KLPs klimapris for kommunene 2020

Vi gratulerer Hå kommune med førsteplass, Vestland fylkeskommune med andreplass og Hamar kommune med tredjeplassen i KLPs klimapris 2020!  Her kan du se film om vinnerbidragene og la deg inspirere av alle de 23 bidragene vi fikk inn fra kommuner over hele Norge. 

Hå kommune vil lage biogass av kumøkk 

Hå kommune på Jæren kapret førsteplassen i årets KLPs klimapris. Det gjorde de med et tiltak som ville løse flere utfordringer for det som er en av Norges største husdyrkommuner, men som mangler spredeareal for all gjødselen. Hvorfor ikke bruke noe av kumøkka til å produsere biogass?

Trykk på pilene til høyre for fullskjermvisning.

Vestland satser på en grønn drosjenæring

På andreplass i KLPs klimapris for kommunene 2020 finner vi Vestland fylkeskommune. I samarbeid med drosjenæringen, har fylkeskommunen startet den grønne omstillingen på en måte beskrevet av juryen som "et skolebokeksempel på effektiv klimapolitikk".

Trykk på pilene til høyre for fullskjermvisning.

Kretsløpspark i Hamar kommune

Tredjeplassen gikk i år til Hamar kommune som satser på sirkulærøkonomi med Norges første kretsløpspark på Gålåsholmen. Her kan de besøkende både kaste søppel, levere inn gjenstander til gjenbruk og få ting reparert - på et og samme sted! Og det nye anlegget drives av gassen fra det gamle søppeldeponiet.

Trykk på pilene til høyre for fullskjermvisning.

Andre innsendte bidrag

En flytteprosess i forbindelse med kommunesammenslåingen av Asker, Røyken og Hurum markerte starten på et ombruksprosjekt. Ved å ombruke møbler i stedet for å kjøpe nye hadde kommunen per januar 2020 oppnådd en estimert reduksjon av indirekte klimagassutslipp på 130 tonn CO2. Prosjektet har tatt i bruk verktøyet Greenstock fra firmaet Zero Emission Developments AS, for å få oversikt over kommunens møbler, koble brukte møbler med nytt behov og måle effekter på kostnader og miljø. Totalt 6 724 enheter ble registrert i en digital database. EPD-data for møblene ble innhentet for å beregne de mulige utslippsreduksjonene. Prosjektet prøver også å redusere utslippene fra transport.

Målet for ombruksprosjektet er en gjenbruksandel på hele 80 prosent, hvilket vil gi en reduksjon på rundt 200 tonn CO2-ekvivalenter. Og da er utslippsbesparelser knyttet god rute- og logistikkplanlegging i transport ikke iberegnet. Den økonomiske besparelsen er anslått til 8 millioner kroner. Prosjektet har også bidratt til videreutviklingen av verktøyet Greenstock, som nå bedre kan estimere tall for reduserte klimagassutslipp.

Hva kan andre kommuner lære?

Det en kjensgjerning at kommunen selv over mange år har levert store mengder brukte møbler til avfallsstasjonen. Hvis et enkelt ombruksprosjekt kan spare 200 tonn CO2, er det samlet sett et stort potensial for utslippsreduksjon i både kommunesektoren og næringslivet. Den økonomiske besparelsen er også signifikant.

Siden 2009 har Aurskog-Høland kommune bygget opp kompetanse innen solenergi. Kommunen har etablert samarbeid med aktører innen FoU, privat næringsliv og offentlig forvaltning gjennom Solenergiklyngen, og har de siste årene jobbet systematisk med solenergi for både eksisterende og nye bygg. Kommunen er nå i prosess med å etablere solcelleanlegg på Rådhuset som et ledd i et fremtidsrettet mikrogrid av kommunale bygg. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, vil satsningen på solenergi kunne motivere både privatpersoner, næringsliv og andre kommuner til å gjøre det samme.

Hva kan andre kommuner lære?

Aurskog-Høland kommune viser at det er praktisk mulig, også for mindre kommuner, å etablere solenergianlegg. Det handler om å øke kunnskapsnivået om solenergi i kommuneadministrasjonen, og deretter vurdere solenergi i byggeprosjekter – både for nybygg og rehabilitering.

