Skygger av rekkverk i betongtrapp

Aksjemarkedene og sparing i pandemien

I aksjemarkedene er det nesten som om pandemien aldri har funnet sted.

 

Siden 1. januar 2020 har den amerikanske S&P 500 indeksen steget med rundt 16 prosent. Nasdaq-indeksen, som er mer preget av teknologiselskaper, har steget med hele 48 prosent. STOXX 600, som måler utviklingen i Europa, er ned beskjedne 4 prosent. Den økonomiske nedturen har vært større i Europa enn i USA, og aksjemarkedene er ikke i samme grad preget av store teknologiselskaper, som har vist seg å være naturlig immune mot COVID-19. Shanghai Composite, som måler utviklingen i Kina, er i samme periode opp 20 prosent. Denne nye supermakten har håndtert pandemien langt bedre enn vesten. Kinesisk økonomi vokste også i 2020, og den økonomiske situasjonen i Kina er nå ganske normal.

Alternativet til aksjer svært lite attraktivt

Vi har tidligere argumentert for at aksjemarkedene overreagerte på pandemien i mars, men det som har skjedd er selvfølgelig negativt. Inntjeningen i 2020/21 er blitt kraftig nedjustert, og vekstbanen framover er lavere enn det man så for seg ved inngangen til 2020. Alt annet likt, så burde kanskje aksjemarkedene falt med 10-15 prosent. Alt annet er imidlertid langt fra likt. Mer spesifikt har rentene falt ytterligere fra allerede lave nivåer. Dette gjør alternativet til aksjer svært lite attraktivt, og aksjekursene er derfor blitt drevet oppover.

Aksjer er grunnplanken i langsiktig sparing

Hvordan skal man tenke som langsiktig sparer? Banksparing gir klart negativ avkastning etter prisstigning. Dette er ikke akseptabelt hvis man sparer langsiktig til f.eks. pensjon. På den annen side har aksjemarkedet steget mye, og det kan lett komme en korreksjon. Pengerikeligheten har også stimulert spekulativ virksomhet iallfall i deler av aksjemarkedet. Dette er særlig tydelig i USA og er et faresignal. Likevel kommer man ikke utenom at aksjer fortsatt må bli grunnplanken i den langsiktige sparingen. Det finnes rett og slett ikke et godt alternativ.

Langsiktig fremfor mellomlang sparehorisont

Med fare for å virke snusfornuftig, så bør alle tenke godt over hvor høy risiko man er bekvem med. Hvis man bare har «mellomlang» sparehorisont, kan det være fornuftig å ha lav risiko på iallfall en del av pengene. Man går kanskje glipp av litt avkastning, men det svinger mindre og man sover bedre om natten. Sparer man til f.eks. boligkjøp om fem år, så er det risikabelt å plassere hele denne kapitalen i aksjer. Er man langsiktig (+10 år), så er det greit å være investert i aksjemarkedet. Man får bite tennene sammen når nedturene kommer, og tenke at aksjemarkedene kommer tilbake på lang sikt. Hvis man har penger til overs, kan man vurdere å bruke nedturene til å øke aksjeeksponeringen. "Fasten your seatbelts; it's going to be a bumpy ride."

Interessante artikler

KLP Kapitalforvaltning. Ann-Elisabeth Tunli Moe. Foto: Roar Grønstad/KLP
Ann-Elisabeth Tunli Moe, leder for Fond i KLP Kapitalforvaltning.

Fondssparing for nybegynnere

26.03.21

Da vi spurte ansatte i kommune og helse- Norge om sparing og økonomi så vi to ting: De har god oversikt over egen økonomi og er ansvarlige sparere. Mange er også nysgjerrige på fondssparing og vil lære mer. Men er fondssparing for alle, og hvordan setter man i gang?

Oslo børs

Hvorfor har aksjemarkedet klart seg bra gjennom krisen?

01.07.20

International Monetary Fund (IMF) kom nettopp ut med nye økonomiske prognoser for verdensøkonomien. Den globale økonomien forventes å krympe med 4,9 prosent i 2020.

Norske kroner i mynter

Rekordkjøp i KLP-fond

01.02.21

KLP-fondene kan vise til netto nytegning fra eksterne kunder på 1,7 milliarder kroner i desember og ti milliarder kroner i netto nytegning i 2020. Til sammenligning var nettotegningen på 5,2 milliarder kroner året før.