Frosta-saken: Leder for en bygd i krise

Sommeren 2022 sprakk den såkalte Frosta-saken. En kommunelege er nå tiltalt for 34 voldtekter og overgrep på over 200 kvinner. Hvordan taklet den ferske kommunedirektøren krisen som siden har påvirket hele bygda?
frosta-endre-Cathrine
Sist oppdatert: 13.03.24

Endre Skjervø hadde vært kommunedirektør i ett og et halvt år da Frosta-saken sprakk. Med det fikk han en krise i fanget som påvirket hele bygda, og som vil fortsette å gjøre det i lang tid.

frosta-endre.jpg
Endre Skjervø, kommunedirektør i Frosta

– Det er en veldig annerledes krise på grunn av det menneskelige aspektet. Andre kommuner har måttet takle flom, men det er ikke helt sammenlignbart med det vi står i, fortalte Endre Skjervø da han besøkte KLP Kommunekonferansen i Trondheim i begynnelsen av mars.

Dermed var det også få erfaringer å trekke veksler på.

– Det opplevde ikke bare vi. Verken politiet eller resten av hjelpeapparatet hadde vært borti noe lignende, fortalte kommunedirektøren åpenhjertig.

Ikke gå glipp av Kommunekonferansen 2025. Meld deg på nå!

Skyld og skam i mange år

De første sakene om overgrep kom i juli 2022, men utover sommeren og høsten kom stadig flere saker til overflaten. I dag er den tidligere respekterte kommuneoverlegen anmeldt for 34 voldtekter, overgrep på over 200 kvinner, og det er avdekket over 6000 timer med filming.

–En ekstrem sak for en liten kommune. Det er så mange utsatte og pårørende, og det har pågått over så mange år. Mange er preget av skyld og skam, og det gjør vondt at det ikke har vært snakket om før, understreket Skjervø.

Saken førte til betydelig splittelse i bygda. Mange hadde vanskelig for å tro på sakene som dukket opp, samtidig som mange i hjelpeapparatet selv var blant de berørte.

– Mange av innbyggerne våre er også ansatt i kommunen. Det gjorde det krevende å opprettholde tjenestene, og å få frem at vi hadde et tilbud til dem som var berørt. Derfor var det ekstremt viktig at vi klarte å gi nok informasjon internt, og at vi snakket med alle ansatte. Vi måtte rett og slett skape arenaer der det var greit å snakke om dette, forklarte Skjervø.

Valgte å tro historiene

Tidlig bestemte han seg for et viktig standpunkt, nemlig å tro på de utsatte.

– Som kommunedirektør er jeg først og fremst leder, og saken gjelder også mine ansatte. De har vist meg stor tillit, og jeg har valgt å tro på dem. Mange har ment at jeg var altfor tidlig ute, men jeg står godt i det. Politi og domstol får gjøre sin jobb og så forholder jeg meg til det menneskelige, sa han.

Samtidig var han klar på at det er gjort store feil i saken. De første varslene kom allerede i 2006, men førte ikke til noe annet enn at legen fikk en advarsel. I 2018 fikk fylkeslegen en advarsel, der saken endte med at legen selv skulle ta saken opp med pasienten.

– Et nytt overgrep med andre ord. Vi har rett og slett sviktet. Kommunen, statsforvalter og fylket. Alle etater som kunne ha stoppet dette feide det under teppet. Dette burde aldri ha skjedd, og jeg beklager på vegne av kommunen. Det gjør vondt for oss, men det gjør i alle fall vondt for dem som har vært utsatt for dette.

Ny runde til høsten

Saken mot kommunelegen er ikke avgjort. Han erklærer ikke straffeskyld, og det er berammet rettssak til høsten. Det gruer kommunedirektøren seg litt til.

– Vi er mer rustet nå enn vi var, men rettssaken kommer til å sette oss alle på prøve. Vi forventer også et ekstremt medietrykk, noe som i seg selv er krevende. Vi har jo ingen stor informasjonsavdeling, akkurat, sukket han.

Så hva har han lært av krisen?

– Ingen leder kan stå alene, du er nødt til å bygge laget. Som leder må du være åpen og raus, og så har jeg heldigvis hatt noen fantastiske medarbeidere som de står last og brast med meg. Vi har også fått rigget et fantastisk team med frivilligheten, nabokommuner, politi, fylkeslege og kommunens egne ansatte, avsluttet han.

Mer fra Kommunekonferansen

Magdi-kommunekonferansen-24

– Likegyldighet er marerittet

13.03.24

At folk går lei av dårlige nyheter og føler på apati er det verste som kan skje oss, mener NRK-korrespondent Yama Wolasmal. Å stå opp og blande seg inn, er en del av min egyptiske kultur, sier artist Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid. Det ble et sterkt møte mellom de to under Kommunekonferansen i Trondheim.

nok-folk-forsvarssjef-kristoffersen

Har vi nok folk?

15.03.24

Vi trenger folk til å gjennomføre det grønne skiftet, vi skal styrke forsvaret og ruste oss til eldrebølgen. Hvor skal vi finne alle dem som skal gjøre disse jobbene, var ett av de store spørsmålene på KLP kommunekonferansen i Trondheim.

kommune-ose2

Sløser vi med kvinnene?

15.03.24

Gjennomsnittlig pensjonsalder for kvinner 58 år – hele 4,5 år tidligere enn for menn.

– Ofte er det helsa som svikter, så skal vi beholde kvinnene lenger må vi forebygge på nye måter, sier seniorforsker Solveig Ose hos Sintef.