Mann og dame som står ute med mobil i hånden

Tips for å beskytte deg mot svindel

Nå er det mange typer svindelforsøk som pågår, så du bør være ekstra på vakt! Vi vil at du skal ha nødvendig kunnskap om hvordan du unngår å bli svindlet. Derfor har vi samlet våre beste tips i håp om at du ikke blir neste offer for svindel.

 

Beskytt deg selv mot svindel

Kriminelle er alltid på jakt etter nye muligheter, så du bør alltid være årvåken for å beskytte deg mot svindel. Kriminell aktivitet finnes i mange former, og her får du en introduksjon til svindelmetodene du bør være oppmerksom på, og hva du bør gjøre for å unngå å bli et offer. 

Det absolutt viktigste du kan gjøre for å unngå å bli svindlet er å aldri gi fra deg sensitiv informasjon som: BankID og BankID-passord, nettbankpassord og kortnummer - verken til banken, politiet eller personer du stoler på.

Stopp, tenk, sjekk - alltid!

Hvis du mottar SMS, e-post eller telefon, bør du alltid huske følgende:

1. Stopp

Forsøker avsender å skape en følelse av hastverk? Blir du lokket eller truet på noen måte? Spør avsender om personlig informasjon?

2. Tenk

Forventer jeg å motta denne henvendelsen? Hva er den egentlige hensikten til avsenderen?

3. Sjekk

Er det lenker til ukjente nettsteder? Ta umiddelbart kontakt med banken eller finansinstitusjonen på det offisielle nummeret deres for å få bekreftet innholdet.

Telefonsamtaler - Spoofing

Svindlere misbruker norske telefonnumre for å gi inntrykk av at de ringer fra politiet, banken, andre pålitelige instanser og i noen tilfeller også familie eller venner. Målet deres er å lure deg til å oppgi passord og koder til BankID-en din. De ber ofte ofrene om å:

  • Bekrefte innlogging i nettbanken
  • Oppgi passord og innloggingskoder/BankID
  • Dele kort- og kontoinformasjon

Banken eller politiet vil aldri be deg om å oppgi personlige opplysninger som kortinformasjon, aktiveringskoder, passord eller BankID-informasjon på telefon, SMS eller e-post. 

Ikke installer programvare på oppfordring fra andre

En vanlig fremgangsmåte er fjernstyring av PC eller mobilen, hvor du overtales via telefon til å installere et program som gir svindlerne tilgang og kontroll for å hjelpe deg med et påstått og oppdiktet problem. 

Når de får kontroll bruker de flere skjermer. Det gjør de for å kunne vise opplysninger som i realiteten ikke stemmer, og dermed lurer deg til å signere på noe annet enn du får fremvist. 

Hvis du mistenker at det er svindel, legg på og ring opp det offisielle nummeret til banken eller bedriften, og spør om de har ringt deg.

E-post og SMSer - Phishing

Gjør det til en vane å ikke trykke på lenker i e-poster. Gå heller inn på nettsiden til avsender ved å taste inn nettadressen selv, og kun bruke kontaktinformasjon hvor du er sikker på hvem den tilhører. 

Du kan også sjekke lenkene du får i e-post. Hold musepekeren over lenken i e-posten, og se om adressen virker logisk. Er du usikker? Ikke trykk på lenken. Selv fra tilsynelatende trygge avsendere bør du være skeptisk.

Les mer om hva du bør gjøre og sjekke hvis du mottar en mistenkelig e-post eller SMS.

Falske SMSer

Typiske falske meldinger er: 

  • Problemer med BankID
  • Mistenkelige transaksjoner på kort eller konto
  • Penger til gode fra Skatteetaten
  • Problemer med levering av pakker (Posten, budfirmaer, og lignende)
  • SMS om å ringe opp et ukjent telefonnummer

Har du mottatt en slik SMS? Ikke trykk på lenken! Lenkene går som regel alltid til en falsk nettside som for eksempel ligner på Skatteetaten sin, og hvor du skal logge inn med BankID. Hvis du logger inn med BankID-en din på en slik falske side, gir du svindlere tilgang til bankkontoen din.

