Kampen for jernslavene på dødsstrendene

Slik har KLP jobbet i over ett tiår med å hindre skraping av skip på strender i Asia.

I januar 2019 besluttet KLP å utelukke det norskledede selskapet Nordic American Tankers (NAT) fra investeringene. KLP konkluderte med at det er en uakseptabel risiko for at selskapet bidrar til alvorlig miljøforurensing og grove krenkelser av menneskerettigheter ved å sende skip til strandopphugging i Bangladesh. Bak ekskluderingen står mer enn ti års systematisk arbeid fra KLPs side for å sette temaet strandopphuggingen på agendaen.

Det startet midt på 2000-tallet da KLP ble kjent med at skip fra både Odfjell og BW Gas hadde endt sistereis på strender i Asia. I 2009 fikk vi et brutalt møte med denne virkeligheten gjennom dokumentaren The Iron Eaters. Den viser hvordan denne industrien lar unge gutter og menn arbeide under svært risikofylte forhold uten beskyttelse, samtidig som strender, sjø og natur forurenses med oljesøl, kjemikaler og asbest. Det er verdens farligste yrke.  

Jernslavene og Arbeidsmannens død er navn på andre dokumentarer om industrien som tar hånd om redere og shippingnasjoners pensjonerte kvinner. Interesseorganisasjonen NGO Shipbreaking Platform har talt 311 dødsfall på strender i Bangladesh, India og Pakistan siden 2009.

At disse skipene fortsatt i 2019 ender sine liv på disse strendene er en fallitterklæring. Det er den groteske skyggesiden av internasjonal handel og shipping og konsekvensene av en filosofi som sier at profitt trumfer alt – også menneskeverd, liv og miljø.

Gjennombrudd

KLP tok opp problemstillingen i samtaler med shippingselskaper og andre relevante selskaper. For drøyt ti år siden var det gode tider og stor aktivitet i næringen. Færre skip ble sendt til skraping – problemstillingen ble avfeid som lite aktuell. Så kom nedturen i oljebransjen og tøffe tider. Det resulterte i overkapasitet i deler av fraktmarkedet, økonomisk pressede selskaper og økt skraping.

KLP begynte på dette tidspunktet å gå gjennom NGO Shipbreaking Platforms lister over skip som ble hugget på strendene. Vi fulgte opp de selskapene hvor KLP var investert med spørsmål om retningslinjer og praksis for ansvarlig skraping. Samtidig sendte vi et oppdrag til eksperter på menneske- og arbeidstakerrettigheter for å utrede hvorvidt denne praksisen kunne innebære brudd på KLPs retningslinjer for ansvarlige investeringer, samt retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland.

Utredningen resulterte i en 40-siders rapport som konkluderte med at skipsopphugging på strendene innebar en risiko for alvorlig miljøskade og grove krenkelser av menneskerettigheter. Den konkluderte også med at eiere av skip ikke kunne selge seg ut av problemet. De hadde ansvaret selv om skipet ble solgt gjennom mellomledd og tredjeparter. Det siste var særlig viktig ettersom praksis er å selge skip til skraping gjennom, såkalte cash buyers, som er selskaper spesialiserte på å kjøpe opp, flagge ut og skrape gamle skip. Utredningen ble offentliggjort og vi jobbet for å løfte problemstillingen også for andre investorer og selskaper. Spesielt var vi opptatt av å gjøre Etikkrådet for Statens Pensjonsfond oppmerksom på rapporten. Det å få en av verdens største fond til å ta tak i problemstillingen, følge opp og eventuelt utelukke selskaper fra investeringene ville ha stor betydning.

KLP jobbet videre med selskapene og besluttet å utelukke selskaper som fortsatte å skrape på uforsvarlig vis. Samtidig rettet vi også blikket mot de store bankene som finansierer shippingselskaper og skip for å få disse til å kreve ansvarlige skraping av skip de finansierer.

I januar 2018 skjedde det vi håpet på. Norges Bank velger å følge Etikkrådets anbefaling, og utelukker selskaper på bakgrunn av skipsopphugging fra Statens Pensjonsfond – utland. Det er en milepæl. Mange investorer vil nå følge samme linje og utelukke på samme grunnlag.

Vendepunkt

Siden da har KLP utelukket fem selskaper på dette grunnlaget. Nærmere 30 norske og utenlandske selskaper har de siste årene fått spørsmål fra oss om retningslinjer og praksis for skraping. Norske medier har fulgt opp og skrevet om KLPs engasjement mot aktuelle selskaper og saker som Golden Ocean og Nordic American Tankers. Det er bra og viktig.

Nå håper vi vendepunktet er her. Fra nyttår må skip som seiler under EU-flagg skrapes på verft som står på deres hvite liste. Foreløpig inneholder listen ingen verft på strender i Asia. Det kan komme, men da må praksisen til verftene være på et forsvarlig nivå. Vi håper dette skaper et nødvendig moment for ansvarlig skraping, men her er mange fallgruver og muligheter for tilpasninger for å omgå regelverket.

Shippingindustrien har til alle tider tilpasset seg et press på kostnader og økt profitt. Utflagging av skip og flåter er mer regel enn unntak. Vi håper redere tar ansvar for ansvarlig skraping heller enn å selge problemet og skipenes siste reiser til redere og farvann utenfor EU for å unngå kravene til å bruke EUs hvite liste. Samtidig forventer vi at banker og befraktere stiller krav til rederiers rutiner for skraping av skip.

Følger opp

I KLP går vi nå igjennom fjorårets liste over skip som endte sine dager på en strand i Asia for å følge opp og å utelukke investerte selskaper som fortsetter en slik praksis. Videre går vi igjennom flåten til norske selskaper for systematisk å vurdere risikoen for uforsvarlig skraping i årene som kommer. Vår vurdering er at norske selskaper potensielt skal skrape et titalls skip de neste årene.

Vårt mål er at ingen av disse skipene skal ende sine dager på en strand og bidra til alvorlig miljøskade og grove krenkelser av menneskerettighetene. Vi håper norske selskaper, banker og investorer kan stille seg bak dette målet sammen med oss!