Lykkeforskeren med doktorgrad i psykologi fra NTNU, Lisa Vivoll Straume, kaller det ekstrarolleatferd. Litt enklere: Alt det positive du gjør som ikke står i stillingsbeskrivelsen din. Det du gjør fordi du vil, ikke fordi du må eller fordi du får lønn for det.
– Hjelpsomhet er et nøkkelord i ekstrarolleatferd. Og det kan gjerne være de små hverdagstingene. Som grunnlegger og faglig leder av selskapet Mind hjelper Vivoll Straume daglig bedrifter og organisasjoner med lederutvikling og arbeidsmiljø. Det er ikke lenge siden hun mistet forskerhatten et øyeblikk da hun selv fikk oppleve noen som ga det lille ekstra.
– Den yngste sønnen min ble født seks uker for tidlig. Alt gikk veldig fort, og jeg var overhodet ikke forberedt. Vi ble lagt inn på nyfødtintensiv, og kvelden etter fikk jeg uventet besøk av jord mora som hadde tatt ham imot. Hun var nok ikke forpliktet i form av en stillings instruks til å følge meg opp, men hun hadde sett at det kom veldig brått på meg, hadde tenkt på oss hele dagen og ville gjerne høre hvordan det gikk. Det høres kanskje banalt ut, men det var en veldig viktig handling som gjorde at jeg ble bevisst hva jeg måtte bearbeide etterpå. Dobbel effekt Del lykken i to, og den blir dobbelt så stor. Det er ord Vivoll Straume ofte bruker for forklare effekten av å hjelpe andre.
– Et godt arbeidsmiljø, der folk stiller opp og hjelper hverandre, er selvsagt til hjelp for både kunder, pasienter og kolleger. Men det å hjelpe andre er også en av de viktigste ingrediensene for din egen hverdagslykke. Det er dobbel effekt. Faguttrykk til side.
Handler det ikke egentlig bare om å være litt snille med hverandre?
– Snill, klok og god. Og den akademiske definisjonen favner ikke magien ved de små handlingene som kan ha en uendelig stor effekt, som blikk, berøring eller ord. Så kan det være vanskelig likevel. Noen ganger glemmer vi bare å gjøre det lille ekstra. Kanskje tror vi at vi ikke har tid. Kanskje velger vi bort det kloke eller hjelpsomme fordi vi blir målt på kortsiktig prestasjon og resultat, og ikke om vi faktisk gjør en forskjell for et annet menneske.
Andre ganger er det vanskelig fordi det er skummelt:
– Det å hjelpe andre betyr å ta litt plass, å by på seg selv uten en garanti for bekreft else. Mange lar faktisk være å ta den plassen i frykt for avvisning.
La fenomenet blomstre
Ekstrarolleatferd kan i verste fall misbrukes, ved at ledelsen øker arbeidsmengden eller at man gjør hyggelige ting for å innynde seg hos noen. Men ekstrarolleatferd skal ikke være et strategisk valg for å oppnå noe. Det å gjøre det lille ekstra må springe ut fra et ønske om å hjelpe eller bidra til felleskapet, og ikke et krav om å kutte i et budsjett.
– For at fenomenet skal få blomstre, må intensjonen være altruistisk. Litt som i filmen Pay It Forward. Rent praktisk handler det om å tilrettelegge for at mennesker skal få være på sitt beste. Å la folk leve og handle i tråd med sine verdier og styrker, det er det som skaper energi og leder til de beste prestasjonene. De som går den ekstra mila på jobb er ofte indre drevet av noe dypere og verdibasert, sier Lisa Vivoll Straume.
Mer av det gode
I Norge snakker vi ofte om dugnadsånden, et ypperlig eksempel på vår kultur og de verdiene samfunnet vårt er bygget på. Vivoll Straume tror at den yngre generasjonen som er på vei inn i arbeidslivet nå setter en ny standard for ekstrarolleatferd. De har utviklet en sterk delingskultur hvor prøving og feiling, læring og samarbeid er nøkkelverdier.
– Vi ser at den generasjonen er mer lojal mot prinsipper og verdier enn titler og posisjoner. Relasjoner har mer status enn formell makt, de er ofte sterkt motivert av personlig utvikling og bærekraft i alle ledd. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å se mer av det.
– Bare se på kommunesektoren, der selve ideen om hva en kommune egentlig er, er i ferd med å endres. Før skulle kommunen bestemme over innbyggerne og tilby tjenester til brukeren. Nå skal kommunene og innbyggerne få til ting i fellesskap, og maktfordelingen er likestilt. Hjelpsomhet blir en kjerneverdi. Kanskje er det mer i tråd med menneskets grunnleggende behov for å tilhøre, for å bli sett, anerkjent og akseptert. Å være en del av et arbeidsmiljø der folk stiller opp og gjør det lille ekstra er en viktig bekreftelse på akkurat det.
Så hvem er de, menneskene bak de gode handlingene?
– Noen har nok en medfødt tilbøyelighet for å være ekstra hjelpsomme, og de finner ofte veien til omsorgsyrkene. Samtidig er dette noe alle mennesker har i seg. Mange klassiske psykologiske eksperimenter viser for eksempel at små barn heller vil velge det samme som de hjelpsomme enn de slemme, og evolusjonært er det logisk at hjelpsomhet trumfer den som motarbeider. Forskning viser også at den som blir hjulpet har større sannsynlighet for å hjelpe en annen. Så de er nok mange flere enn vi er oppmerksomme på. Noen historier når mediene, deles av en ildsjel eller skrives om i en bok, mens andre aldri blir delt. Og som samfunn, ledere og kolleger bør vi gi rom for flere slike historier, for det smitter.