Har du tidligere vært medlem i KLP?

Foto: Hanne C. Jonassen, @hannejonas

Som tidligere medlem kan du ha en pensjonsrettighet i KLP

De fleste som har vært ansatt i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter med offentlig tilknytning har vært medlem i KLP. Hvis du har jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning i KLP, kan du derfor ha rett til pensjon fra oss.

For folkevalgte gjelder spesielle regler. Disse reglene kan du lese mer om under fanen "Folkevalgt" nedenfor.

For å få rett til fremtidig pensjon må du til sammen ha en medlemstid på minst 3 år i KLP og andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Dette vil gi deg rett til alderspensjon, og eventuelt uførepensjon. Ved død vil dine etterlatte også kunne ha rett til pensjon etter deg.

Sjekk din medlemstid i KLP på Min Side

Logg deg inn på Min Side for å se medlemstiden vi har registrert på deg. Det er på Min Side du søker om uføre- og alderspensjon. Her kan du også prøve deg frem med vår pensjonskalkulator for å få anslått hva du kan vente å få i pensjon, basert på opplysningene KLP har registrert om deg. 

Det har gjennom årene vært ulike regler for innmelding i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Her kan du sjekke din medlemstid opp mot de historiske innmeldingsreglene. Hvis du mener at en arbeidsgiver ikke har registrert din medlemstid på riktig måte, må du kontakte den aktuelle arbeidsgiveren.

Du kan ha rett på en uførepensjon hvis du har vært medlem av KLP og har en samlet medlemstid på minst 3 år i offentlige tjenestepensjonsordninger. I tillegg må du ha utbetalt uføretrygd fra NAV for å kunne ha rett på uførepensjon fra KLP. Du har ikke rett til uførepensjon fra KLP dersom du kun mottar arbeidsavklaringspenger, uten samtidig uføretrygd fra folketrygden.

Hvordan beregnes pensjonen?

Hvor mye du får utbetalt i pensjon er avhengig av hvor mange år du har jobbet i offentlig sektor, stillingsprosenten og lønnen hos din tidligere arbeidsgiver. Uføregraden i KLP settes lik uføregrad du har hos NAV.

Uførepensjonen beregnes som et tillegg til uføretrygden fra NAV. Dette tillegget fastsettes ut fra de samme reglene som for aktive medlemmer, men med de begrensningene som er beskrevet her.

Uførepensjonen fra KLP beregnes ut fra den lønnen du hadde på det tidspunktet du du ble meldt ut av pensjonsordningen. Denne økes i takt med den generelle lønnsveksten frem til tidspunktet for utbetaling av pensjon.

Pensjonen beregnes ut fra din opptjening, ved at den ganges med antall år du har vært medlem og deles på antall år du kunne vært medlem, hvis du hadde fortsatt fram til aldersgrensen. Kravet for full opptjening kan ikke settes høyere enn 40 år.

Uførepensjonen regnes om til alderspensjon fra det tidspunktet du når aldersgrensen for sin tidligere stilling.

Som tidligere medlem kan du ta ut alderspensjon fra KLP når du når aldersgrensen for stillingen din, eller når du tar ut alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år. Du kan ta ut hel eller delvis pensjon.

Dersom du var ansatt i en stilling med for eksempel særaldersgrense 65 år, kan du ta ut alderspensjon fra KLP etter fylte 65 år.

Du kan ta ut alderspensjon selv om du fortsatt er yrkesaktiv, men dette gjelder ikke hvis du er ansatt hos en kommunal eller statlig arbeidsgiver i en stilling som medfører medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning.

Hvordan beregnes pensjonen

Hvor mye du får utbetalt i pensjon er avhengig av hvor mange år du har jobbet i offentlig sektor, stillingsprosenten og lønnen hos din tidligere arbeidsgiver. Den lønn vi skal regne pensjon ut fra er registrert som ditt pensjonsgrunnlag. Full pensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Alderspensjonen fra KLP beregnes ut fra den lønnen du hadde på det tidspunktet du sluttet i jobben din. Denne økes i takt med den generelle lønnsveksten frem til tidspunktet for utbetaling av pensjon.

