For å lage et gyldig testament må du følge formkravene i arveloven. Det må være skriftlig, det må komme frem i dokumentet at det er et testament, og testamentet må signeres av to myndige personer som ikke selv har interesse i testamentet.
Vurder ditt behov for testament
Alle har ikke behov for et testament, men en god tommelfingerregel er at alle bør vurdere om de trenger et, gjerne med jevne mellomrom, og spesielt hvis livssituasjon og sivilstatus endrer seg. Hvis du ikke har opprettet et gyldig testament, blir arven etter deg fordelt etter arvelovens regler hvor livspartner, barn og øvrig slekt kan ha krav på arv.
La oss ta en kikk på ulike livssituasjoner og familiekonstellasjoner, og vurdere behovet for testament.
Ektefeller med barn
De som ofte har minst behov for testament, er ektefeller med livsarvinger, da dette er tydelig regulert i arveloven. Livsarvinger er barn, barnebarn og deres etterkommere, dersom barn har gått bort før arvelater. I disse tilfellene arver den lengstlevende ektefellen en fjerdedel av det arvelater etterlater seg eller minimum fire ganger grunnbeløpet i Folketrygden (4 G). Resten av arven går til livsarvinger med en lik del på hver linje. Etterlater man seg imidlertid 4 G eller mindre, er det ektefellen som vil arve alt.
En ektefelle som har livsarvinger, kan bruke et testament til å bestemme at både ektefellen og barna skal få mindre i arv. Ved å begrense arv til livsarvinger eller ektefelle, kan man således velge å gi bort en del av det man eier til noen andre. Man står imidlertid ikke helt fritt til å testamentere bort det man måtte ønske. Det følger nemlig av arveloven at man kun kan begrense ektefellens arverett til 4 G dersom man har barn. Det kreves videre at ektefellen har fått kunnskap om denne begrensningen. Vi anbefaler derfor alltid at man varsler den andre ektefellen om dette skriftlig. Videre er det slik at det ikke er lov til å gjøre livsarvinger arveløse, da disse har krav på det vi kaller for pliktdelsarv. Pliktdelsarven er på 2/3 av det man etterlater seg fordelt på samtlige av livsarvingene, eller 15 G per barn eller hvert barns arvelinje. Det er derfor viktig at du ikke oppretter et testament som krenker ektefellens eller livsarvingers rett til minimumsarven, da dette kan medføre at testamentet blir ugyldig. Du kan lese mer om pliktdelsarv og hva dette innebærer lenger ned i artikkelen.
I et testament kan du også bestemme hvem som skal arve hva. Et godt eksempel er familiehytta. Hvis kun ett av barna har vist interesse for å overta, kan du testamentere bort hytta som gjenstand til det ene barnet. Hvis verdien på hytta overstiger det barnet har krav på av verdier fra arven, må barnet betale ut restverdien av hytta til medarvingene.
Ektefeller uten barn
For ektefeller uten barn gjelder andre arveregler. Den gjenlevende ektefellen arver halvparten av det den førstavdøde ektefellen etterlater seg, eller minst 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (6 G). Den resterende halvparten går til avdødes slektsarvinger, som er foreldre, søsken og deres etterkommere i første arverekke. Deretter kommer besteforeldre, hvis de skulle være i live, og deres etterkommere ned til fettere og kusiner, hvor arverekken stopper.
Ektefeller uten barn har også anledning til å begrense arveretten til den andre ektefellen. Her utgjør minstearven som nevnt 6 G. Ut over dette står imidlertid ektefeller uten barn helt fritt til å bestemme hvordan arven etter seg skal fordeles. Dette innebærer at øvrige slektsarvinger ikke vil ha krav på arv hvis det er opprettet et testament som regulerer arven annerledes enn det loven legger opp til.
Det betyr at hvis du er gift og uten egne barn eller livsarvinger, og vil sikre ektefellen din best mulig, må du skrive et testament. Gjennom et testament kan du også sikre andre enn ektefellen din, som for eksempel en slektning eller en veldedig organisasjon.
Samboere
Samboere har kun lovfestet arverett til hverandre hvis de har, har hatt eller venter barn sammen. Arveretten er også begrenset til kun 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (4 G). Samboere uten felles barn har ingen arverett i det hele tatt.
Samboere bør derfor sterkt vurdere å opprette et testament for å sikre hverandre best mulig, og unngå konflikter som kan oppstå. Det finnes mange eksempler på gjenlevende samboere som har blitt overrasket og fått det vanskelig når de oppdager at de har begrenset eller ingen arverett etter den de har delt livet med. Det gjelder både for unge samboere med og uten barn, og de som har blitt samboere i voksen alder etter et tidligere samliv på annen kant.
Enslige
Enslige vil ofte ha behov for testament. Som enslig uten barn er det nemlig slekten som arver alt man etterlater seg. Det kan bety at perifere fettere og kusiner får hele arven. Selv om man har et godt forhold innad i familien, er det mange som kanskje heller vil gi verdiene sine til venner, venners barn og spesifikke organisasjoner, enn at all arv går til slekten.
Hvis man vil fordele noe av verdiene til andre personer eller formål, må man opprette et testament. Det er også verdt å merke seg at hvis man er separert eller skilt, anses man som enslig i denne sammenhengen, og tidligere ektefelle har ingen arverett.
Hva er pliktdelsarv?
Pliktdelsarv er den delen av arven som barna dine alltid har rett til å få, uansett hva som står i et testament. Du kan ikke gi bort alt du eier og overse barnas rett til denne delen av arven. Men, du kan bestemme at de bare skal få den minste av disse to summene: enten to tredjedeler (2/3) av det du etterlater deg, delt likt mellom livsarvingene, eller et beløp som tilsvarer 15 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (15 G) til hver av dem. Alt annet du eier, kan du bestemme hva skal skje med gjennom et testament.
Er du usikker på om du trenger et testament, kan du ofte få gode råd fra advokater som jobber med disse spørsmålene til daglig.
Kilde: Senioradvokat Ulrik Motzfeldt, Advokatfirmaet Legalis AS.