Får du en slik SMS, gå alltid til nettsiden ved å taste inn nettadressen selv - ikke via lenken. 

"Sikker konto"-svindel

Metoden som kalles "sikker konto"-svindel går ut på at en svindler som oppgir å jobbe i "bankens sikkerhetsavdeling" eller lignende ringer deg og forteller at bankkontoen din er blitt hacket eller angrepet. I noen tilfeller kan svindlerne også si at de ringer fra "politiet" eller "Økokrim" på vegne av banken. Svindleren påstår at pengene dine er i fare, men vil berolige deg med at pengene er trygge på en "sikkerhetskonto" som de ber deg overføre pengene til. Dette er ingen sikker konto, men en konto som svindlerne kontrollerer.

Falske nettsider og annonser

Vær alltid litt skeptisk til nettsiden når du handler på nett. Svindlerne har blitt gode på å kopierer utseende og logo til kjente nettsider. Det dukker også opp mer og mer av falske annonser som fører til nettsider hvor du blir bedt om å oppgi personlig informasjon. På forbrukertilsynet.no kan du lese mer om hvordan du kan avsløre ulike typer nettsvindel.

Sikker netthandel

Forbrukerrådet anbefaler å bruke kredittkort ved netthandel, for da omfattes kjøpet av Finansavtalelovens regler om kredittkjøp. Skulle du bli utsatt for svindel, er det gunstig at beløpene ikke er trukket direkte fra bankkontoen din. Med kredittkort vil du nemlig ikke stå som juridisk ansvarlig for kjøpet, og det er større sannsynlighet for å få pengene tilbake hvis du betaler med kredittkort.

Les mer om KLP Kredittkort

Felles kontaktopplysninger - hvorfor er ikke det lurt?

Du tenker kanskje at det å dele kontaktopplysninger ikke er så farlig, men det kan faktisk bidra til at andre potensielt får tilgang til BankID-passordet ditt.

Hvis du deler e-postadresse med ektefelle eller samboer, vil det gjøre det veldig enkelt for den andre parten å benytte seg av "Glemt passord"-funksjonen, og ha anledning til å endre passordet ditt. Det er derfor viktig at du har en personlig e-postadresse, og at kontaktopplysninger som e-post og telefonnummer alltid er oppdatert i banken. 

Vanlige typer svindel på sosiale medier:

Svindlerne er veldig godt organisert, og setter opp falske annonser på nett, profesjonelle nettsider og nyheter på lokale språk. Dette gjør de for lokke offeret til å tro at de er legitime, og profesjonelle aktører.

I denne typen svindel brukes ofte kjendiser, eller kjente merkevarer vi stoler på. Den misbrukte kjendisen anbefaler en spesifikk investeringsform, og garanterer avkastning og stor gevinst. De legitime aktørene vil aldri opptre på denne måten. 

Enkel huskeregel: Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det mest sannsynlig det. 

Svindelen starter ofte med en venneforespørsel, eller en tilsynelatende uskyldig henvendelse. Den  kommer gjerne fra en person med en interessant bakgrunn, som for eksempel en vellykket forretningsmann, modell, eller tidligere amerikansk soldat. 

Når det er opprettet kontakt, flyttes gjerne dialogen over til SMS og telefon. Svindleren deler bilder, men unngår å bruke video i samtalene. Svindleren bruker gjerne flere måneder på å bygge opp stor tillit gjennom følelsesmessig involvering og romantikk.

Når tilliten er etablert, oppstår det uforutsette hendelser og problemer. Svindleren begynner derfor å be om penger for å løse problemene sine. Og det fortsetter gjerne bare å dukke opp flere og flere hendelser som krever penger for å løses. Resultatet er at offeret bruker mer og mer av sine oppsparte midler, og i verste fall tar opp lån for å hjelpe "kjæresten". 

Dette er en svindelmetode som har blitt mer og mer populær de siste årene, og på engelsk kalles det "sextortion scam". I denne svindelmetoden påstår svindleren at hen har fått tilgang til offerets webkamera, og har filmet at vedkommende har sett på pornografi. 

