Stiftelsesmøte KLP

KLPs historie

Ideen om en kommunal pensjonskasse ble født allerede for 100 år siden. Da KLP ble etablert i 1949, var det et resultat av en lang prosess som endte med at kommuner gikk sammen om å stifte en felles pensjonsordning. Det dannet grunnlaget for det kundeeide selskapet som KLP er i dag.

Viktige år

1949: Stiftelsen

Byforbundet og Herredsforbundet vedtar å opprette Kommunal Landspensjonskasse. KLP etableres som en forvaltet kasse inn under Norsk Kollektiv Pensjonskasse. 

1950: Kjønns- og aldersnøytralt premiesystem

Allerede i 1950 etablerte KLP et kjønns- og aldersnøytralt premiesystem, slik at de betaler samme prosentsats i premie uansett ansattes kjønn og alder. 

I de første årene etter krigen var ofte de kommunale tjenestepensjonsordningene mye dårligere enn i dag med store variasjoner fra kommune til kommune. Pensjoner for de ansatte ble mange steder sett på som en luksus. De store bykommunene hadde ordnede forhold, mens landkommunene lå etter. Antall ansatte i kommunene var lavt.

1950-tallet: Gjennomsnittspremiesystemet lanseres

Harald Bastiansen var Administrerende direktør i KLP fra 1949-1990. Bildet er tatt i 1959.

Så sent som i begynnelse av 50-årene hadde over halvparten av kommunene mindre enn tre ansatte - noe som også hindret oppretting av en tjenestepensjonsordning. Innen 1955 hadde KLP fått 3.181 pensjonsforsikrede medlemmer fordelt på 364 arbeidsgivere og oppsamlede fond på vel 20 millioner kroner. Årlig premie var omlag 7 millioner kroner. I KLPs årsberetning dette året het det: "Det er i 1955 inntruffet 9 dødsfall blant de forsikrede i pensjonskassen. Det medfører pensjon til 7 enker og 5 barn.

1960-tallet: Pensjonsordning for sykepleiere og folketrygd 

KLP opplevde en sterk fremgang gjennom 60-tallet. For det første var det en stor økning i antall kommuneansatte. Fra 1962 til 1970 økte antall kommuneansatte med 50 prosent. I tillegg var det stadig flere kommuner som sluttet seg til KLP. Dette hang sammen med at partene i kommunesektoren, med fagforeningene i spissen, anså tjenestepensjonen som en del av tariffområdet.

I 1961 ble det bestemt at alle sykepleiere som ikke var ansatt i staten skulle meldes inn i en egen "sykepleierordning", med rettigheter som i Statens pensjonskasse. Det var administrerende direktør i KLP, Harald Bastiansen, som satt i førersetet for å få dette gjennom. Ordningen ble etablert i 1962 og KLP administrerer ordningen den dag i dag. 

I 1967 fattet Stortinget vedtak om innføring av folketrygden. Dette medførte at den kommunale og statlige tjenestepensjonen skulle samordnes med folketrygden.

1970-tallet: Pensjonsrett for alle

Før 1974 bestemte kommunestyret hvem som skulle være med i pensjonsordningen. Pensjon var ikke for alle. Fra 1974 fikk alle pensjonsrett. 

KLP ble løsrevet fra Norsk Kollektiv Pensjonskasse i 1974, og fikk egen konsesjon som forsikringsselskap. I 1975 hadde KLP fått 97.000 forsikrede og en forvaltningskapital på knapt 2 milliarder kroner. På midten av 70-tallet kom overføringsavtalen. Avtalen sikrer at kommuneansatte kan skifte jobb fra stat til kommune eller mellom kommuner uten å tape pensjonsrettigheter. Avtalen ble først etablert for å sikre at sykepleierne fikk sikret sin pensjon ved jobbskifte. I 1974 ble avtalen utvidet til å også gjelde Felles kommunal pensjonsordning i KLP og og de frittstående kommunale pensjonskassene. 

