Inntekt ved siden av pensjon

Du kan kombinere jobb og pensjon

Hvor mye du kan tjene avhenger av hva slags pensjon du tar ut. For at pensjonsutbetalingen du mottar fra vår offentlige tjenestepensjonsordning til enhver tid skal være riktig, bør du kjenne til reglene for hvor mye du kan tjene i tillegg.

Vi gjør oppmerksom på at:

Velg den pensjonen du mottar:

Alderspensjon

Generelt

Du har anledning til å kombinere alderspensjon fra KLP med arbeidsinntekt. Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen.

  • Merk at arbeidsinntekt ved siden av alderspensjon fra KLP i mange tilfeller medfører reduksjon eller stans av pensjonen din. Det avgjørende for om denne inntekten vil føre til endring av din pensjon fra KLP er om den gir deg rett til medlemskap i pensjonsordningen. De som engasjeres på pensjonistvilkår skal ikke meldes inn i pensjonsordningen. Dette må i tilfelle være hjemlet i tariffavtale.
  • Ved gjeninntreden i medlemspliktig stilling etter uttak av 100 prosent alderspensjon fra KLP, gjelder egne regler. Dersom du etter uttak av alderspensjon arbeider slik at du skal innmeldes i pensjonsordningen etter uttak av alderspensjon fra KLP, blir pensjonen din redusert.
  • Når du deretter tar ut pensjon på nytt, gjør vi deg oppmerksom på at du etter gjeldende regelverk ikke kommer til å få den pensjonen du hadde før reduksjonen. Gjeninnmelding og / eller uttak av alderspensjon etter fylte 67 år, vil som regel medføre en lavere årlig pensjon fra KLP.

Arbeid hos tidligere arbeidsgiver

Mottar du 100 % alderspensjon fra KLP?

  • Dersom du mottar 100 % alderspensjon, og meldes inn igjen i pensjonsordninger, skal alderspensjonen din reduseres. Reglene om medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning gjelder uavhengig av alder.
  • Det gjelder forskjellige innmeldingsregler i de forskjellige offentlige tjenestepensjonsordningene. Ta kontakt med din arbeidsgiver for informasjon om hvilke regler for innmelding som gjelder for deg. Selv om folketrygdens alderspensjon ikke avkortes ved arbeidsinntekt, gjelder ikke dette for den alderspensjonen du får fra KLP.

Delvis/gradert pensjon fra KLP

Du kan ta ut delvis alderspensjon, med arbeidsgivers samtykke, ved å trappe ned yrkesaktiviteten med minst 10% av full stilling.

Vi må få oppgitt hvor stor stillingsprosent du eventuelt vil fortsette i. Du må i tillegg til eventuell fremtidig fast deltidsstilling ta med en anslått stillingsprosent for eventuelle ekstravakter.

  • Hvis du har vært midlertidig ansatt er det først ved utløpet av neste kvartal KLP kan se om du har trappet ned med minst 10 % av full stilling. Dette skyldes at medlemskapet for midlertidig ansatte er basert på gjennomsnittlig stillingsprosent hvert kvartal, og det er da kun ved kvartalskiftene det kan registreres nedgang i stillingsprosenten.
  • Det er tidligere stillingsprosenter og fremtidig stillingsprosent som bestemmer hvor stor pensjonsgraden blir. Dersom du har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgraden din lik nedgangen i stillingsprosent. Har du hatt varierende stillingsprosenter, beregnes først gjennomsnittlig stillingsprosent. Deretter måles nedgangen i prosent av den gjennomsnittlige stillingsprosenten. Hvilken stillingsprosent du har når du tar ut pensjon har altså ingen betydning for pensjonsgraden.
  • Dersom du fortsetter i innskuddspliktig stilling vil endring i stillingsprosent medføre at pensjonen skal endres ut i fra det som ble lagt til grunn ved beregning av pensjonen.

Arbeid hos annen arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon

  • Hvis du begynner i ny stilling med rett og plikt til medlemskap i KLP eller andre pensjonsordninger som kommer inn under overføringsavtalen, vil alderspensjonen fra KLP bli redusert eller falle bort.
  • Det gjelder forskjellige innmeldingsregler i de forskjellige offentlige tjenestepensjonsordningene. Ta kontakt med din arbeidsgiver for informasjon om hvilke regler for innmelding som gjelder for deg.
  • Pensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom stillingsprosenten ved utløpet av siste kvartal før fratreden og ny stillingsprosent er mindre enn 10 % av full stilling. Er forskjellen minst 10 % av full stilling, beregnes en delvis alderspensjon.
  • Oslo kommunes pensjonsordning og Statens pensjonskasse har andre regler for medlemskap ved siden av pensjon. Hvis du skal begynne i arbeid hos en arbeidsgiver som hører inn under disse pensjonsordningene, må du derfor spørre din arbeidsgiver om arbeidet medfører medlemskap i pensjonsordningen.

