Fredrik Midttømme begynte å spare til pensjon allerede som student. – Jeg har jobbet siden jeg var 13 år gammel, og har alltid forsøkt å legge til side en del av lønna, sier han.
Edel vokste opp i Mo i Rana, og fikk jobb som praktikant på et sykehus etter gymnaset.
– Sykepleierne kunne så mye, og jeg hadde lyst til å bli en av dem. Derfor søkte jeg sykepleierutdanningen i Bodø, sier Aglen.
Edel har tre barn – en sønn og to døtre som hun fikk med fire års mellomrom. Mens barna var små, gikk hun ned i 80 prosent stilling.
– Den gangen visste jeg ingenting om pensjon, og tenkte at jeg var heldig hvis jeg fikk oppleve å bli gammel. Det var viktig for meg å prioritere barna de første årene, og jeg er takknemlig for at jeg hadde den muligheten – jeg tror ikke jeg ville valgt annerledes i dag, sier hun.
Stortrives på jobb
Selv om ekstravakter gjorde at Edel i perioder jobbet 100 prosent, er det den faste stillingsprosenten som teller når det gjelder pensjon.
I dag jobber Edel i en 100 prosent stilling i et tilrettelagt bofellesskap i Kristiansand, og har det faglige ansvaret for 18 brukere med utfordringer innen rus og psykisk helse.
– Jeg stortrives i jobben, som sykepleier har jeg en nøkkelrolle uansett hvor jeg jobber, og det er spennende. Jeg har også tatt videreutdanning i veiledningspedagogikk og administrasjon/ledelse, og har akkurat startet med recoveryutdanning ved Universitetet i Agder. Som sykepleier er det hele tiden fag en kan fordype seg i, sier hun.
Durkdreven og fleksibel
Sykepleiere har særaldersgrense på 65 år, som betyr at de kan få inntil 66 prosent av pensjonsgrunnlaget i alderspensjon frem til 67 år om de har full opptjening, som er 30 års samlet tjenestetid i jobber som har offentlig tjenestepensjonsordning.
Fra 1. juli 2021 kan sykepleiere fortsette å jobbe frem til den alminnelige aldersgrensen, som er 70 år i kommunal og statlig sektor. Regjeringen har foreslått å øke denne til 72 år.
– Jeg vet at sykepleiere har særaldersgrense, men synes det er vanskelig å forstå hva det betyr for meg. Jeg vet ikke hva jeg vil få utbetalt i pensjon, men jeg vil gjerne fortsette å ta vakter som pensjonist hvis helsa holder, sier Edel.
Det vil være en vinn-vinn-situasjon for både henne, arbeidsgiver og ikke minst brukerne, mener hun.
– Da får de en durkdreven og fleksibel sykepleier når de har behov for det, mens jeg tjener ekstra penger og kan føle meg fri til å ta en langreise når jeg har lyst til det, sier hun.
Det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen betyr mye, og er noe Edel vil savne hvis hun ikke lenger kan jobbe.
– Jobben er alfa og omega – den er en del av identiteten min. Å bare gå hjemme uten å arbeide kan fort bli et trist liv, sier Edel Aglen.
