Sosial manipulering som svindelmetode øker stadig og brukes i stort omgang for å få tilgang til mobil, nettbrett og PC, og til kontokapring. I tillegg gir den teknologiske utviklingen oss muligheten til å dele tilganger til disse enhetene som kan være nyttig i det daglige, men samtidig gjør oss mer sårbare for misbruk.
Beskytt deg selv mot svindel
Kriminelle er alltid på jakt etter nye muligheter, så du bør alltid være årvåken for å beskytte deg mot svindel. Kriminell aktivitet finnes i mange former, og her får du en introduksjon til svindelmetodene du bør være oppmerksom på, og hva du bør gjøre for å unngå å bli et offer.
Det absolutt viktigste du kan gjøre for å unngå å bli svindlet er å aldri gi fra deg sensitiv informasjon som: BankID og BankID-passord, nettbankpassord og kortnummer - verken til banken, politiet eller personer du stoler på.
Stopp, tenk, sjekk - alltid!
Hvis du mottar SMS, e-post eller telefon, bør du alltid huske følgende:
1. Stopp
Forsøker avsender å skape en følelse av hastverk? Blir du lokket eller truet på noen måte? Spør avsender om personlig informasjon?
2. Tenk
Forventer jeg å motta denne henvendelsen? Hva er den egentlige hensikten til avsenderen?
3. Sjekk
Er det lenker til ukjente nettsteder? Ta umiddelbart kontakt med banken eller finansinstitusjonen på det offisielle nummeret deres for å få bekreftet innholdet.
Telefonsamtaler - Spoofing
Svindlere misbruker norske telefonnumre for å gi inntrykk av at de ringer fra politiet, banken, andre pålitelige instanser og i noen tilfeller også familie eller venner. Målet deres er å lure deg til å oppgi passord og koder til BankID-en din. De ber ofte ofrene om å:
- Bekrefte innlogging i nettbanken
- Oppgi passord og innloggingskoder/BankID
- Dele kort- og kontoinformasjon
Banken eller politiet vil aldri be deg om å oppgi personlige opplysninger som kortinformasjon, aktiveringskoder, passord eller BankID-informasjon på telefon, SMS eller e-post.
Ikke installer programvare på oppfordring fra andre
En vanlig fremgangsmåte er fjernstyring av PC eller mobilen, hvor du overtales via telefon til å installere et program som gir svindlerne tilgang og kontroll for å hjelpe deg med et påstått og oppdiktet problem.
Når de får kontroll bruker de flere skjermer. Det gjør de for å kunne vise opplysninger som i realiteten ikke stemmer, og dermed lurer deg til å signere på noe annet enn du får fremvist.
Hvis du mistenker at det er svindel, legg på og ring opp det offisielle nummeret til banken eller bedriften, og spør om de har ringt deg.
E-post og SMSer - Phishing
Gjør det til en vane å ikke trykke på lenker i e-poster. Gå heller inn på nettsiden til avsender ved å taste inn nettadressen selv, og kun bruke kontaktinformasjon hvor du er sikker på hvem den tilhører.
Du kan også sjekke lenkene du får i e-post. Hold musepekeren over lenken i e-posten, og se om adressen virker logisk. Er du usikker? Ikke trykk på lenken. Selv fra tilsynelatende trygge avsendere bør du være skeptisk.
Les mer om hva du bør gjøre og sjekke hvis du mottar en mistenkelig e-post eller SMS.
Falske SMSer
Typiske falske meldinger er:
- Problemer med BankID
- Mistenkelige transaksjoner på kort eller konto
- Penger til gode fra Skatteetaten
- Problemer med levering av pakker (Posten, budfirmaer, og lignende)
- SMS om å ringe opp et ukjent telefonnummer
Har du mottatt en slik SMS? Ikke trykk på lenken! Lenkene går som regel alltid til en falsk nettside som for eksempel ligner på Skatteetaten sin, og hvor du skal logge inn med BankID. Hvis du logger inn med BankID-en din på en slik falske side, gir du svindlere tilgang til bankkontoen din.
Får du en slik SMS, gå alltid til nettsiden ved å taste inn nettadressen selv - ikke via lenken.
"Sikker konto"-svindel
Metoden som kalles "sikker konto"-svindel går ut på at en svindler som oppgir å jobbe i "bankens sikkerhetsavdeling" eller lignende ringer deg og forteller at bankkontoen din er blitt hacket eller angrepet. I noen tilfeller kan svindlerne også si at de ringer fra "politiet" eller "Økokrim" på vegne av banken. Svindleren påstår at pengene dine er i fare, men vil berolige deg med at pengene er trygge på en "sikkerhetskonto" som de ber deg overføre pengene til. Dette er ingen sikker konto, men en konto som svindlerne kontrollerer.
Falske nettsider og annonser
Vær alltid litt skeptisk til nettsiden når du handler på nett. Svindlerne har blitt gode på å kopierer utseende og logo til kjente nettsider. Det dukker også opp mer og mer av falske annonser som fører til nettsider hvor du blir bedt om å oppgi personlig informasjon. På forbrukertilsynet.no kan du lese mer om hvordan du kan avsløre ulike typer nettsvindel.
Sikker netthandel
Forbrukerrådet anbefaler å bruke kredittkort ved netthandel, for da omfattes kjøpet av Finansavtalelovens regler om kredittkjøp. Skulle du bli utsatt for svindel, er det gunstig at beløpene ikke er trukket direkte fra bankkontoen din. Med kredittkort vil du nemlig ikke stå som juridisk ansvarlig for kjøpet, og det er større sannsynlighet for å få pengene tilbake hvis du betaler med kredittkort.
Felles kontaktopplysninger - hvorfor er ikke det lurt?
Du tenker kanskje at det å dele kontaktopplysninger ikke er så farlig, men det kan faktisk bidra til at andre potensielt får tilgang til BankID-passordet ditt.
Hvis du deler e-postadresse med ektefelle eller samboer, vil det gjøre det veldig enkelt for den andre parten å benytte seg av "Glemt passord"-funksjonen, og ha anledning til å endre passordet ditt. Det er derfor viktig at du har en personlig e-postadresse, og at kontaktopplysninger som e-post og telefonnummer alltid er oppdatert i banken.