For å få sine ansatte til å benytte mer miljøvennlig transport i tjeneste, har Hamar kommune anskaffet 85 elbiler (person- og varebiler) og 14 elsykler, samt sykler og busskort til utlån. Kommunen har ambisjon om at alle biler og maskiner skal gå på fornybar energi. Kommunen har allerede installert 97 ladepunkter for kommunale biler og etablert dynamisk innkjøpsordning for bedre innkjøp av elektriske kjøretøy. Målet er å kutte i kommunens klimagassutslipp med 40 prosent fra 2015 til 2030, og bare elektrifisering av kommunens bilflåte gir et estimert kutt på 550 tonn CO2-ekvivalenter.

Hva kan andre kommuner lære?

Hamar er en mer «gjennomsnittlig» kommune enn andre som har profilert seg på klima og miljø. Hvis elbil og elsykkel fungerer på Hamar, kan det fungere hvor som helst. Det er ellers en merkbar endring i holdninger til elbiler og elsykler blant de ansatte etter oppstart av prosjektet.

Hemsedal kommune har gjennomført et EPC-prosjekt (energisparing), med 78 tiltak som skulle gjennomføres på kommunens formålsbygg. Det skulle gi en samlet energireduksjon på 38,8 prosent. Som følge av kompetanseheving, interesse og engasjement blant driftspersonell, samt god kunnskapsoverføring med entreprenør, har den faktiske reduksjonen blitt på hele 50 prosent. Kommunen skal også etablere Airthings i alle kommunens formålsbygg. Det innebærer kontinuerlig overvåking av inneklima, eksempelvis temperatur, CO2 og radon. I tillegg har Hemsedal tatt i bruk læringsverktøy om energieffektivisering i skole og barnehager.

Hva kan andre kommuner lære?

Det er viktig og lønnsomt med god tid til samhandling og dialog mellom entreprenør og driftspersonell. Kunnskapsdeling begge veier gir godt resultat. Dette må tas høyde for i konkurransegrunnlag, anbudsprosesser og tilbud. Det er lett å glemme gevinsten av dialog og samhandling, og bare fokusere på økonomi.

Horten kommune satser stort på fornybar transportenergi til kommunens aktiviteter. Kommunen har investert i kjøretøy som går på biogass produsert av innsamlet matavfall fra kommunens innbyggere. Per april i år var 116 av totalt 150 biler i kommunens kjøretøyflåte erstattet av biogassbiler. Hjemmesykepleien, administrasjonen og ansatte i kommunalområde Teknisk kjører nå på biogass. Med støtte fra Klimasats har kommunen bygget en biogassfyllestasjon som også kan også benyttes av private som ønsker å kjøre biogassbiler. Én innbygger har til nå valgt dette privat, men antallet private biogassbilsjåfører forventes å øke etter hvert som et nettverk av fyllestasjoner blir tilgjengelig. Overgangen til biogass har bidratt til å redusere det kommunale forbruket av bensin med 67 prosent. Resterende kutt i forbruk av fossile drivstoff til transport vil skje i årene framover og når ny teknologi foreligger.

Hva kan andre kommuner lære?

Horten kommune har kuttet 38 prosent av klimagassutslippene fra kommunal virksomhet siden 2012. Det er mye takket være utskiftning av kommunale kjøretøy. Det er mye utslippskutt å hente på å ta i bruk kortreist biogass i stedet for langreist bensin og diesel.

Kvæfjord kommune har igangsatt et prosjekt for produksjon av miljøvennlig kompostjord fra husdyrgjødsel og fiskegjødsel fra smoltanlegg og oppdrett. Dette er organisert gjennom selskapet Kvæfjord Miljøjord, som skal eies og driftes av bønder i kommunen. Klimaeffekten oppnås ved bedre utnyttelse av gjenværende våte gjødselfraksjoner. Det blir mindre fordamping av gjødselverdiene, opptil 50 prosent reduksjon av fossilt brennstoff til omrøring og utkjøring av husdyrgjødsel. I tillegg er sluttproduktet torvfri kompost. Et nytt prosjekt er også på trappene med produksjon av biokull. Ved å tilsette biokull i miljøjorda, vil man oppnå et negativ utslipp av karbon.

Hva kan andre kommuner lære?

