KLP Likviditet er et fond med svært lav risiko. Siste gang fondet hadde negativ månedsavkastning var i mars 2020, da covid-krisen var på sitt mest krevende.
Flere kunder har gitt uttrykk for at de ønsker et alternativ som tar noe mer risiko og har høyere forventet avkastning enn et tradisjonelt likviditetsfond. For investorer som ønsker dette, lanserer vi nå KLP Likviditet Pluss.
Hvem passer fondet for?
KLP Likviditet Pluss passer for sparing med en tidshorisont på 12 måneder eller mer.
Fondet er laget for penger du ikke trenger med det aller første, men som fortsatt skal være lett tilgjengelige dersom behovet oppstår. Hvis det kan bli behov for pengene på veldig kort sikt, vil KLP Likviditet normalt være et bedre valg.
Aktivt forvaltet rentefond
KLP Likviditet Pluss er et aktivt forvaltet rentefond som investerer i norske rentepapirer med lav renterisiko og moderat kredittrisiko.
Fondet investerer bredt i norske banker, industri, eiendom, kraft og kommuner. Risikoen reduseres ved at investeringene fordeles på mange låntakere.
Inntil 10 prosent av fondet kan investeres i ansvarlig lånekapital utstedt av finansinstitusjoner, og inntil 25 prosent kan investeres i bankinnskudd med tidsbinding.
Litt høyere risiko enn KLP Likviditet
Sammenlignet med et lavrisiko likviditetsfond som KLP Likviditet, tar KLP Likviditet Pluss noe mer risiko, særlig på to områder.
Rentefølsomheten kan være inntil 12 måneder, mot 6 måneder i et lavrisikofond. Vektet gjennomsnittlig løpetid kan være inntil 18 måneder, mot 12 måneder i et lavrisikofond. Rentebindingen på hvert enkelt verdipapir holdes likevel under ett år.
Samlet sett ligger risikoen mellom et standard likviditetsfond og KLP FRN.
Hvor skal meravkastningen komme fra?
Vi forventer en meravkastning på om lag 0,20 til 0,25 prosentpoeng i året sammenlignet med et lavrisiko likviditetsfond.
Meravkastningen kommer fra tre kilder: noe lengre rentefølsomhet, noe lengre kredittløpetid og en likviditetspremie.
Den siste kilden til meravkastning er likviditetspremien. Enkelte av fondets investeringer kan periodevis ha lav omsettelighet. Det gir isolert sett økt risiko for kursfall, men er også årsaken til at investorene får bedre betalt. Premien hentes ut ved å kunne sitte med papirene gjennom perioder der annenhåndsmarkedet er tynt.
Skattereglene for rentefond er blitt gunstigere
Før 2026 måtte sparere i norske rentefond betale skatt på renteavkastningen hvert år, slik det fortsatt er for renter på bankinnskudd.
Fra 2026 akkumuleres avkastningen i fondet, og gevinstskatten utløses først når fondsandelene selges. Dette gjør at skattebetalingen kan utsettes, og denne skattekreditten kan bidra til å øke den samlede avkastningen over tid.