Arbeid hos flere arbeidsgivere med offentlig tjenestepensjon (nye regler fra 1.4.2013)

Fra 1. april 2013 skal arbeidsforhold hos flere forskjellige arbeidsgivere legges sammen og meldes inn hvis du har jobbet i 168 timer til sammen i løpet av et kvartal. Når minstekravet er oppfylt skal hver enkelt arbeidsgiver melde deg inn i pensjonsordningen, uavhengig av hvor få timer du har jobbet der.

De nye innmeldingsreglene gjelder også de som mottar pensjon fra KLP, og reglene medfører at du har plikt til å opplyse det til dine arbeidsgivere hvis du jobber hos flere arbeidsgivere.

For de som skal meldes inn uavhengig av hvor lite de jobber, vil det ikke være nødvendig å legge sammen timene som beskrevet her. Les mer under vilkår for medlemskap.
 

Arbeid hos arbeidsgiver uten offentlig tjenestepensjon (f.eks. privat)

Har du inntekt fra arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i KLP eller andre pensjonsordninger som er med i overføringsavtalen, påvirkes ikke alderspensjonen fra KLP. Du kan arbeide så mye du vil og fortsatt beholde full pensjon fra KLP.

Dersom du er sykepleier og arbeider i privat sektor kan du likevel ha rett til medlemskap i KLP. Dette vil i så fall påvirke pensjonen din fra KLP. Les mer om reglene for sykepleiere
 

Pensjonistlønn / pensjonistvilkår

Det er arbeidsgiver og arbeidstaker som må inngå en avtale om engasjement på pensjonistvilkår. Det innebærer at du ikke ansattes på ordinære lønnsvilkår, men blir lønnet med pensjonistlønn (for tiden 196 kr timen + tillegg). Når du er ansatt på pensjonistvilkår skal du ikke meldes inn i pensjonsordningen. 

Pensjonistlønn kan tilbys pensjonister som ønsker å jobbe ved siden av alderspensjon eller AFP fra 65 år (som er beregnet som en alderspensjon) uten at pensjonen blir redusert.

Det er ikke alle arbeidsgivere som har tariffavtale som åpner for å engasjere noen på pensjonistvilkår, spørsmål om du har denne muligheten må derfor rettes til arbeidsgiver. 

Dine plikter

Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen. For at din pensjon til enhver tid skal være riktig, må du gi skriftlig beskjed til KLP i følgende tilfeller:

  • Mottar du 100% alderspensjon fra KLP, må du melde fra til KLP hvis du jobber i en stilling som gir deg rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning.
  • Mottar du delvis alderspensjon fra KLP, må du melde fra til KLP hvis stillingsprosenten din endrer seg.
  • Du må melde fra om det skjer endringer i din ytelse fra folketrygden, eller dersom du blir innvilget en ny ytelse fra folketrygden. Du trenger ikke å melde fra om at du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du fyller 67 år.

AFP

Fra 62 til 65 år

Hvor mye kan du tjene?

Du kan jobbe samtidig som du mottar AFP.

  • Hvis du har tatt ut full AFP er forutsetningen at du ikke har pensjonsgivende inntekt. Det er likevel gitt et toleransebeløp på 15 000 kr per år.
  • Ved gradert AFP gjelder også toleransebeløpet, slik at hvis pensjonen er gradert ut fra en forventet inntekt kan den faktiske inntekten avvike med inntil 15 000 i kalenderåret. Se mer om dette under årlige AFP-etteroppgjør.

Hva regnes som pensjonsgivende inntekt?

  • Lønnsinntekt
  • Skattepliktige fordeler ved arbeid (forsikringer, fri telefon, bilordning, lån, avis etc) både fra offentlig og privat arbeidsgiver.
  • Næringsinntekt

Det samme gjelder for inntekter av samme art i utlandet.

Kapitalinntekter regnes ikke som pensjonsgivende inntekt. Det er ligningsmyndighetene som avgjør hva som blir regnet som pensjonsgivende inntekt.