Prosjektet skjer i samarbeid med både landbruket og fiskeprodusenter, og alle kommunene i regionen. Det gjør at hele regionen kan hente ut miljøgevinst, ikke bare Kvæfjord kommune.

Kommunestyret i Lier kommune vedtok i mai 2020 Strategi for Grønn mobilitet. Lier består av områder med ulik karakter fra tettbebygde strøk til små̊ tettsteder og spredt bebyggelse. Dette gir ulikt potensial og handlingsrom for en omstilling til grønn mobilitet. Lokalsamfunnene skal styrkes ved å tenke nytt om lokalisering og organisering av ulike aktiviteter, boliger og øvrige relevante funksjoner. Tanken er at lokalsamfunn skal bli kortreiste slik at innbyggernes behov for transport begrenses. I tillegg skal gående og syklende prioriteres i transportsystemet, blant annet ved holdningsskapende arbeid og ved å sette begrensninger for bilbruken. Det skal også utvikles effektive reisekjeder med lave klimagassutslipp, med raske forbindelser og sømløse overganger mellom ulike transportmidler.

Hva kan andre kommuner lære?

I arbeidet med grønn mobilitet er det lett å kun tenke på de tettbebygde områdene der tiltak for sykkel, gange og kollektivt er enklere å gjennomføre, og «glemme» distriktene. Lier ønsker å legge til rette for mer grønn mobilitet i hele kommunen, herunder også å løfte frem den grønne mobiliteten som skjer og kan skje lokalt på de mindre stedene.

Lørenskog kommune har vedtatt en plan for grønn mobilitet. For at den skulle være levende, tilgjengelig og involverende ble planen kun laget digitalt på www.planforgrønnmobilitet.no. Planen er et verktøy for å redusere utslippene av klimagasser fra transport og nå målet om at all vekst i persontransport tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Kommunestyret vedtok 16 tiltak som skal prioriteres, blant annet Lørenskogs første sykkelhotell som åpnet i februar ved bussterminalen, og Skårersletta som bygges om fra bilvei til hyggelig sentrumsgate for gående og syklende. I tillegg ble Lørenskogs første Ladestrategi for elektriske kjøretøy behandlet i kommunestyret i juni.

Hva kan andre kommuner lære?

En overordnet plan for grønn mobilitet er et godt verktøy for å koordinere arbeidet med miljøvennlig transport. Planen sørger for samarbeid på tvers i kommunen og med eksterne aktører, og sikrer at tiltak iverksettes og gjennomføres. At hele planen er tilgjengelig digitalt har også økt oppslutningen og eierskapet til planen.

I samarbeid med forskerteamet cCHANGE, og med støtte fra Viken fylkeskommune, involverte Nesodden kommune innbyggerne i klimakampanjen ”Vis vei du og!”. I 30 dager delte nesoddinger inspirasjon og erfaringer rundt temaene matsvinn, kjøpestopp, reparasjon, plast og kjøtt på bloggen visveiduog.no, i sosiale medier og i sin omgangskrets. Kommunens ansatte deltok også i utfordringen og fikk innsikt i hva kommunen kan gjøre for bedre å tilrettelegge for grønnere alternativer i hverdagen. Målet var å involvere innbyggere, miljøbevisste gründere, lokalt næringsliv, kommuneadministrasjonen og politikere i kommunens klimaarbeid. Prosjektet har gitt verdifull innsikt og ideer til det videre klimaarbeidet i kommunen.

Hva kan andre kommuner lære?

«Vis vei du og!» er et godt eksempel på hva kommunen kan gjøre for å involvere innbyggerne i klima- og miljøspørsmål. Det kan gi innsikt i hva som opptar innbyggere og hva kommunen kan gjøre for å inspirere og tilrettelegge for miljøvennlige alternativer og valg i hverdagen. Konseptet kan lett implementeres i andre kommuner, og gir innbyggerne inspirasjon og informasjon på en kreativ måte.

Kommunene har stor påvirkningskraft innen miljø og klima gjennom offentlige innkjøp og miljøkrav i sektorer som transport, energi og avfall. Nesodden kommune har i løpet av de to siste årene fått på plass klimaregnskap og klimabudsjett for å nå sitt klimamål. Som et av landets første, er klimaregnskapet direkte knyttet til økonomiplan og årshjul. Neste steg er å koble klima- og miljøarbeidet til alle virksomheter og avdelinger, samt tilhørende rapportering. Målet er at klima og miljø ikke skal tilhøre en enkelt avdeling, men integreres i alle kommunens oppgaver og på tvers av virksomheter.

