– Kina er et svært viktig land i verdensøkonomien, men det er også store utfordringer med å være en ansvarlig eier i landet. Nettsidene til selskapene er som regel på kinesisk og de er heller ikke vant med å gå i dialog med investorer. Et vanskelig område er mineralindustrien. Utvinning og foredling av mineraler er forbundet med stor risiko for brudd på arbeidstakerrettigheter, barnearbeid og store miljøødeleggelser, forteller Arild Skedsmo, senioranalytiker og fagansvarlig for natur i KLP Kapitalforvaltning.
Pensjonspengene KLP forvalter for fellesskapet skal vokse til den dagen de ansatte i kommune- og helse-Norge blir pensjonistene og trenger dem. Så kommer nye ansatte til, som også en gang skal bli pensjonister. Og sånn skal det fortsette i all fremtid. Det er nettopp dette perspektivet, med evigheten som horisont, som gjør at KLP var så tidlig ute med å forplikte oss til Parisavtalens mål om netto null-utslipp fra hele porteføljen. Men dessverre er det ikke alltid like lett, og det krever at KLP gjør sitt for å prøve å påvirke selskapene vi er investert i til å gå fra den gamle verden til en nye på en bærekraftig måte.
– Vårt mål er at selskapene vi er investert i bidrar til utslippsreduksjoner i tråd med KLPs klimaveikart mot netto-null utslipp, og at de har en positiv naturpåvirkning. Vi prioriterer oppfølging av sektorer og selskap med stort fotavtrykk i våre porteføljer og hvor vi anser at vi har størst mulighet for å bidra til positiv endring, sier Arild Skedsmo.
Den gamle verden er bygget av stål og betong. Men teknologien som i dag finnes i en elbil eller en vindmølle krever et betydelig dypere dykk i det periodiske system, blant annet etter dysprosium, neodymium, litium og kobolt. Og mest sannsynlig må du til Kina. Landet dekker nemlig over 80 prosent av det globale behovet for sjeldne mineraler til bruk i elektronikk.
Indre Mongolia
– I norsk kontekst er ‘Indre Mongolia’ nærmest et Donald Duck-begrep for noe som er så langt borte at vi ikke kan forholde oss til det. Men nettopp den kinesiske provinsen Indre Mongolia har vært storleverandør av både stål og sjeldne jordarter siden lenge før konsekvenser for befolkning og natur var noe mer enn kuriositet, sier Skedsmo.
Sannsynligvis leser du dette på en enhet som inneholder mineraler fra Baotou i Indre Mongolia, et område som lider under ekstrem miljøskade. Konsekvensen av gruvedriften her er så ille at det best å se en annen vei. Det er ikke spesielt vanskelig. China Northern Rare Earth Group High-Tech Company er ikke akkurat på alles lepper, tross at selskapet står for omtrent 40 prosent av Kinas produksjon av sjeldne jordarter.
Men selskapet gjør det ikke enkelt å være ansvarlig eier. De strekker seg langt for å unngå å svare på henvendelser fra plagsomme investorer som KLP, og ethvert ønske om å besøke anlegg eller treffe en representant for selskapet blir kategorisk avvist. Og da blir det et problem for både selskaper og deres eiere gjennom hele verdikjeden. Og en av disse eierne er nettopp KLP.
– Vi har forståelse for at mange selskaper har en historie med gruver som ikke nødvendigvis er i tråd med dagens forventninger, og er mer opptatt av hva selskapene gjør for å forbedre praksis. Politiske rammebetingelser er en forutsetning for å lykkes, men selskapene har også et stort eget ansvar. Det er dette som er viktigst for oss. Tar de ikke ansvaret sitt, kan konsekvensen bli at vi må ekskludere selskapene, sier Kiran Aziz som er leder for ansvarlige investeringer i KLP.
Mørkebrun del av det grønne skiftet
Selv om handelsrestriksjoner og geopolitiske spenninger har fått en rekke vestlige land til å vedta lover og tiltakspakker for å redusere sårbarheten for kinesisk dominans, kommer vi ikke utenom at disse selskapene vil bære en vesentlig del av det grønne skiftet på sine skuldre. Skal det grønne skiftet bli grønt og KLP nå våre klimaforpliktelser, må disse selskapene produsere etter beste praksis, både når det gjelder natur, klima og sosiale standarder.
Så hvordan følger vi opp et selskap med en kjent historikk preget av ekstrem miljøskade med åpenbare konsekvenser for lokalbefolkningen, som ligger på bunn på alle ESG-scoringer og som ikke responderer på henvendelser fra KLP?
Vel, Kiran og Arild meldte seg på en konferanse for bærekraftige mineralråvarer i Chengdu.
– Håpet var at det ville føre mer med seg enn å sende e-poster som like godt kunne vært ropt ut i natten, sier Kiran Aziz.
– Som konferansens agenda tydelig demonstrerte, så er hverken menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, klima eller naturskade ukjente eller spesielt problematiske temaer å diskutere. Flere konferanseinnlegg vitnet om betydelige klima og naturambisjoner, og erkjennelsene av utfordringene industrien står overfor.
Men noe gruvebesøk ble det ikke. Alle forsøk på å bli invitert på befaring til en gruve ble «misforstått» i oversettelsen.
– Det var en liten skuffelse der og da, men i etterkant må vi kanskje innrømme at ingen av oss har spesielt inngående kunnskap om teknisk gruvedrift, så det er ikke sikkert vi hadde fått så mye ut av det. KLPs aksjonæransvar for oppfølging ligger mer i faktisk etterlevelse av retningslinjer og ambisjoner, sier Arild Skedsmo.
Globalt gjennom Kina
Det er mange kinesiske gruveselskaper det er vanskelig å komme i kontakt med. Elbilleverandørene må svare for verdikjedene bak batterier bygd på kobolt fra den Demokratiske Republikken Kongo, nikkel fra Indonesia og litium fra Chile, alt via ett eller flere prosesseringsanlegg i Kina. Kundekrav til bærekraft er en tydelig motivasjon for de selskapene som syntes å ligge lengst fremme.
– Selv om det er krevende å følge opp er det viktig at aksjonærer som KLP tar dette ansvaret. Forhåpentlig avhenger ikke det av fysiske møter hver gang, avslutter Kiran Aziz.