1980-tallet: Pensjonen reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp

På denne tiden ble det stor politisk strid om verdijustering av løpende pensjoner. KLP stilte seg på pensjonistenes side overfor staten og fikk etter hvert gjennomslag for at pensjonene skulle reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp.

I 1984 utvidet KLP sitt produktspekter med gruppeliv og ulykkesforsikring for kommuneansatte. Fra 1987 fikk KLP oppdraget med å administrere Norsk Pasientskadeerstatning på vegne av Sosialdepartementet og andre eiere av offentlige helseinstitusjoner. KLP hadde også bygget seg opp som en betydelig långiver slik at kommunesektoren fikk finansiert en rekke viktige utbyggingsprosjekter. I 1985 hadde antall forsikrede vokst til 284.000 og forvaltningskapitalen var omlag 15 milliarder kroner. Veksten i kommunesektoren generelt sett var ikke så stor som i 70-årene, men KLPs markedsandel fortsatte å stige. Ved utgangen av 80-årene hadde 70 prosent av de ansatte i landets kommuner og fylkeskommuner sine pensjonsordninger i KLP. 

1990-tallet: Ny strategi og styringsmodell

Fra midten av 90-tallet, i forbindelse med finanskrisen som rammet flere norske finansinstitusjoner, la selskapet om sin strategi. Det skulle satses på å bygge opp solide økonomiske buffere for, dermed å kunne øke avkastningen. I 1998 ble dagens styringsmodell utredet. Den går ut på at det er KLPs kunder som blir invitert til fylkesvise valgmøter for å velge representanter til generalforsamlingen. Frem til 1998 var KS-styret (kommunesektorens interesseorganisasjon) KLPs generalforsamling. 

80- og 90-årene hadde selskapet tilbakeført overskudd fra driften av selskapet til kommunene for å holde det samlede premienivået nede. Bare i løpet av første halvdel av 90-tallet tilbakeførte KLP 3,6 milliarder kroner til sine kunder. KLP utvidet sitt forsikringstilbud til kommunene ved å tilby yrkesskade- og tingskadeforsikringgjennom KLP Skadeforsikring AS.
Selskapet engasjerte seg også innen eiendom blant annet ved oppkjøpet av Nora Eiendom, senere KLP Eiendom AS, og fondssparing gjennom selskapet KLP Fondsforvaltning AS og KLP Aktiv Forvaltning ASA. I 1999 ga Stortinget klarsignal for at KLP gikk inn i Norges Kommunalbank og kjøpte 20 prosent av aksjene fra staten. Gjennom 90-årene ble det hardere konkurranse om de kommunale pensjonsordningene. En lang rekke kommuner har hatt pensjonsordningene ute på anbud, men KLP beholder sin sterke stilling selv om noen kommuner valgte å tre ut av KLPs pensjonsordning. I 1999 ble KLP Kapitalforvaltning AS opprettet under navnet KLP Aktiv Forvaltning ASA.

Fra 2000-2010: 

Som følge av svake finansmarkeder går KLP bort fra ”alt-inklusive” prising til å la en egen reguleringspremie finansiere reguleringskostnadene som følger et lønns- og trygdeoppgjør. Dette gjør det lettere å bygge finansielle buffere og KLP bygger seg opp til å bli det mest solide av de store livselskapene målt etter bufferkapital. Arbeidsretten slår fast at tariffbestemmelsen om kjønns- og aldersnøytral premie skal benyttes i det kommunale pensjonsområdet. KLPs premiesystem blir bransjenorm og tas inn i forsikringsloven fra 2004. 