Hva kan andre kommuner lære?

Tiltaket har en stor overføringsverdi til alle kommuner og krever ingen større, økonomisk investering. Alle kommuner har mulighet til å kartlegge sine største utslipp og utfordringer, samt sette i gang målrettede planer og tiltak. For å sikre gjennomføring av tiltak, bør det jobbes for at klima og miljø blir integrert på tvers av hele organisasjonen, og ikke som en separat avdeling eller tema.

Sandnes sentrum er spesielt utsatt i forhold til klimaendringer, særlig ved økt havnivå og økt vannføring i vassdragene i sentrumsområdet. Kommunen har derfor gjennomført et klimatilpassingsprosjekt for sentrumsområdet, hvor målet var å fremskaffe et grunnlag for å foreta riktige strategiske valg for å forhindre fremtidig skade forårsaket av økt nedbør, flom, bølger og havnivåstigning. Arbeidet skal benyttes som grunnlag for planarbeid for å gjøre byen bedre rustet til byutvikling, samtidig som klimarisiko blir forsvarlig håndtert. For at Sandnes også fremover skal være en trygg og attraktiv by å bo og investere i, er det viktig kommunen er i stand til å velge de best egnede tiltakene på de riktige stedene. I forbindelse med prosjektet har kommunen fått ny og detaljert kunnskap, beregninger og kartfesting av konsekvenser av klimaendringer, sårbarhet og aktuelle tiltak.

Hva kan andre kommuner lære?

Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag som blir lagt til grunn for både overordnede planer og detaljplaner i sentrum. Kart som viser utsatte områder er innarbeidet som hensynssoner i plankartet til sentrumsplanen. I prosjektet ble det avdekket noen særlig sårbare områder, og det ble pekt på nye tekniske løsninger. Denne kunnskapen og innspillene blir vurdert i valg og detaljering av kommunaltekniske løsninger.

Sandnes kommune har, med støtte fra miljødirektoratet, bygget et anlegg som omgjør hage- og parkavfall til biokull og klimapositiv nærvarme. Det ble satt i drift i 2018 som det første av sitt slag i Norge. Biokull består hovedsakelig av karbon med lang nedbrytingstid som kan lagres i jord. CO2 blir dermed tatt ut kretsløpet for flere hundre år. Sandnes kommune bruker biokullet sammen med kompost og gjenbruksmasser til oppbygging nye grøntområder. Med denne metoden anlegges nye robuste grøntområder ved bruk av "avfallsprodukter" og uten bruk av torv. For å skape bevissthet og gi noe tilbake for den ekstra innsatsen som legges i sortering av hageavfallet, deles også biokull ut gratis til innbyggerne. Biokull har en relativ høy salgsverdi og vil i seg selv være lønnsomt, selv uten å hensynta klimaeffekten. I biokullanlegget blir i underkant av halvparten av karbonet i biomassen igjen i kullet. Resten forbrennes og holder prosessen gående, i tillegg til å produsere en betydelig mengde overskuddsvarme. Overskuddsvarmen går gjennom et nærvarmenett som gir klimapositiv oppvarming av kommunale bygg. Denne energien erstatter naturgass som gir en ytterligere utslippsreduksjon. Redusert bruk av naturgass gir en utslippsbesparelse på omtrent 75 tonn CO2, som kommer i tillegg til de rundt 300 tonn CO2 som låses i biokullet.

Biokullet erstatter jord som igjen reduserer presset på uttak av torv. Med sine gode egenskaper som å holde på vann og næringsstoffer avhjelper det overvannsystemet i sentrumsområder, reduserer behovet for vanning og ikke minst gjødsling.

Hva kan andre kommuner lære?

Biologisk avfall er en ressurs. Alle kommuner og fylkeskommuner med tilgjengelig hage- og parkavfall kan dra nytte av erfaringene fra Sandnes. Anlegget er blitt besøkt av en rekke kommuner, og flere har allerede søkt offentlig støtte og begynt prosessen med å etablere egne anlegg. Byutviklingsprosjektene hvor biokull er benyttet sammen med kompost for grøntanleggene fungerer også som demonstrasjonsanlegg for andre kommuner og fylkeskommuner.