Pensjonen beregnes ut fra din opptjening, ved at den ganges med antall år du har vært medlem og deles på antall år du kunne vært medlem hvis du hadde fortsatt fram til aldersgrensen. Kravet for full opptjening kan ikke settes høyere enn 40 år.

Eksempel:

Jan er født 12. januar 1951. Han ble innmeldt i KLP 1. juli 1980. Ved siste utmelding hadde han en aldersgrense på 65 år og han hadde medlemstid i KLP i 16 år. Jan kunne da oppnådd en maksimal medlemstid på 36 år (medlemstiden rundes oppover til nærmeste hele år når tiden overstiger 6 måneder). Han vil da få 16/36 av full pensjon.

Alderspensjon under utbetaling levealdersjusteres på samme måte som ordinær alderspensjon fra fylte 67 år.

Alderspensjon under utbetaling reguleres 1. mai hvert år med den generelle lønnsveksten minus 0,75 %. Les mer om regulering av pensjonsutbetalinger.

Samordning med folketrygden

Alderspensjonen i KLP skal samordnes med pensjon fra folketrygden fra fylte 67 år. Samordning innebærer at pensjonen fra KLP skal reduseres med et samordningsfradrag, mens alderspensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut.

Har du tenkt å begynne å jobbe i offentlig sektor igjen

Hvis du blir meldt inn i en offentlig tjenestepensjonsordning igjen skal pensjonen fra KLP reduseres eller stoppes. Les mer om disse reglene og hva du kan tjene ved siden av pensjon her.

Ektefelle og barn under 20 år kan ha rett til etterlattepensjon når et tidligere KLP-medlem dør.
Fraskilt ektefelle kan også ha rett til etterlattepensjon. Hvis ektefellen gifter seg på nytt, faller rettigheten bort. Samboere har ikke rett til etterlattepensjon.

Vi anbefaler etterlatte å kontakte KLP for nærmere informasjon.  

Hvordan beregnes pensjonen?

Hvor mye de etterlatte får utbetalt i pensjon er avhengig av hvor mange år avdøde jobbet i offentlig sektor, stillingsprosenten og lønnen hos avdødes tidligere arbeidsgiver. Det er også avhengig av når avdøde og den etterlatte ble født, og når avdøde var medlem av pensjonsordningen.

For de som ikke har medlemskap fra før 1. juli 2000 er full ektefellepensjon 9 prosent av pensjonsgrunnlaget, og den skal ikke samordnes med folketrygden.

Barnepensjon ved full opptjening er 15 prosent av pensjonsgrunnlaget. Den skal heller ikke samordnes med folketrygden.

For andre enn disse er reglene avhengig av flere forhold, hvilke regler som gjelder for deg kan du lese i vedtektene. Reglene for etterlattepensjon følger av vedtektenes kapitler 9 og 10, eller sykepleierpensjonsloven kapittel VI og VII. (LINK)

Folkevalgte er ikke ansatt og har derfor hatt sine egne pensjonsregler fram til 1.1.2014. Hvis du har vært medlem av den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte, kan du ha rett til pensjon etter reglene som gjaldt i den ordningen.

Fra 1.1.2014 ble det gitt nye forskrifter for pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. De kunne da meldes inn i den ordinære pensjonsordningen eller i en ny særskilt ordning.

For de som gikk over til ny særskilt ordning gjelder nye vedtekter hvor det også står om opptjeningen i den tidligere folkevalgtordningen.

De som gikk over til medlemskap i den ordinære tjenestepensjonsordningen vil kunne ha rett til pensjon også fra den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte.

Den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte hadde noen viktige unntak fra de reglene som gjelder for arbeidstakerne:

Omfang

Fra 1.1.97 har pensjonsordningen omfattet folkevalgte med verv tilsvarende 1/3 stilling eller mer. Før denne datoen var minstekravet 50 prosent. Det kunne avtales høyere eller lavere grense for medlemskap.