Feriepenger

Når du oppgir inntekt etter uttak av AFP må du huske å ta med de feriepengene du opptjener etter det første uttaket av AFP. Feriepenger opptjent før første uttak av AFP skal ikke medføre reduksjon av pensjonenen, selv om de utbetales på senere tidspunkt.

Fra 65 til 67 år

Hvor mye kan du tjene?

Hvor mye du kan tjene ved siden av AFP fra 65 til 67 år er avhengig av hvilken AFP som blir utbetalt fra 65 år.

Alternativ 1: AFP beregnet etter reglene for pensjon i folketrygden

Du kan jobbe samtidig som du mottar AFP.

  • Hvis du har tatt ut full AFP er forutsetningen at du ikke har pensjonsgivende inntekt. Det er likevel gitt et toleransebeløp på 15 000 kr per år.
  • Ved gradert AFP gjelder også toleransebeløpet, slik at hvis pensjonen er gradert ut fra en forventet inntekt kan den faktiske inntekten avvike med inntil 15 000 i kalenderåret. Se mer om dette under årlige AFP-etteroppgjør.
  • Hva regnes som pensjonsgivende inntekt? Lønnsinntekt, skattepliktige fordeler ved arbeid (forsikringer, fri telefon, bilordning, lån, avis etc.) både fra offentlig og privat arbeidsgiver).
  • Kapitalinntekter regnes ikke som pensjonsgivende inntekt. Det er ligningsmyndighetene som avgjør hva som blir regnet som pensjonsgivende inntekt.
  • Hva med feriepenger? Når du oppgir inntekt etter uttak av AFP må du huske å ta med de feriepengene du opptjener etter det første uttaket av AFP. Feriepenger opptjent før første uttak av AFP skal ikke medføre reduksjon av pensjonen, selv om de utbetales på senere tidspunkt.

Alternativ 2: AFP beregnet etter reglene for alderspensjon i offentlig tjenestepensjonsordning

  • Inntekt fra privat sektor: Bare begrensning ved medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning.
  • Inntekt hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning: Samme regler for inntekt ved siden av pensjonen som gjelder for alderspensjon.

Dersom du får AFP beregnet som en alderspensjon, kan det hende du kan få pensjonistlønn ved siden av pensjonen uten at pensjonen blir redusert. Les mer om pensjonistlønn nederst på siden.

Dersom man fra fylte 65 år går over fra folketrygdberegnet AFP til AFP beregnet etter reglene for alderspensjon, i samme kalenderår, vil toleransegrensen på 15 000 kroner gjelde for hele dette året.

Uførepensjon

Inntektsgrensen viser hvor mye du kan tjene ved siden av pensjon

Du kan jobbe mens du har midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra KLP. Vi vil fastsette en grense for hvor mye inntekt du kan ha ved siden av pensjonen, uten at din utbetaling fra oss endrer seg. Hvis du tjener mer enn denne inntektsgrensen, vil pensjonen bli redusert.

Men husk: En kombinasjon av inntekt og pensjon vil alltid være høyere enn pensjon alene!

Beregningen av inntektsgrensen din, og eventuell justering av den underveis, baserer vi på flere ting. Men i hovedsak baseres den på din egen antakelse av arbeidsinntekt som du vil ha etter at du ble ufør, pluss eventuelt fribeløp.

Les mer om hvordan inntektsgrensen settes, og se eksempler på beregninger

Hvis din inntekt endrer seg, kan du melde fra til oss om disse endringene på Min Side.

Hva skjer hvis jeg får for mye eller for lite utbetalt?

Når resultatet av skatteligningen din er klar, sjekker vi om du har fått for lite eller for mye utbetalt i pensjon. Hvis dette etteroppgjøret viser at du har fått for lite utbetalt, ettersender vi deg pengene. Hvis det viser at du har fått utbetalt for mye, justerer vi dette gjennom trekk i kommende pensjon.

Uføregraden blir ikke redusert på grunn av inntekt

Du beholder samme uføregrad selv om utbetalingen av pensjon blir redusert. Dette betyr at du selv kan velge når det passer for deg å arbeide. Får du igjen lavere inntekt eller den opphører helt, så får du tilbake den samme pensjonen. Alt du trenger å gjøre er at registrere den nye inntekten på Min Side.

Pensjonen vil opphøre helt dersom du ikke lenger har redusert arbeidsevne. Dette vil gjerne vise seg ved at du ikke lengre har AAP eller uføretrygd fra folketrygden. Har du bare pensjon fra KLP, er det KLP som vurderer om du fortsatt er arbeidsufør og har rett til pensjon fra oss.
 