I 2016 vedtok Sør-Odal kommune å bygge ny skole for 1.-10. trinn for alle elever i kommunen. Sammenslåing av alle skoler i kommunen har ført til en reduksjon i rutekilometer for skoleskyss på ca. 10 800 km per skoleår. Glommasvingen skole er bygget etter passivhusstandard (NS 3701) og sertifisert i henhold til BREEAM-NOR 2016 Very Good. Bygget bruker fjernvarme fra treflis, i tillegg til at store deler av taket og enkelte vegger er dekket med solcellepaneler. Fjernvarme og solcelle leverer teoretisk ca. 86 prosent av energibehovet. Dette gir grunnlag for å oppnå energikarakter A (72,05 kWh/m2), som utgjør en reduksjon på 46,6 prosent fra referansebygg. Byggene er oppført med massivtre og limtre i alle bærende konstruksjoner og har fasadekledning i jernvitrolbehandlet malmfuru. Materialbruken har gitt en estimert utslippsreduksjon på 61 prosent, eller 9 885 tonn CO2-ekvivalenter sammenliknet med et tilsvarende bygg oppført med tradisjonelle materialer. Det er også etablert 20 parkeringsplasser for ladbar motorvogn og 30 ladeskap for elsykler.

Hva kan andre kommuner lære?

Strenge krav til klima og miljø må vedtas politisk og komme inn i kommunale planer. I planleggingsfasen av dette prosjektet innhentet kommunen erfaringer og tips til prosjektet. Det ble arrangert studieturer og besøk for både tjenesteutvikling og bruk av massivtre i bygg. Kommunen benyttet innleid kompetanse for byggeledelse, BREEAM og trerådgivning. Både kommunen og totalentreprenør har hatt stor nytte av å ha denne trekompetansen i prosjektet. Innspill fra kommunens innbyggere ble tatt med i en konsekvensutredning som ble presentert på folkemøter. Tiltak fra utredningen ble lagt inn i prosjektet.

Trøndelag er ett av Norges største landbruksfylker. Mære Landbruksskole har i flere år ønsket å få landbruket til å bli en del av klimaløsningen. Det er derfor iverksatt svært mange tiltak på Mære, i tett samarbeid med landbruksnæringen, annet næringsliv og forskning. Det er bygd stein på stein, og Mære ønsker i stadig større grad å utvikle rollen som en tilrettelegger og LivingLab for ulike bærekraftsløsninger innen landbruket.

Landbrukets klima og energisenter ble etablert på Mære og har fått en rolle på nasjonalt plan. En aktivitet i Landbrukets klima og energisenter er energihøsting og varmelager i veksthus med ledlys. Dette har kuttet energiforbruket med 80 prosent, og CO2-utslippene med 99 prosent, samtidig som tomatavlingen økte med 57 prosent på ett år. Andre aktiviteter er blant annet lavtemperatur nærvarmeanlegg for hele skolen, solcellepaneler på flere av skolens bygg, fjøsbygg i tre med varmegjenvinning fra melketanken, utprøving av diett til drøvtyggere for å redusere metanproduksjon, mellombelysning i tomat og agurk, bruk av fornybar diesel i norsk landbruk, samt kurs- og opplæringsvirksomhet for overføring av kunnskap fra FoU til studenter og næringslivet.

Hva kan andre kommuner lære?

Det er landbruksvirksomhet i så godt som alle kommuner i Norge. Det er viktig at kommunene kan gi best mulig veiledning rundt klimaomstilling til landbruket i sin kommune. Det kommer stadig nye klimarelaterte krav til landbruket. Det er kommunenes oppgave å bidra til at man klarer å oppfylle disse. Mære samarbeider tett med rådgivningstjenesten, næringsorganisasjonene og forskningen, hvilket vil bidra til at tiltakene blir kjent. Tiltakene på Mære vil komme andre kommuner til nytte i form av økt kunnskap i veiledningsapparatet, næringsorganisasjonene og FoU-miljøene.

