Penger på et gammelt bord

Rentefond i 20 år

KLP har forvaltet rentefond i over 20 år. I denne artikkelen vil vi kaste et kort tilbakeblikk på disse årene. Rentemarkedene har forandret seg mye siden slutten av 1990-tallet – og ikke til det bedre sett fra sparernes synspunkt.

I 1970- og 80-årene var det nominelle rentenivået preget av høy prisstigning. Sparerne fikk høy avkastning i løpende kroner, men etter prisstigningen satt man ikke igjen med noe særlig. Mot slutten av 1990-tallet hadde imidlertid prisstigningen kommet vesentlig ned. Prisene steg med +/- 2 prosent i året. Dette er ikke helt ulikt dagens situasjon.

Samtidig var rentenivået ganske høyt sett med dagens øyne. Rentenivået på femårige obligasjoner lå i området 6-7 prosent. Pengemarkedsrenten lå i det samme området. Sparerne kunne derfor med beskjeden risiko sikre seg en realavkastning på 3-4 prosent.

Hvorfor var renten så høy?

Sannsynligvis fordi obligasjonsinvestorene ennå hadde høy prisstigning ferskt i minnet, og derfor forlangte høy avkastning for å kompensere for risikoen. Dette holdt de lange rentene oppe. Den korte pengemarkedsrenten styres i større grad av Norges Bank. For å bekjempe potensiell prisstigning, og for å holde kursen på norske kroner stabil, holdt Norges Bank den korte renten på et ganske høyt nivå.

Stort sett vedvarte denne lykkelige tilstanden fram til finanskrisen i 2008. Både lange og korte renter holdt seg på behagelige nivåer samtidig som prisstigningen var lav. Rentene var noe lavere i perioden 2003-06, men var likevel ikke i nærheten av de ultralave nivåene vi har sett de siste årene.

Finanskrise

Høsten 2008 ble Norge og verden truffet av finanskrisen. For å stimulere økonomiene satte sentralbankene ned rentene verden rundt. Dette skjedde også i Norge. Effekten av rentekuttene var imidlertid skuffende svak de fleste steder, og sentralbankene fortsatte derfor med å kutte rentene helt fram til 2015/16. Norges Banks styringsrente bunnet ut på 0,5 prosent og ble liggende på dette nivået fram til sommeren 2018. I skrivende stund er styringsrenten på 1 prosent.

De fallende rentene førte til store kursgevinster for de lange obligasjonsfondene. Det er lurt av långivere å ha låst fast renten når rentenivået faller. For låntakere er det omvendt – det er lurt å ha bundet renten når rentenivået stiger. F.eks. hadde KLP Obligasjon 5 år en avkastning på hele 10,35% i kriseåret 2008. Avkastningen var stort sett god også i de påfølgende årene fordi rentenivået fortsatte å falle. 

Fremtiden

Utsiktene framover er derimot ikke spesielt gode. KLP Pengemarked gir en løpende avkastning på rundt 1,4 prosent. KLP Obligasjon 5 år har en markedsvektet effektiv rente på rundt 2,1 prosent. Norges Bank har et inflasjonsmål på 2 prosent. Dersom Norges Bank når sitt mål, så kommer realavkastningen på KLP Pengemarked til å bli negativ. Realavkastningen på KLP Obligasjon 5 år blir rundt null, men det er en viss risiko for renteoppgang. I så fall kommer realavkastningen også her til å bli negativ. Rentefondene har lav risiko, men forventet avkastning framover er relativt lav. Alternativet for mange sparere blir aksjefond. Her er risikoen vesentlig høyere. Det kan derfor være fornuftig med en skrittvis tilnærming (for eksempel gjennom en månedlig spareavtale) og lave forvaltningskostnader.