapsverdi, og det har derfor ikke vært mulig å regne ut indikatorene for tidligere år med den nye metoden.
• Klimaindikatorene er regnet ut både med scope 1 og 2 og scope 1, 2 og 3.
• Etter TCFDs definisjon blir utregningene gjort i amerikanske dollar.