Etterlattepensjon

Nettoberegnet ektefellepensjon

En nettoberegnet etterlattepensjon reduseres ikke på grunn av inntekt.

For de som allerede hadde ektefellepensjon før 1. januar 2001, er pensjonen beregnet etter andre regler (bruttoberegnet ektefellepensjon).

Bruttoberegnet ektefellepensjon

En bruttoberegnet etterlattepensjon blir redusert i forhold til den etterlattes egen inntekt og egen offentlig tjenestepensjon.

Barnepensjon

Barnepensjon skal ikke reduseres dersom barnet har inntekt.

Ofte stilte spørsmål:

85-års regelen: Hva er det, og hvem kan ta ut pensjon etter denne regelen?

85-års regelen er en KLP-beregnet alderspensjon. For å ha rett til alderspensjon etter 85-års regelen, må din medlemstid og alder utgjøre minimum 85 år til sammen. Den kan godt utgjøre mer. I tillegg må du ha en særaldersgrense i stillingen din. Hvis du er usikker på om dette gjelder deg, kan du se vår oversikt over særaldersgrenser.

For eksempel:

Hvis du er 62 år, må du tilsammen ha 23 års medlemstid i  offentlig tjenestepensjonsordning  (forutsatt at du har en særaldersgrense på 65 år).  

62 år (alder) + 23 år (medlemstid i KLP) = 85 år

Merk at medlemstiden i andre offentlige tjenestepensjonsordninger skal medregnes. For eksempel kan det være slik:

63 år (alder) + 4 år (medlemstid i Statens pensjonskasse) og 18 år (medlemstid i KLP) = 85 år.

Hvordan finner jeg ut hva min medlemstid er?

Du kan enkelt logge deg inn på Min Side og se hvor mange år medlemstid du har i KLP. 

Hvor mye får jeg, og kan jeg jobbe ved siden av?

Hvor mye du vil få i alderspensjon er blant annet avhengig av når du er født og medlemstiden din. Du kan lese mer om beregningene for ditt årskull.

Du kan også beregne hvor mye du vil få i pensjon på Min Side.

Hvorvidt du kan jobbe ved siden av, er avhengig av hvor du jobber og hva du jobber som. Se reglene for inntekt ved siden av alderspensjon 

Jeg jobber i et helseforetak, men er ikke sykepleier. Jeg har 100 % alderspensjon og har jobbet litt ved siden av pensjonen. Hva gjelder for meg nå?

For å unngå reduksjon av din alderspensjon fra KLP må du arbeide under innmeldingsgrensen. Dersom du har små stillinger hos flere arbeidsgivere innen helseforetak, må du være oppmerksom på at disse skal slås sammen og ses under ett når det gjelder minstegrensen for medlemskap.

Som ansatt i et helseforetak kan du ikke engasjeres på pensjonistvilkår. 

Merk: Disse reglene er under endring. Les mer om endringene for ansatte i helseforetak.

Jeg jobber i det private næringsliv, men har alderspensjon fra KLP. Hvordan blir dette for meg?

Så lenge du bare arbeider i det private næringslivet vil det ikke påvirke din pensjon fra KLP. Det som fører til en reduksjon i pensjonen er når man meldes inn igjen i en offentlig tjenestepensjonsordning.

 

Merk at det er egne regler for sykepleiere som følger Sykepleierpensjonsloven.

Hva er pensjonistlønn, og hvem kan få dette?

Pensjonistlønn kan tilbys pensjonister som ønsker å jobbe ved siden av alderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP, uten at pensjonen blir redusert.

Det må da inngås en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om engasjement på pensjonistvilkår. Det innebærer at du ikke ansattes på ordinære lønnsvilkår, men blir avlønnet med pensjonistlønn. Du skal da heller ikke meldes inn i pensjonsordningen.

Det er ikke alle arbeidsgivere som har tariffavtale som åpner for å engasjere noen på pensjonistvilkår, og spørsmål om du har denne muligheten må derfor rettes til arbeidsgiver. Helseforetakene har ikke slik tariffavtale.

Min Side

På Min Side kan du:

  • registrere inntekten din
  • beregne pensjonen din
  • se din pensjonsopptjening
  • se dine pensjonsutbetalinger

Fant du det du lette etter?

Lurer du på noe? Skriv til oss