I Travparken Sørlandet sitter 150 ungdommer som deltar på yrkes-NM i Kristiansand. Det er helt stille i rommet. På scenen står Dag Otto Lauritzen og snakker om motivasjon, oppturer, nedturer og utenforskap.
– Utenforskap er noe av det verste som finnes. Uansett hvor dere er må dere huske å takke de som jobber rundt dere, enten det er på skolen, i arbeidslivet eller på idrettslaget, sier Lauritzen.
Noen timer senere sitter vi i den hyggelige stua hjemme hos Dag Otto og kona Ellen i Grimstad. På bordet står en nydelig bukett med villroser.
– Vi feiret nylig 39 års bryllupsdag, og Ellen hadde fått de samme blomstene som hun hadde i brudebuketten sin av et vennepar. Det er ikke så verst å holde sammen så lenge – Ellen skulle hatt medalje.
- Dag Otto LauritzenUtenforskap er noe av det verste som finnes
Viktig med anerkjennelse
I 1997 stiftet Dag Otto Lauritzen organisasjonen MOT sammen med Rune Bratseth, Atle Vårvik og Johan Olav Koss. 70.000-80.000 norske skoleelever får hvert skoleår besøk av MOT for å lære om inkluderende klassemiljø og viktigheten av å bry seg. Målet med MOT er å forebygge blant annet ekskludering, mobbing, vold og rusmisbruk. Gjennom et opplegg rettet mot ungdomsskoleelever styrkes den enkeltes robusthet, klassemiljøet, samt en skolekultur der alle inkluderes.
– Det er alltid noen som står på utsiden, og de som er mye alene kan fort havne i feil miljø. Akkurat det samme gjelder på arbeidsplassen – vi må ta vare på hverandre. Uansett hvor du jobber så er det viktig å bli sett og få anerkjennelse for det du gjør.
Selv er han opptatt av å hylle støtteapparatet sitt, som han kaller det, enten det er familien, tv-produksjonene eller hjelperytterne fra tiden som sykkelproff.
– Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke ville oppnådd noe som helst uten alle dem som har løftet meg frem. På en arbeidsplass er alle like viktige, enten de er sjefer eller jobber «på gulvet», men hvor ofte får vaskepersonalet et klapp på skulderen eller en blomsterbukett når toalettene er rene?
På rett kjøl
Etter tre sesonger på TV 2 med kjendisversjonen av «Kompani Lauritzen», var det i høst premiere på «Tropp 1». Der forsøker 12 ungdommer å få livene sine på rett kjøl gjennom noen intense uker i en nedlagt militærleir på Åndalsnes.
– Å la vanlig norsk ungdom få prøve seg i en miniversjon av militæret var faktisk den opprinnelige ideen til Kristian Ødegård og meg, og det har vært helt utrolig å se hvordan deltakerne har utviklet seg i løpet av innspillingsperioden. Vi fikk mer enn 3000 søknader, og ungdommene som er med sliter med ulike utfordringer som sosial angst og utenforskap.
En rød tråd gjennom hans prosjekter, enten det er tv-serier, foredrag eller bøker, er å utfordre seg selv.
– Du må våge å ta noen sjanser og bevege deg utenfor komfortsonen. Av og til klarer du ikke det du hadde satt deg fore, men da har du uansett lært noe. Andre ganger opplever du en mestring som vil gjøre deg sterkere neste gang du møter en stor utfordring.
Å bevege seg utenfor komfortsonen handler ikke bare om å bestige fjelltopper eller kaste seg ut av et fly med fallskjerm.
– Den viktigste muskelen vår sitter mellom ørene, og min filosofi gjelder like mye i arbeidslivet. Livet består av flest hverdager, og hvis du tør å utfordre deg selv også på jobb vil du vokse som menneske. I stedet for å utsette å ta en ubehagelig telefon bør du gjøre det med én gang, så er du ferdig med det.
Ny kurs
Dag Otto Lauritzen har alltid likt å kjenne adrenalinet pumpe. I ungdommen hoppet han på ski, og i førstegangstjenesten søkte han seg til Fallskjermjegertroppen. Deretter begynte han på Politihøgskolen, og jobbet etter endt utdanning som politibetjent.
– Planen var å søke meg til Beredskapstroppen, men det måtte jeg skrinlegge etter en alvorlig ulykke på repetisjonsøvelse.
Skadene etter fallskjermhoppet var omfattende, og legene mente at han aldri ville gå normalt igjen. Dag Otto bestemte seg for å motbevise dem, og oppdaget at sykling var ideelt som opptrening. Hans livs største nedtur førte dermed til at livet tok en helt ny kurs.
– Det er først i motbakke at du virkelig blir kjent med deg selv, og hvordan du reagerer i ulike situasjoner. Selv om ulykken var et slag i ansiktet der og da, åpnet det seg en ny dør inn til sykkelsporten.
I løpet av noen få år ble Lauritzen norsk og nordisk mester, vant OL-bronse i Los Angeles og ble den først nordmannen som vant en etappe i Tour de France som proffsyklist.
Ydmyk og takknemlig
Etter at han la sykkelkarrieren på hylla jobbet Dag Otto som eiendomsmegler. I 2007 deltok han i «Skal vi danse» på TV 2. Det ble nok et vendepunkt.
– Å takke ja til det var en av mine aller største utfordringer.
Den gode kjemien mellom programleder Kristian Ødegård og Dag Otto ble starten på et mangeårig samarbeid.
– Sammen med Trond Alfsen hadde jeg tidligere overtalt TV 2 til å satse på sykkelsendinger fra Tour de France fordi jeg visste at Thor Hushovd, som jeg kjente fra Grimstad, var et supertalent. Jeg hadde en idé om å lage et program hvor sykkelsporten ble presentert på en folkelig måte, og jeg fikk med TV 2 for å lage serien «På hjul med dag Otto». Jeg ringte Kristian og spurte om han
ville være med meg og lage serien, og det ble starten på vårt lange samarbeid.
15 år senere setter radarparet stadig nye seerrekorder for TV 2 med «Kompani Lauritzen».
– Kristian og jeg utfyller hverandre – han er veldig sikkerhetsorientert, mens jeg liker å ta sjanser. Da jeg var aktiv syklist var det ingen som brukte hjelm, jeg suste nedover bakkene i 120 kilometer i timen med pannebånd. Kristian pusher meg til å tenke på HMS, mens jeg utfordrer ham til å ta sjanser.
Fra budskap til handling
Dag Otto får ofte tilbakemeldinger fra mennesker som har blitt berørt av hans budskap.
– Da blir jeg både ydmyk og takknemlig. Flere av deltakerne i «Kompani Lauritzen» har fortalt at de har gjort dramatiske endringer i livene sine etterpå. De har oppdaget nye sider ved seg selv og krysset barrierer de ikke trodde de var i stand til. Det beviser at vår filosofi har noe for seg.
Denne artikkelen er publisert i årets utgave av KLP-magasinet som sendes til de fleste som har oppsparing til pensjon i KLP. Dersom du ønsker å lese hele magasinet, kan du se pdf-versjonen her.