Vet ikke hva som forklarer det høye sykefraværet
– Vi trenger mer kunnskap. Det har vært forsket på kvinnehelse og det har vært forsket på kvinners arbeidsmiljø. Men kombinasjonen av kvinnehelse og arbeidsmiljø har det ikke vært forsket så mye på, sier Marianne Gjellestad, som er universitetslektor ved Institutt for ernæring og folkehelse ved Universitetet i Agder.
Hun er dermed enig med det offentlige Kvinnearbeidshelseutvalget, som la frem sin rapport tidligere i år. Deres utredning gir et viktig kunnskapsgrunnlag om kvinners helse på jobben. Men et viktig funn og flere av deres foreslåtte tiltak var også knyttet til at det er behov for mer forskning på feltet. Det er forsket for lite i hva som påvirker kvinners fravær på jobben. Årsakene er gjerne komplekse og uklare.
Kvinnearbeidshelseutvalget peker på fire hovedområder som kan bidra til å forklare hvorfor noen er borte fra jobb. De to som har mest betydning for å forklare kvinners fravær er knyttet til det kjønnsdelte arbeidslivet og kvinners helse og biologi, inkludert hormonelle plager og ulike sykdommer.
Utvalget mener at to hypoteser har mindre betydning for kvinners fravær eller frafall fra arbeidslivet: For det første at kvinner tar et større ansvar for husarbeid, inkludert planlegging og organisering, og for det andre hvordan kvinner håndterer ulike plager.
– Vi har ikke kommet til bunns i hvilke hypoteser som forklarer det høye sykefraværet, oppsummerte utvalgsleder Nina Tangnæs Grønvold på et webinar i regi av KLP der utredningen var tema tidligere i år.
Arbeidsmiljølov for menn
KLP-tall viser at rundt 1 av 10 av dem med pensjon i pensjonsselskapet er uføre. Og uførheten blant kvinner er mer enn dobbelt så høy som blant menn. Tallene fra KLP viser at uførheten blant kvinner er rundt 11,4 prosent mens den for menn er 4,5 prosent.
Forsker Marianne Gjellestad beskriver årsakene til kvinners fravær og frafall fra arbeidsplassen som sammensatt.
– Det handler om det arbeidsmiljøet kvinner jobber i, men også om andre forhold som påvirker, som kvinners helse, det vil si biologi og fysiologi.
Hun viser til at kvinner dominerer i yrker innenfor helse, omsorg, oppvekst, salg, service og undervisning. Og at arbeidsmiljø-belastningen er annerledes i de yrkene enn i de tradisjonelle mannsdominerte arbeidsplassene i industrien som arbeidsmiljøloven i sin tid ble utviklet på bakgrunn av.
– Det hjelper ikke med vernehjelm hvis du blir utsatt for trusler eller seksuell trakassering. Eller hvis du har en stor sengepost med pasienter som du ikke rekker over.
Utvalgets arbeid knyttet til kvinners arbeidsmiljø og hvordan det påvirker kvinners helse, er blant det viktigste forskeren har merket seg fra utredningen.
– Kvinner eksponeres gjerne for flere belastninger, som ergonomisk og emosjonell belastning, samtidig. Dette kan belaste på måter som man ikke har tenkt på før.
Lage gode arbeidsplasser
Når det gjelder biologi, som Gjellestad har forsket særlig på, anbefaler utvalget blant annet å ha tiltak som støtter kvinner i ulike livsfaser, og som kan bidra til å bedre forstå og håndtere endringer som skjer i kroppen.
– Utvalget anerkjenner at kvinnehelse er viktig. Dette er en start for å inkludere kvinnehelse i det systematiske HMS-arbeidet, sier Gjellestad.
På spørsmål om hvilke råd eller tips hun har til arbeidsgivere som har lyst til å bedre situasjonen hos seg, viser hun til fleksibilitet som et nøkkelord for å gjøre det lettere å tilpasse jobben til de forutsetningene en ansatt måtte ha.
– Lag en god livsfasepolitikk som rommer både livsfaser og livshendelser. Og ta inn kvinners helse gjennom de ulike livsfasene. HMS må også favne biologiske kjønns-forskjeller. Dette handler om forhold som potensielt gjelder halvparten av arbeids-takerne, og da må vi løfte oss fra individuelt til kollektivt nivå. Det handler også om å normalisere plager som følger av livsfasene, og unngå unødvendig sykeliggjøring av kvinners helse. Og å øke kunnskap og jobbe med åpenhet.
Forskeren sier at det å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet i virksomheten, generelt er nøkkelen til et godt og inkluderende arbeidsliv.
– Da vil folk søke seg til arbeidsplassen og det blir lettere å holde på folk. Det er viktig å lage en god arbeidsgiverpolitikk som gjør at folk kan jobbe lenge.
I likhet med Kvinnearbeidshelseutvalget, trekker Gjellestad også frem samarbeidet mellom partene i arbeidslivet som en viktig faktor.
– Kvinners arbeidshelse må inn i de vanlige strukturene. Så det må være med i partssammensatte grupper, hos tillitsvalgte og i vernetjeneste fra start.
Må samtidig se den enkelte
På spørsmål om hva ledere bør gjøre og hvilken betydning ledelse har, peker hun på organiseringen i helsevesenet der ledere kan ha ansvaret for 100 ansatte.
– Det adresseres i den nye NOU-en at det må ses på løsninger for turnusarbeid og arbeidstid, samt lederstrukturer som gir mulighet for bedre oppfølging av ansatte.
Gjellestad trekker frem selvbestemmelse som viktig for hvordan det organisatoriske arbeidsmiljøet oppleves. Hun nevner ønsketurnus, der ansatte kan ønske seg, og planlegge, turnus for lengre perioder frem i tid.
– Ledere bør også tenke gjennom hvordan de selv forholder seg til kvinnehelse i arbeidsmiljøet. Spør deg selv om hvordan du kan inkludere kunnskap om kvinners helse og livsfaser inn i det systematiske arbeidet. Lag gode rutiner og tenk over hvordan du møter den enkelte kvinne.
