Regjeringen.
Regjeringen.
Foto: Stortinget

Hardere skattlegging av sparing i aksjefond i statsbudsjettet for 2022

Økonomisk ulikhet handler om hvordan inntekt og formue er fordelt i befolkningen. De siste årene er det blitt økt oppmerksomhet rundt problemene økonomisk ulikhet skaper.

De fleste er ganske enige om at små forskjeller er bra for samfunnet, men det er som vanlig uenighet om hva som bør gjøres i praksis. Politikere på venstresiden mener stort sett at skattene på kapitalinntekter og formue bør økes for å redusere ulikheten. Den nye regjeringens skatteopplegg for 2022 må ses i lys av denne tilnærmingen til problemet.

Regjeringen foreslår at skatt på aksjegevinster økes fra 31,68 til 35,2%.

SV foreslår i sitt alternative budsjett at gevinstbeskatningen økes til 37,03%. SV foreslår også at skatt på alminnelig inntekt økes fra 22 til 23%, slik at det blir en liten økning i beskatningen av renteinntekter.

Regjeringen foreslår at formuesskatten økes fra 0,85% til 0,95%, at verdsettelsesrabatten på aksjefond reduseres fra 45 til 35% og at bunnfradraget økes fra 1,5 til 1,65 mill. kroner.

SV foreslår at formuesskatten skal økes til 1,1% for formuer under 20 mill. kroner og til 1,3% for formuer over 20 mill. kroner. Aksjerabatten foreslås helt fjernet.

Regjeringen og SV enige om skatteopplegget for 2022

Regjeringen og SV har den siste tiden forhandlet om skatteopplegget for 2022. De er blitt enige om en del mindre endringer. Utover regjeringens forslag ble følgende endret: Bunnfradraget økes til 1,7 mill. kroner, verdsettelsesrabatten på aksjefond blir redusert til 25% og formuesskatten gjøres progressiv ved at formuer over 20 mill. kroner skattlegges med 1,1%.

Stortinget vedtar det endelige statsbudsjettet i midten av desember. Regjeringspartiene og SV har flertall.

Maksimal kvote for IPS-sparing foreslås redusert fra 40.000 til 15.000 kroner, men betingelsene for selve ordningen forblir uendret.

Skatteøkningene vil redusere forventet avkastning på sparing i aksjefond. Det vil derfor bli nødvendig å spare mer for å nå et gitt sparemål. Hvis man for eksempel sparer til pensjon, så vil det altså bli nødvendig å spare mer for å oppnå ønsket pensjonsnivå. Hvis sparingen er langsiktig, så bør man ikke nødvendigvis foreta seg noe annet, siden skattene kan også bli satt ned igjen.