Lesja kyrkje - et eksempel på utfordringer og løsninger
Lesja kyrkje er en staselig tømmerkirke fra 1749. Kirkebygget er fredet, og dette skaper noen utfordringer, forteller fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring.
- At kirken er fredet betyr at dersom deler av den blir skadet, skal dette utbedres slik at kirken er i lik forfatning som før skaden. Her kan det fort bli snakk om materialer som må lages, og store håndverksmessige arbeider. Dette koster selvsagt mye, sier han.
- Lesja kyrkje har blant annet en fantastisk altertavle og prekestol, og dette er ikke akkurat lagervare. Den kan sikkert likevel bli gjenskapt om den blir ødelagt - bare man kan betale for det. Utfordringen for forsikringsselskapet er å finne ut hva en slik rekonstruksjon vil koste. Uansett blir det ikke den samme kulturarven som originalen var, sier han.
Skadeforebyggende arbeid - den beste forsikringen
Torunn Skotte Stavheim i Lesja kyrkjelege råd forteller at de har gjort mye for å forhindre skader på kirken. Dette er noen av de gode tiltakene:
- Et godt og systematisk vedlikehold. Dette har stor betydning for å forhindre at bygget forfaller.
- Skiftet ut det gamle elektriske anlegget til et ryddig, fast ledningsopplegg. Det elektriske anlegget er ofte årsak til at en brann starter, enten fordi anlegget er gammelt, eller fordi det er underdimensjonert ut i fra dagens behov for elektrisitet. Samtidig har kirkerådet gode rutiner for å sjekke kvaliteten på anlegget.
- Installert alarmanlegg som dekker både innbrudd og brann. Et innbruddsalarmanlegg vil virke avskrekkende på innbruddstyver. Brannalarmen sikrer rask varsling til brannvesenet. En rask slokkeinnsats er ofte viktig for å redde bygget. I tillegg til rask varsling er det viktig å vite hvor raskt brannvesenet kan komme til brannstedet, og hva slags innsatsstyrke brannvesenet da kommer med.
- Automatisk slokkeanlegg. På grunn av avstand til brannstasjonen vil det ta noe tid før brannvesenet kan være ved kirken. For holde en eventuell brann i sjakk har kirken fått installert et heldekkende sprinkleranlegg. Dette kan ha avgjørende betydning for rask slokking, særlig hvis brannen starter innvendig.
Eiers jobb å vurdere risiko
Dessverre har det skjedd at kirker blir påtent. Dette er selvsagt en utfordring med tanke på vanlige sikringstiltak.
- Normalt er sensorene for både brannalarm og det automatiske slokkeanlegget plassert inne i bygget. Dersom noen tenner på bygget utvendig, kan vegg og tak være overtent før sensorene slår ut, og da kan det være for sent. Frykter byggeieren slike branntilløp, er det fornuftig å vurdere utvendig deteksjon for brannalarmen, og utvendig sprinkleranlegg, sier Grønsholt.
Eieren av et bygg har ansvar for å vurdere risikoen for forskjellige skader, og hva slags forebyggende tiltak som vil ha best effekt for å unngå det man frykter.
- Her synes vi Lesja kyrkjelege råd har gjort en god jobb. Så får vi håpe at denne vakre kirken får stå i mange generasjoner fremover, sier Grønsholt.