Full opptjening og minimumsopptjening for rett til pensjon

Retten til full pensjon var 16 år istedenfor 30 som i den ordinære pensjonsordningen. De som er meldt ut før de kunne ta ut pensjon må ha minst 1/10 av full opptjening for å få rett til en fremtidig pensjon. De må altså ha minst 1,6 år. Dette svarer til 1 år, 7 måneder og 6 dager.

Det ble laget en overgangsregel for de som ble meldt ut 1.1.2014 og over i den ordinære ordningen. De får rett til fremtidig pensjon fra den tidligere pensjonsordningen hvis samlet medlemskap er på minst 1,6 år.

Før 1.5.1991 var det tilsvarende kravet for full opptjening 20 år. De som er meldt ut før 1.5.1991 må derfor ha minst 2 års medlemskap for å få rett til en fremtidig pensjon.

Når kan du ta ut pensjon

De som ble meldt ut etter 1.5.1991 kan ta ut alderspensjon fra de fyller 65 år, hvis de har en medlemstid på minst 1,6 år.

De som ble meldt ut før 1.5.1991 kan ta ut alderspensjon fra de fyller 67 år, hvis de har en medlemstid på minst 2 år.

Hvis du er, eller blir, meldt inn igjen i en offentlig tjenestepensjonsordning, vil du kunne ta ut en delvis alderspensjon fra den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte. Du må da ha trappet ned med minst 10 prosent av full stilling.

Hvis du fortsette i et like omfattende verv eller stilling vil du ikke kunne ta ut alderspensjonen. Det samme gjelder de som blir valgt inn i storting eller regjeringen.

Samordning med andre pensjoner

Den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte er ikke omfattet av Overføringsavtalen.

For de som både har vært med i en ordinær offentlig tjenestepensjonsordning og den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte, er det samordningslovens regler som skal brukes for å begrense samlet pensjon.

Offentlige tjenestepensjoner skal samordnes både innbyrdes og med ytelser fra folketrygden. Samordningsreglene er laget for å begrense samlet pensjon til det lovgiverne har ment er et passe pensjonsnivå.

Ofte stilte spørsmål:

Hvordan søker jeg som tidligere medlem pensjon fra KLP?

Du finner mer informasjon om hvordan du søker pensjon her:

Søknad for tidligere medlemmer

Jeg har tidligere vært medlem i KLP. Har jeg eller mine familiemedlemmer noen pensjonsrettigheter?

Dersom du tidligere har vært medlem av KLP, vil du ha rett til pensjon hvis du har en medlemstid på minst tre år i KLP, eller i KLP og andre offentlige tjenestepensjonsordninger med minst tre år til sammen. Du vil da ha rett til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon.

Les mer om vilkårene for pensjon for tidligere medlemmer

Hvor kan jeg finne ut hvor/om jeg har tid i andre offentlige tjenestepensjonskasser?

Dersom du ikke har oversikt over dette, må du ta kontakt med din tidligere arbeidsgiver(e). De vil kunne gi deg svar på dette.

Jeg har ikke medlemstid i andre kasser; kan jeg få refundert pensjonsinnskuddet mitt?

Innskudd for medlemstid på under 3 år kan ikke refunderes. Grunnen til dette er at du har vært forsikret mot uførhet og død mens du tidligere var innmeldt.

Det står feil opplysninger om meg i pensjonsbeviset jeg har fått. Hva gjør jeg?

Dersom opplysningene KLP har registrert for deg er feil, må du ta kontakt med din tidligere arbeidsgiver for å få disse korrigert.

Min Side

På Min Side kan du:

  • registrere inntekten din
  • beregne pensjonen din
  • se din pensjonsopptjening
  • se dine pensjonsutbetalinger
Har du vært med i flere pensjons­ordninger?

nav.no/pensjon ser du pensjon fra de største offentlige og private tjenestepensjonsordningene.

norskpensjon.no ser du private og individuelle pensjonsavtaler.

Lurer du på noe? Skriv til oss