Fysisk risiko
Mer ekstremvær i form av sterk vind, stormer og bølger øker belastningen på materialer, installasjoner og anlegg. De materielle skadene kan bli større. Mer uvær representerer også en HMS-utfordring for de ansatte.
Ødelegges merdene i ekstremvær, så rømmer laksen. Dette betyr at strukturer og anlegg må designes og bygges for å tåle mer ekstreme påkjenninger.
Anlegg på land kan også være utsatte, for eksempel er settefiskanlegg avhengig av betydelige mengder vann. Elver som tørker opp kan derfor utgjøre en stor trussel mot driften av settefiskanlegg.
Effektene av mer ekstremvær er det som i TCFD omtales som akutt fysisk risiko, men lakseoppdrettsnæringen påvirkes også gjennom langsiktige og kroniske endringer – som høyere temperatur i havet.
Biologisk risiko trigges av klimaendringer. Laksen trives i temperaturspennet mellom 9 og 14 grader. Blir vannet varmere, så oppstår det problemer. Varmere vann betyr økt risiko for sykdommer. Parasitter og lakselus har bedre kår når vannet blir varmere.
Likeledes gir varmere vann større risiko for oppblomstring av giftige alger, såkalt «red tide». Et stort slikt utbrudd ga store skader i Chile i 2016.
Varmere vann gjør også at laksen modnes fortere og at kvaliteten på fisken blir mer ustabil og dårligere.
Også fôrtilgangen kan være utsatt på grunn av klimaendringer. Tommelfingerregelen er at 30 prosent av laksefôret er marint, mens 70 prosent er landbasert. Det pågår mye forsknings- og utviklingsarbeid med sikte på å gjøre fôrtilgangen mer bærekraftig, men særlig soyaavhengighet er en utfordring.
Tilgangen på fiskemel kan påvirkes dersom fiskearter forflyttes eller påvirkes negativt av varmere hav, mens det landbaserte fiskefôret er utsatt for samme risiko som soya, mais og hvete som brukes i landbruket.
Overgangsrisiko
Økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet.