Veien mot netto null

Veien til Paris – KLPs veikart mot netto null

KLP har lenge uttalt støtte til Parisavtalen og 1,5-gradersmålet. Nå har styret vedtatt KLPs veikart mot netto null-utslipp i 2050. Veikartet beskriver hvordan KLP vil jobbe mot og måle vårt bidrag til målene i Parisavtalen.

Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og har som mål å begrense global oppvarming til 1,5 grader. KLP er ikke den eneste finansaktøren som har satt seg som mål å følge Parisavtalen. Utfordringen er at det ikke finnes én tydelig og enkel metode for å omsette 1,5-gradersmålet til praksis. Derfor har vi utviklet et rammeverk basert på internasjonalt etablerte standarder og beste praksis: KLPs eget veikart til Paris.

Veikartet viser hvordan KLP skal vurdere hver enkelt investering opp mot en utslippsbane som er forenlig med 1,5-gradersmålet. Dette innebærer at KLP vil sette et konkret kortsiktig klimamål for porteføljen, så vel som å anvende beste praksis når det gjelder vurderingsmetoder og bruk av klimadata.

KLPs mål om å tilpasse investeringsporteføljen til 1,5-gradersmålet består av flere delmål:

  • Øke klimavennlige investeringer med 6 milliarder nye kroner hvert år.
  • Sette strategier og mål for at høyutslippssektorer har utslipp i tråd med Parisavtalen innen 2025. 
  • Påse at utslipp reduseres med 7 prosent hvert år fra 2019 til 2030, og vurdere selskaper vi er investert i sine klimamål opp mot utslippsbanen.
  • Ha netto null-utslipp fra investeringsporteføljen innen 2050. 

Les hele rapporten her

Åpenhet rundt veikartet

Åpenhet om selskapers netto null-utslippsmål er svært viktig, for næringslivet må lære av hverandre, og våre interessenter må forstå hvordan KLP faktisk jobber mot 1,5-gradersmålet. Derfor har vi publisert hele vårt veikart mot netto null-utslipp og vil periodisk rapportere på våre resultater.

Tabellen under viser noen av resultatene for KLPs portefølje per 2019. Tabellen vil oppdateres etter hvert som vi gjør nye målinger.

* Flere selskaper i KLPs portefølje kan ha satt et klimamål, men dette er antallet selskaper hvis klimamål vi kan bruke i temperaturscore-kalkulatoren.

Grafen viser paristilpasningsprosenten til de ulike sektorene i kategorien Resterende investeringer. Av 141 sektorer er 26 sektorer 100 prosent paristilpasset, mens 58 sektorer er 0 prosent paristilpasset.

Graf som viser paristilpasningsprosenten til ulike sektorer.png

Utslipp fra KLPs investeringer

For å øke bevisstheten om investeringenes klimapåvirkning og synliggjøre utvikling over tid har KLP over flere år målt og rapportert på utslipp fra våre investeringer. Dette er klimapåvirkningen per 31.12.2020:

klima illustrasjon skog og vann.png

KLP rapporterer i henhold til anbefalingene fra TCFD og rapporterer på de fire anbefalte indikatorene for karbonmåling av investeringer. Definisjonen av de ulike indikatorene varierer fra ulike kilder, og selv innad i EUs regelverk varierer disse. For 2020 har KLP valgt å legge seg etter beste praksis fra de ulike regelverkene, og derfor gjort omfattende endringer i metoden vi benytter for å regne ut investeringenes klimaprofil:

  • Klimaindikatorene inkluderer både børsnoterte aksjer og selskapsobligasjoner, hvor KLP tidligere kun har inkludert aksjeinvesteringer.
  • For utregning av karbonintensitet, karbonavtrykk og karbonutslipp benytter vi selskapsverdi («enterprise value»), hvilket inkluderer et selskaps aksjeverdi og gjeld. Tidligere år har vi benyttet markedsverdien til et selskap («market value»), som kun inkluderer aksjer. KLP har ikke tilgang til historisk data på selskapsverdi, og det har derfor ikke vært mulig å regne ut indikatorene for tidligere år med den nye metoden.
  • Klimaindikatorene er regnet ut både med scope 1 og 2 og scope 1, 2 og 3.
  • Etter TCFDs definisjon blir utregningene gjort i amerikanske dollar.

Endringene har ført til betydelige forbedringer i KLPs klimaregnskap, men fordi vi mangler historisk data for selskapers selskapsverdi er det ikke mulig å regne ut indikatorene tilbake i tid. For å være åpne om utviklingen av utslipp over tid har vi derfor regnet ut vektet karbonintensitet ved bruk av markedsverdi og norske kroner. Med denne metoden har vi historisk data, og tallene viser en reduksjon i KLPs karbonintensitet: