Glade voksne gir trygge barn

– Jeg er glad i folk, rett og slett, enten de er store eller små. Og det er jo slik at om du skal gi barn en god oppvekst, må du først sørge for at de voksne som er sammen med dem, har det bra. Det gjelder både foreldrene og vi som jobber i barnehagen. Min hovedoppgave er å sørge for at mine ansatte trives. Men om vi ser at et barn ikke har det bra, hender det også at vi må ta den litt vanskelige praten med foreldrene, og gjerne fortelle hvor de kan gå for å få hjelpen de trenger, forteller Torill Myre, styrer i Kirkebygden barnehage i Våler i Østfold.

– Torill, se! Ser du at jeg har laget en engel der borte? Ser du hvem som er min? Det er spisetid i Kirkebygden Barnehage i Våler i Østfold. To hus tett i tett i et skogholt, like ved en skole og et boligfelt. En trygg verden som summer av barnestemmer og store idéer. Torill Myre lytter og spør og smiler, mens barna spiser lunsj før de skal ut i snøen.

Det er flere grunner til at jeg er så glad i å arbeide her, og mye handler selvsagt om barna selv, forteller hun når maten er spist og stolene tomme.

– Hver morgen tar vi imot glade, oppriktige og sårbare barn, som trenger en voksen som ser dem og bryr seg om dem i barnehagen, og som gjerne hengir seg helt til deg. De stoler hundre prosent på oss, de har masse på hjertet – og de knytter også vennskap seg i mellom, vennskap som ofte kan vare lenge. Jeg har sett barn møtes og bli venner som ettåringer her, og femten-seksten år senere ser jeg dem igjen – fremdeles som bestevenner. Det er fint. Da tenker jeg at barnehagen er et viktig sted, sier Torill.

Hun har jobbet i Kirkebygden siden barnehagen ble startet i 1991, og har vært styrer siden 2009. En svært godt likt styrer, ifølge hennes medarbeidere, som sørget for rekordmange nominasjoner til KLP-prisen «En stor takk» – som hun ble overrasket med i februar 2019. Kollegene peker på en varm og trygg leder, som er lett å snakke med og bryr seg om sine medarbeidere. Torill er kjent for å strekke seg langt for å gi alle en god arbeidsdag.

– Hva er det som gjør at nettopp du får slike tilbakemeldinger?
– Jeg tror mye handler om at jeg er opptatt av mennesker, og at jeg er en rolig type.

– Hva betyr det at du er rolig?

– At jeg er trygg, mye tryggere enn da jeg begynte i dette faget. Ting kan flyte og mange løse tråder kan dukke opp, men jeg vet at det går bra til slutt. Det er ikke så mye kaos og angst i meg. Og jeg ser at det er mange oppgaver som tåler å vente, slik at vi får tatt oss av det viktigste, det som ikke kan vente, nemlig barna og deres behov.

– Jeg får beskjed om at jeg må jo ha kontortid, sette en «ikke forstyrr»-lapp på døra, men nei. Dette har noe med tillit og trygghet å gjøre. Det skal være lett å komme til meg, enten det er for å dele gleder eller frustrasjoner. Det er en viktig del av jobben.

– Så har du noen gang satt en lapp på døra for å få gjort unna papirarbeidet i fred?
– Nei, hehe. Jeg har ikke det, gitt. Er det få på jobb, så finner du ikke Torill inne på kontoret. Da nøler hun ikke med å trå til ute på avdelingen som trenger henne mest.

– Jeg har helt klart vært veldig heldig med medarbeiderne mine. Vi er flere som har jobbet sammen her i mange år nå, og vi er blitt gode til å ta tak i problemer mens de ennå er små og løsbare. Hvis noe begynner å murre i krokene, så tar vi det opp og blir ferdige med det før det vokser seg stort. Jeg tror det har mye å si.

– Kollegene dine forteller om en styrer som gir mer enn de fleste forventer. Hva er det som motiverer deg?

– Jeg liker samspillet som skjer mellom meg og medarbeiderne, og ikke minst med foreldrene. Vi tar jo i mot det aller kjæreste de har hver morgen, og har mange tanker og meninger om hvordan vi skal gi dem gode dager her. Vi kan ha friske diskusjoner og være uenige på fag og arbeidsmetoder, men det er greit. Alle har samme mål, og vi er gode venner etterpå. Og samarbeidet med foreldrene tyder på at Kirkebygden barnehage gjør mye riktig. Nylig møtte en mamma opp med ingredienser til svelerøre og en takke hun satte opp på en avdeling, der hun laget sveler til alle som ville ha.

– Det var en overveldende godfølelse å se henne stå der slik, bare for å gjøre noe godt for oss alle. Her om dagen hadde vi også førstehjelpskurs her, organisert av foreldrene, som solgte kaffe og kaker for å kunne gi en sum til en felles opplevelse for barnehagen. Vi kommer nær folk, og ser at vi kan bety noe viktig. Men Torill hadde andre planer for yrkeslivet da hun gikk ut av ungdomsskolen. Og de gikk rett til en helt annen fase av livet: Eldreomsorgen. Moren arbeidet på vaskeriet på det lokale sykehjemmet i Moss, og unge Torill fikk jobbe der til hun ble atten og kunne ta vakter oppe på avdelingene.

Ble kastet ut i det

– Jeg ble kastet rett ut i det, uten noe særlig til opplæring, og det gjorde inntrykk å stelle og vaske de gamle, og ikke minst være der da de lå for døden. Det hendte jeg var alene på avdelingen når de pårørende kom og det nærmet seg slutten, og jeg ikke visste helt hva jeg skulle si eller gjøre. Noen ganger gikk jeg hjem etter slike vakter og følt at jeg hadde kommet helt til kort, jeg merket at de pårørende ikke var imponert over innsatsen. Vi hadde jo ikke lært hvordan vi skulle håndtere omsorgsrollen i slike situasjoner. Andre ganger gikk det bedre.

– Hva gjorde dette med deg?
– Det formet meg nok på et vis, jeg lærte mye om det å gi omsorg og støtte – og jeg kjente at dette lå for meg. Helt til ideen om å søke barnehageutdannelse kom via en god venninne, og jeg oppdaget disse små. Jeg tok førskolelærerutdannelse, og etterhvert fikk jeg høre om en helt ny barnehage som skulle startes opp i Våler, drevet på dugnad av flere fra den lokale fotballklubben som bygget grendehus i andre etasje og barnehage i første for å finansiere det hele. Og her ble jeg værende.

– Hva har forandret seg siden starten?

– Samfunnet har endret seg, og det merker vi først i barnehagen. Nå har vi flere språk blant barna våre her, noe som gjenspeiler den mer mangfoldige befolkningen i Våler. Det er nok veldig få som kjenner lokalsamfunnet bedre enn vi gjør. Hit kommer ferske foreldre med det aller kjæreste de har, i en fase av livet som kan være både slitsom og krevende. Vi kommer ofte veldig tett på mange forskjellige slags familieliv, og vår jobb er i utgangspunktet enkel: Vi skal gi barna omsorg og kjærlighet uansett. Og så skal vi som er kolleger her gi hverandre det samme, for at det hele skal fungere.