Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid er mest kjent fra duoen Karpe som har tatt Norge med storm og som blant annet spilte for fulle hus i Oslo spektrum ti ganger på rad høsten 2022. Og mens han tidligere har uttrykt seg gjennom musikken, tok han høsten 2023 pennen fatt i frustrasjon over det som nå skjer i Gaza.
– Jeg har en mor fra Stryn og en far fra Egypt. Mens man i Norge ikke ønsker å tråkke hverandre for nær, og dermed ikke bryter inn, er det motsatt i Egypt. Der er straks 15 personer involvert i en bitteliten konflikt. Bryr du deg ikke, er du ikke en del av flokken. Derfor har det vært en plikt for meg å heve stemmen nå, forklarer han.
Den kjente artisten har blant annet hevdet at det ikke lenger er et vi, og mener at det i all hovedsak handler om ulike perspektiv.
– Europa er preget av 2. verdenskrig, der holocaust er noe av det mørkeste og verste som har skjedd i europeisk historie. Samtidig er det mange andre generasjonsinnvandrere som kommer fra land som bærer med seg en annen historie, nemlig koloniseringen. Da ser vi ting veldig forskjellig, sier han.
Vi er nødt til å engasjere
Med på scenen i Trondheim skulle egentlig NRK-korrespondent Yama Wolasmal ha vært. Utviklingen i Midtøsten gjorde imidlertid sitt til at han måtte være med på link fra Beirut.
– Jeg har nesten gått tom for ord for å beskrive situasjonen for palestinerne i Gaza. De ekstreme lidelsene, er nesten ikke til å tro, sier Yama Wolasmal.
Også han drives a engasjement når han nesten på daglig basis rapporterer om grusomhetene i krig og konflikt. – Jeg kan ikke være likegyldig til det som skjer rundt meg, og derfor er det ekstremt viktig å formidle nyheter på en måte som engasjerer folk. Det er et mareritt for meg personlig at folk skal bli lei de negative nyhetene. Jeg må få folk til å bry seg, og vise ansiktene bak tallene. Det er ikke bare 30.000 mennesker som er døde på Gaza, det er vanlige folk, barn, besteforeldre, med en fremtid. Og det gjelder på begge sider av konflikten, understreker han.
Pappa-journalister
Begge de to har vokst opp med fedre som var journalister, et virke som gjorde at begge måtte flykte fra hjemlandene sine. Nettopp det har nok vekket engasjementet, og gjør også sitt til at de setter pris på å få bruke egen stemme, uten frykt for represalier.
– Pappa endte opp med å bli arrestert og hadde noen fryktelige opplevelser i fengsel. Det merket ham for livet, og han kom aldri i jobb her i Norge. Det betyr ikke at han ikke hadde ressurser, og jeg er veldig ydmyk i forhold til det han risikerte og gjorde, sier Wolasmal.
Det samme sier Abdelmaguid.
– Mange synes det er tøft av meg å heve stemmen, men vi risikerer ingenting sammenlignet med disse to pappaene, sier han.
En bønn til kommune-Norge
Hva kan så kommunelederne i Norge lære av de to?
Yama Wolasmal har et viktig budskap, og særlig til alle dem som nå tar imot flyktninger på grunn av krigen i Ukraina.
– Jeg kommer per definisjon fra en problemfamilie. Våre foreldre jobbet ikke, og lærte seg aldri norsk. Mamma hadde mer enn nok med ungene, mens pappa hadde hodet sitt i Afghanistan.
Heldigvis møtte vi på de riktige folkene i velferdsstaten, i Nav, barnevern og skole. Det er viktig å ha troen på dem som kommer, og da kan det gå bra. Vi må ikke sy puter under armene på dem, men samtidig ha troen og hjelpe, understreker han.
Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid ber også mottaksapparatet være obs på språkbarrierer.
– Min pappa snakker norsk, men det gjør det nesten enda litt vanskeligere. Pappa er ressurssterk, men personligheten hans kommer ikke alltid like tydelig frem når han snakker norsk. Det er når han snakker arabisk at intellektet hans, det komplekse og innfløkte, og det språklige krydderet virkelig viser seg.
– Begge er pappa, men det er den arabiske delen som faktisk er pappa, avslutter han.