Hurtigbåter står for 1 prosent av nasjonale utslipp og er en av de mest energikrevende formene for transport som brukes i dag. Trøndelag fylkeskommune har satt i gang arbeidet med å utvikle utslippsfrie hurtigbåter for å møte fremtidig behov. En utviklingskontrakt viser et aktivt standpunkt og legger til rette for at næringslivet skal få bistand og bidrag til å jobbe med å utvikle utslippsfrie hurtigbåter. Ved å bidra til utviklingen har Trøndelag fylkeskommune satt i gang et løp slik at utslippsfrie hurtigbåter kan bli en del av nye kontrakter fra 2024.

Hva kan andre kommuner lære?

Fylkeskommunene er oppdragsgivere for hurtigbåt i Norge. Utviklingsarbeidet er således av fylkesnasjonal interesse og fylkeskommunene samarbeider om utviklingen.

Ulsteinbadet ble oppført i 2016-2017 og har tidsmessige energiløsninger, og er oppvarmet med varme fra Ulstein Fjernvarme AS. Hver uke går det med 224 000 liter temperert vann til spyling av rensefiltrene. For å unngå at det varme vannet går til spille ønsker kommunen å montere et anlegg for gjenvinning av spylevannet. Det krever noe bygningsmessige tilpasninger, samt installering av filtreringsmodul, diskfilter, AKG-filter, pumper, skimmer doseringsutstyr og automatikk. Resultatet er at 80-90 prosent av varmen vil gjenvinnes, som konservativt estimert vil gi en besparelse på 237 000 kWt/år. 

Hva kan andre kommuner lære?

Det er mye å hente på å utnytte den varmen man allerede har skapt. Besparelsen kan i noen tilfeller være svært stor, og skåne både klima og miljø, samt driftsbudsjetter.

Klimarådgivning i anskaffelser er et prosjekt som går ut på å bistå kommuner i Østfold, Vestfold og fylkeskommunene når det skal kjøpes inn nye kjøretøy og maskiner, eller når det skal kjøpes inn eller inngås rammeavtaler på varer og tjenester som innebærer mye transport. Formålet med tjenesten er å bidra til gode innkjøpsprosesser slik at man oppnår størst mulig andel fossilfrie kjøretøy. Prosjektet har blant annet vært med på å løse utfordringer i et komplekst drosjeinnkjøp som vil bestå av 40 eltaxier og 2 biogasskjøretøy.

Hensikten med prosjektet er å gjøre det enklere med anskaffelser av klimaløsninger i Østfold og Vestfold og øke kompetanse i fylkeskommuner og kommuner om klimahensyn, slik at handlingsrommet i anskaffelsesregelverket utnyttes. Bare omleggingen av drosjeinnkjøp er estimert til å kutte 866 tonn CO2-ekvivalenter i løpet av fire år.

Hva kan andre kommuner lære?

Ved å samarbeide gjennom slike prosjekter får kommunene gjennomført mer enn om man jobber hver for seg. Prosjektet har allerede vært til inspirasjon. På ZEROs oppfordring delte ble søknaden delt aktivt med klimarådgivere i alle landets fylkeskommuner før Klimasats- søknadsfristen i 2018. Miljødirektoratet har dessuten spredt modellen. I 2019 mottok Miljødirektoratet 5 Klimasatssøknader som ligner på dette prosjektet og alle fikk tilsagn på til sammen 8 millioner kroner. Metodikken er også overførbar til flere andre innkjøpstemaer.

I Oslo står utslippene fra bygg- og anleggsmaskiner for ca. 30 prosent av de transportrelaterte klimagassutslippene. I tillegg står maskinene for store mengder NOX-utslipp. I Østfold utgjør utslippene fra anleggsmaskiner og jordbruksmaskiner 13 prosent av transportutslippene. Det er viktig å starte et grønt skifte i denne sektoren. Oslo fører an med krav om fossilfrie bygg- og anleggsplasser. Prosjektet, som er et samarbeid mellom fylkeskommunene Viken, Oslo og Vestfold og Telemark, startet som en naturlig videreføring av et tidligere testprosjekt av elbiler. Ved å anskaffe og låne ut aktuelle maskiner kostnadsfritt til interesserte brukere, skal terskelen senkes for at kommende innkjøp av maskiner blir fossilfrie. Dette omfatter egen drift i 75 kommuner og 3 fylkeskommuner, videregående skoler som bruker maskiner i opplæringen og entreprenører og bedrifter i prosjektområdet som utfører offentlige oppdrag. Tilbakemeldinger og erfaringer fra låntakerne blir videreformidlet til importør og produsent, for på den måten å forbedre neste generasjon maskiner. Hittil har det vært over 120 utlån av forskjellige maskiner, og allerede halvveis i prosjektet oppgir over 25 prosent av låntakerne at de har gått til innkjøp av en eller flere fossilfrie maskiner.

