Det er på tide å knuse noen myter om indeksfond:
Lager indeksfond bobler i aksjemarkedet?
Et indeksfond kjøper ikke flere aksjer i et selskap når aksjen stiger i verdi. Indeksfondet vil holde like mange aksjer i Apple uansett hva som skjer med aksjekursen. Det er ingen selvforsterkende effekt som gjør at dersom aksjen stiger, så må indeksfondene kjøpe mer, og så stiger aksjen fordi indeksfondene må kjøpe og så videre. Indeksfond skaper ikke bobler ved å jage de største aksjene oppover, de kalles «passive» fordi de sitter i ro.
Investerer indeksfond mest i gårsdagens vinnere?
Dette er en interessant tanke; de største selskapene i indeksen har jo unektelig allerede gått veldig bra, det er derfor de er størst (og heldigvis har indeksfondet vært med på nesten hele oppturen). Dersom indeksfond hadde vært oppfunnet i år 1900 ville fondet startet med over 50 prosent investert i togselskaper, aksjer som i dag er verdiløse. Likevel ville dette indeksfondet gitt en avkastning på omtrent 12000 prosent eller 8,2 prosent per år fra 1900-2019!* Hvordan er det mulig?
Jo, indeksfond har spredt seg utover alle selskap for å fange opp de få selskapene som vil drive aksjemarkedene fremover. Noen selskaper vil overraske positivt og stige i verdi fremover, og noen selskaper vil skuffe. Det har alltid vist seg veldig vanskelig å forutsi hvilke aksjer som vil overraske.
Aktive fond sitter på en mer konsentrert portefølje og satser på at akkurat deres selskaper skal gå av med seieren. De har som oftest utelatt hundrevis av aksjer fra sitt univers. Det er stor sannsynlighet for at man har oversett noen viktige vinneraksjer når man spiller med få kort; på 10 års horisont er det kun 1 av 20 aktive globale forvaltere som klarer å slå indeksen.**
Selv om spredningen er mye større enn for et gjengs aktivt forvaltet fond, har dagens globale indeksfond den høyeste konsentrasjonsrisikoen på lang tid. Et global indeksfond vil alltid reflektere den globale risikoen i aksjemarkedene. Landtilhørigheten kan ofte gi feil oppfatning om hvor risikoen ligger. For eksempel er Apple tett knyttet til Kina både på leverandør- og kundesiden. De fem største selskapene i verdensindeksen har «bare» 46 prosent av inntektene fra USA, og det er ikke mye mer enn de fem største selskapene i den nordiske indeksen som har 44 prosent av inntektene derfra.
Må indeksfond kjøpe og selge nye aksjer akkurat når alle andre gjør det?
Indekser er «selvrensende» - en liten andel av aksjene byttes ut i løpet av året for å gi plass til nye selskaper som vokser. Det kan bli trangt i døra hvis hele flokken av indeksfond kjøper de nye aksjene samtidig. Det kan rett og slett være en dårlig idé å kjøpe disse aksjene samtidig som indeksen. Mange indeksfond, også våre i KLP, handler bevisst disse aksjene på helt andre tidspunkt.
KLPs indeksfond ønsker å eie de samme aksjene som indeksen, men vi gjør det vi kan for å redusere fotavtrykket i markedet. Vi kjøper aksjer gjennom emisjoner, tilpasser oss selskapshendelser og utnytter «aksje-tvillinger» der det er fordelaktig. KLP har lang og lønnsom erfaring med slike tilpasninger for alle våre indeksfond - vi kaller det aktiv indeksering.
*Credit Suisse Global Investment Returns Yearbook 2019
**Morningstar’s Europe Active/Passive Barometer 2022