Yrkene med høyest andel nye uføre
Klokken passerer tre på ettermiddagen, og et blikk ned på smartklokken avslører over 15.000 skritt i løpet av dagens vakt.
– Det viktigste for meg er å gjøre en forskjell.
Det sier 25-åringen, som allerede har fire år som pleie-hjelper bak seg. Bryne understreker at hun elsker den meningsfulle jobben sin der hun både gir omsorg og får mye tilbake fra pasientene.
Samtidig beskriver hun den som krevende. Hun kjenner på både fysisk slit og psykisk belastning, og hun legger heller ikke skjul på at det til tider er tungt.
– Jeg går mye, og løfter mye, det er sjelden tid til å sitte. Selv med hjelpemidler må vi gjøre mye selv. Du må hele tiden være på alerten. Det er slitsomt å ikke kunne senke skuldrene, sier helsefagarbeideren.
Tall fra KLP viser at fagarbeidere sammen med barnehagelærere, pedagoger og hjelpepleiere er yrkene med høyest andel nye uføre. Et vektet gjennomsnitt på 6,1 prosent av kvinnelige fagarbeidere og hjelpepleiere ble uføre i perioden 2021 og 2024. For menn er tallet adskillig lavere, med kun 2,3 prosent.
Når jobben setter spor
På sykehjemmet i Stavanger gjør Bryne sitt beste for å takle den emosjonelle belastningen i jobben. Hver dag møter hun liv og død, sykdom, omsorg og ansvar på jobben. Hun har lært seg å sortere følelsene, men de første dødsfallene satte spor. Spesielt krevende er det når hun jobber med personer med sterk demens og Alzheimers.
– Det er vel så viktig å være sterk psykisk som fysisk for ikke å bli utbrent når man jobber med mennesker.
Emosjonelle krav er spesielt høye i omsorgsyrker, hvor det er en overvekt av kvinner. Forskning viser at kvinner er særlig utsatt fordi de ofte utsettes for både fysisk og psykisk belastning, som for eksempel ergonomisk og emosjonell belastning, samtidig.
Det kommer frem av utredningen som Kvinnearbeidshelseutvalget nylig leverte til regjeringen. Der inkluderte de også forslag til hvordan kvinners arbeidshelse kan bli bedre. For at ansatte lettere skal håndtere følelsesmessige utfordringer, foreslår de blant annet refleksjonsgrupper og at ledere får opplæring i hvordan de kan støtte sine ansatte.
Det er nettopp større vekt på veiledning helsefag-arbeideren i Stavanger savner.
– Dette er et fysisk belastende yrke, men det er også en jobb med syke mennesker og tap av menneskeliv. Vi lærer mye om hvordan vi skal løfte riktig, men ikke så mye om psykisk helse, sier Bryne.
Knyter seg i magen
Underbemanning er en gjenganger og noe som er knyttet opp mot den emosjonelle belastningen i jobben.
– Folk blir syke, og vi må dekke opp for hverandre. Det blir ekstra slitsomt. Når jeg takker nei til en vakt, knyter det seg i magen. Jeg håper jo at noen kan jobbe, hvis ikke går det ut over kollegaene og pasientene mine.
Lange vakter og få pauser kan føre til overbelastning og fysiske skader. Hun har selv hatt senebetennelse i hoften og sliter med knær og rygg.
– Når det er travelt, har jeg ikke kapasitet til å tenke på god løfteteknikk.
For å holde ut fysisk, trener hun regelmessig.
Tiltak og tilrettelegging
Til tross for trening, kjenner hun på frykten for belastningsskader. Tilrettelegging finnes, men det er ikke alltid nok.
– Vi jobber mye, men tjener lite, sier Arnesen Bryne. Hun valgte ikke yrket for pengene, men sier hun synes det er frustrerende å sitte igjen med lite etter all innsatsen. Hun håper på mer anerkjennelse, og setter pris på at ledelsen viser seg blant ansatte og at de kan ta en kaffe sammen.
– Flere av lederne mine er tidligere sykepleiere og vet derfor godt hva vi står i.
Et av tiltakene som har fungert best er årsturnus som gir oversikt over når hun må jobbe i lang tid før vaktene.
– I tillegg får vi selv bestemme om vi ønsker å jobbe langvaktshelger med 13 timers arbeidsdager. For meg uten barn er det en fin turnus. Med mer fri i ukedagene er det lettere å legge til rette for hverdagslivet.
Menn holder lenger
Tall fra KLP viser at forventet pensjonsalder for en 50 år gammel kvinnelig kommunalt ansatt helsefagarbeider er 61,6 år. Menn i samme yrke jobber i snitt mer enn to år lenger. Ingrid Arnesen Bryne vil gjerne jobbe til pensjonsalder, men tviler på om kroppen holder. Hun forteller om kollegaer med ryggprolapser etter flere år med tunge løft.
– Mange er utslitt etter mange år. Jeg prøver å ta vare på meg selv, men vet ikke om det er realistisk å stå i det så lenge.
Mer bemanning, bedre hjelpemidler og større fleksibilitet i turnusen er blant tiltakene Arnesen Bryne har tro på at kan bidra til at flere kan jobbe lenger. Hun vil ikke snakke ned yrket, men hun vil heller ikke bagatellisere utfordringene.
– Det er mye bra, men det er også mye som kan gjøres bedre. Jeg håper uansett at jeg kan jobbe helt til jeg ender opp her på sykehjemmet selv.