Svindleren henviser oftest til en Bitcoin-adresse, som offeret må betale til for at den påståtte filmen skal slettes. Hvis ikke, deles videoen med offerets e-postkontakter.

I virkeligheten har ikke svindleren hatt tilgang til webkameraet, og det finnes ingen slike filmer. 

I denne typen svindel sender svindleren e-post, meldinger eller skriver innlegg på sosiale medier hvor de utgir seg for å være banker som tilbyr lån på dagen, og lav rente mot et lite forskuddsgebyr. 

Svindlerne ønsker med denne svindelmetoden å få tilgang til din private BankID. Hvis BankID havner i feil hender kan andre søke om lån i ditt navn - så husk at BankID er personlig, og at du aldri skal gi fra deg passord og kodene. 

Innvestering i kryptovaluta og virtuelle penger har blitt mer og mer populært. I takt med populariteten, øker dessverre også svindelen. 

Mange falske investeringsplattformer ser veldig profesjonelle og legitime ut. Ofte starter svindelen med at offeret må opprette en bruker på den falske plattformen, og blir oppfordret til å overføre penger fra nettbanken for kjøp og salg av kryptovaluta eller virtuelle penger. 

Det skjer også at offeret blir oppringt av falske meglere som skal hjelpe med å investere. Det som bør få varsellampene til å lyse er om de garanterer deg god avkastning. 

Du blir gjerne kontaktet per SMS, e-post eller Messenger. 

I denne svindelmetoden har svindleren mest sannsynlig tatt kontroll over mobilen eller facebook/instagram kontoen til vennen din, og bruker den til å svindle venner, familie og bekjente.

Mottar du uvanlige og merkelige henvendelser fra venner eller familie som er i trøbbel - ring tilbake og sjekk at dette faktisk stemmer. Ikke overfør penger hvis du er i tvil. 

Før du donerer bør du sjekke om organisasjonen finnes. Det kan du gjøre på innsamlingskontrollen.no. 

Der finner du oversikt over seriøse organisasjoner som er godkjent av Innsamlingskontrollen.

Huskeregler for å unngå svindel på sosiale medier

  • Svindlerne spiller alltid på tillit, frykt eller fristelser.
  • Er det for godt til å være sant, så er det som regel det.
  • Svindlerne gir som regel inntrykk av at noe haster, og de forsøker å stresse situasjonen for å få deg til å gjøre noe du vanligvis ikke ville gjort. 
  • Er lenker eller innholdet du mottar, noe du forventer å få fra avsender?
  • Ikke del BankID passord eller innloggingskoder med noen.

Få en tryggere digital hverdag

Norsk senter for informasjonssikring har laget et tilbud med gratis kurs. Kursene gir deg akkurat det du trenger å vite for å få en litt tryggere digital hverdag. 

Ta kursene på norsis.no

Har du blitt svindlet? 

Kontakt banken med en gang. Rask beskjed fra deg gir større sannsynlighet for å klare å forhindre at svindelen blir gjennomført. Det vil også hjelpe banken med å varsle andre kunder som kan bli utsatt for det samme.

Du kontakter oss i KLP Banken på telefonnummer 55 54 85 00.

Les flere tips

Smilende dame i jeansjakke og skjerf som sitter på benk ute med mobilen i hånden og veske ved siden av seg

Ikke slipp svindlerne inn

13.05.24

Sosial manipulering som svindelmetode øker stadig og brukes i stort omgang for å få tilgang til mobil, nettbrett og PC, og til kontokapring. I tillegg gir den teknologiske utviklingen oss muligheten til å dele tilganger til disse enhetene som kan være nyttig i det daglige, men samtidig gjør oss mer sårbare for misbruk.

Omvendt skygge

Økt bruk av pengemuldyr ved svindel

26.10.23

Økokrim ser en bekymringsfull økning i bruk av pengemuldyr til hvitvasking, og at kriminelle nettverk i Norge spesielt rekrutterer flere unge til å utføre slike hvitvaskingshandlinger.