KLP vurderer omdanning til aksjeselskap. Et forslag om omdanning oppnår ikke tilstrekkelig oppslutning på generalforsamlingen i 2004. Gjennom pensjonsforliket i Stortinget oppnås det tverrpolitisk enighet om å videreføre bruttopensjonen i offentlig sektor. KLP har lavest administrasjons- og egenkapitalkostnad og kan vise til høyere verdiskaping for sine kunder enn hva konkurrerende livselskap kan vise til. KLP befester sin posisjon som den dominerende leverandør av kommunale pensjonsordninger. I 2006 etablerer KLP datterselskapet KLP Bedriftspensjon AS som tilbyr innskudds- og foretakspensjon til virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale om kommunal pensjonsordning. Pensjonsreformen blir vedtatt, men regjeringen foreslår at iverksettingen av fleksibelt uttak av ny alderspensjon forskyves til 1. januar 2011.

Etter innspill fra de store kundegruppene i helsesektoren vedtok KLP allerede i 2001 å ekskludere tobakksprodusenter fra investeringsporteføljen. Dette var starten for samfunnsansvar som eget tema i KLP. I 2004 signerte vi FNs Global Compact, et initiativ fra Kofi Annan for å få bedrifter til også å ta et ansvar for miljø, menneskerettigheter, arbeidstagerrettigheter og anti korrupsjon. I 2005 publiserte KLP sin første samfunnsansvarsrapport og i 2006 fikk vi på plass egen strategi for samfunnsansvar.

De siste årene har KLP satset sterkere på å utvikle gunstige tjenester og tilbud for våre eieres ansatte. KLP Skadeforsikring lanserte høsten 2008 private skadeforsikringer. Som følge av de store utfordringene som finanskrisen skapte fikk KLP muligheten til å kjøpe Kommunekreditt Norge AS, og endelig overtakelse fant sted i juni 2009. I februar 2010 ble KLP Banken lansert. Banken er spesielt rettet mot medlemmer som har sin pensjonsordning i KLP. 

2011 - : Medlemssatsning og styrket markedsposisjon

Etter 2010 har historien om KLP vært preget av særlig to forhold. Det ene er en styrket markedsposisjon for kjernevirksomheten knyttet til offentlig tjenestepensjon. Det andre har vært utvikling av gode tilbud til medlemmene innen skadeforsikring, banktjenester og fond.

KLPs markedssituasjon innen offentlig tjenestepensjon har endret seg markant gjennom 2013 i og med Storebrands og DNBs beslutning om å trekke seg ut av denne delen av pensjonsmarkedet. Dette innebærer at markedet for offentlig tjenestepensjon består av to alternativer for kundene; KLPs forsikrede ordning eller etablering av pensjonskasser i egen regi. KLP har 419 av 446 kommuner og fylkeskommuner som kunde på offentlig tjenestepensjon (per 01.01.16). Helse Sør-Øst besluttet å etablere egen pensjonskasse for sykehusene i hovedstadsregionen i 2013. KLP har avgitt medlemmer til den nye kassen. Dette fikk en begrenset økonomisk effekt for KLP, fordi de sykepleierne som hadde vært i Akershus Kommunale pensjonskasse samtidig ble overført til KLP.
KLP har videreutviklet medlemskonseptet de siste fem årene. Denne satsingen har vært rettet mot ansatte og pensjonister hos KLPs kunder og eiere. Formålet er å tilby attraktive produkter og tjenester, slik at det styrker eiernes evne til å beholde og tiltrekke seg ønsket arbeidskraft. Samtidig skal satsingen bidra til god lønnsomhet. KLP har derfor økt sitt engasjement innen skadeforsikring, private tjenestepensjoner banktjenester og fondsforvaltning.  KLPs inntreden i disse produktområdene har bidratt til å skape mer konkurranse. Personmarkedssatsingen i KLP har bidratt til en gledelig vekst i KLPs datterselskaper. Produktene som tilbys er konkurransedyktige både i pris og innhold. Rangeringen på Finansportalen og i andre undersøkelser viser at medlemsproduktene plasserer seg blant de beste både når det gjelder pris og kvalitet.