Hva kan andre kommuner lære?

Prosjektet er enkelt å overføre til andre regioner i Norge og andre land. Det er svært viktig å spre informasjon om hva som finnes av fossilfrie maskiner i dag, og skape en etterspørsel etter flere fossilfrie maskiner i andre segmenter. Det produseres ikke maskiner som det ikke er etterspørsel etter.

Øvre Eiker kommune har tatt det første steget i å innlemme historiske bygningers verdi i stedenes utslippsreduksjon, og dermed mot sirkulær stedsutvikling. Livssyklusanalyser (LCA) av enkeltbygg har vist at historiske bygg kan spille en viktig rolle i å forsinke utslippet av klimagasser som følge av boligbygging, uavhengig av bygningenes verneverdi. Vestfossen blir trolig det første stedet hvor alle bygninger eldre enn 1940 blir analysert i et stedlig klimaregnskap med ulike scenarier for utvikling. Ved å identifisere de bygningene som har gode forutsetninger for å kunne oppgraderes kan behovet for å erstatte bygningene forskyves. Med økonomisk støtte fra Klimadirektoratet og faglig støtte fra Riksantikvaren har kommunen fått AsplanViak til å utvikle en Område-LCA for Vestfossen. Tiltaket vil bidra til bevissthet om eksisterende ressurser, de verdiene som allerede ligger i historisk bebyggelse i et klimaperspektiv. Eldre bygg har ofte betalt byggekostnaden over tid, og materialkvaliteten er gjerne høy. Analyser viser at disse byggene kan oppgraderes og konkurrere mot passivhus i mange tiår. Gjennom planprosessen kan eiere og utviklere bli gjort kjent med potensialet for gjenbruk av de byggene som har kvalitet.

Hva kan andre kommuner lære?

Ambisjonen om å redusere utslipp på steder og i byer er paradoksal: Løsningene innebærer å bygge nytt og bedre, men å bygge nytt og klimavennlig medfører økt forbruk, som var årsaken til problemet. Resultatene fra Øvre Eikers utprøving av Område-LCA blir tilgjengelig for alle som er interessert høsten 2020, og erfaringene fra integrasjonen med DIVE-analyse og reguleringsplanprosessen i løpet av 2021. Metoden vil kunne bestilles av alle kommuner når den først er utviklet og utprøvd.

  

Om KLPs klimapris for kommunene

Vi i KLP ønsker å løfte frem gode klimatiltak som har en overføringsverdi og kan inspirere andre kommuner, og derfor delte vi ut KLPs klimapris for andre gang.

De fire beste bidragene ble presentert på den digitale avviklingen av Kommunenes klimakonferanse høsten 2020, Kommunenes vei mot klimamålet. 

Første-, andre- og tredjeplass

Vinnerbidraget fra Hå kommune mottok 250.000 kroner, Vestland fylkeskommune på andreplass 150.000 kroner og Hamar kommune på tredjeplass 125.000 kroner. Premiepengene er øremerket klimaarbeid i kommunene.

Vinnerne er kåret av en jury bestående av Kjetil Bjørklund, fagleder klima i KS, Anders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelse, Sverre Thornes, konsernsjef i KLP, Gro Myking, konserndirektør kommunikasjon i KLP og Kari Anne Sand, ordfører i Kongsberg kommune (fjorårets vinner). 

Her kan du se alle bidragene vi fikk inn til KLPs klimapris i 2019.

  

Trøndelag fylkeskommune bestilte noe som ikke fantes

I Trøndelag er båter og ferger et viktig fremkomstmiddel for mange. Men hva gjør man da når det ikke finnes utslippsfrie hurtigbåter? Jo, man utfordrer næringen vel!