Hånd som sorterer brune blader

Lurer du på hva endrede regler betyr for deg?

1. januar 2020 endres måten alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon tjenes opp på for personer som er født i 1963 eller senere.

Tidspunktet for når du kan ta ut pensjonen endres, og du behøver ikke å slutte i jobben din for å ta ut alderspensjon fra KLP.

Endringene får ikke betydning over natten men fases gradvis inn over mange år. Du kommer derfor ikke til å merke noen forskjell med det første.

Slik blir endret alderspensjon

  • Opptjening til alderspensjon i KLP fra 2020 for deg som er født i 1963 eller senere kalles påslagspensjon.
  • Du tjener opp alderspensjon for alle år du jobber frem til 75 år.
  • Det blir mulig å ta ut pensjonen fleksibelt. Det betyr at du kan velge å ta den ut tidligst fra det tidspunktet du fyller 62 år og senest fra du fyller 75 år.
  • Du kan ta ut pensjon og arbeide samtidig uten at pensjonen blir redusert.
  • Du vil få mer i årlig pensjon desto lenger du venter med å ta ut pensjonen.
  • Pensjonen utbetales livsvarig uavhengig av uttakstidspunkt.
  • Det du tjener opp i pensjon samles i en pensjonsbeholdning som blir regnet om til alderspensjon fra det tidspunktet du velger å ta den ut.
  • Pensjonen utbetales uavhengig av alderspensjonen fra folketrygden. De to skal ikke lenger samordnes.
  • Pensjonen blir levealdersjustert slik som folketrygden.
  • Pensjonen blir også løpende regulert som folketrygden. Det betyr at pensjon under opptjening reguleres med lønnsveksten og at pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.
  • De som slutter i offentlig sektor med minst ett års samlet tjenestetid etter 2020, får rett til påslagspensjon.

Opptjeningen med de endrede reglene starter 1. januar 2020.

Slik blir opptjeningssatsene fra 2020

Du tjener 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt (lønn) opp til 12 G, som for tiden er 1.198.284 kroner.

I tillegg tjener du opp 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G.

Opptjeningen samles i en pensjonsbeholdning som blir regnet om til alderspensjon fra det tidspunktet du velger å ta ut pensjon.

Hva skjer med opptjeningen du har før 2020?

Det blir en lang periode der mange vil få deler av alderspensjonen fra den gamle modellen og deler av pensjonen fra den endrede opptjeningen.

  • For medlemmer som er aktive, det vil si de som innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning per 31. desember 2019, vil pensjonsgrunnlaget på dette tidspunktet legges til grunn. Dette grunnlaget skal reguleres løpende frem til uttak.
  • For medlemmer som er meldt ut tidligere enn 31. desember 2019 er det pensjonsgrunnlaget på utmeldingstidspunktet som legges til grunn. Dette grunnlaget reguleres med lønnsvekst frem til uttakstidspunktet.
  • Alderspensjon som er opptjent før 2020 skal avkortes etter en modell ut fra forholdet mellom medlemstid og den medlemstiden du ville ha oppnådd ved aldersgrensen, men ikke mer enn 40 år.
  • For beregning av gjennomsnittlig deltid legges de 30 årene med høyest stillingsprosent før 2020 til grunn.
  • Pensjonen kan tas ut fra 62 år og det er ikke krav om å slutte i stillingen din for å få rett til alderspensjon. Den kan altså kombineres med inntekt.
  • Denne pensjonen skal samordnes med alderspensjonen i folketrygden på uttakstidspunktet.

Livsvarig AFP utbetales i tillegg

AFP skal bli endret fra en tidligpensjon til en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til det du får fra folketrygden og KLP.

De som ikke får en livsvarig AFP, får en livsvarig tilleggspensjon. Den tjenes opp med tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G frem til måneden du fyller 62 år.

Alle reglene er ikke klare ennå. Privat sektor forhandler for tiden om endringer i AFP. At det sannsynligvis blir endringer i AFP i privat sektor vil antageligvis føre til endringer for AFP i offentlig sektor også.

Les mer om forslaget til livsvarig AFP og kvalifikasjonskravene du må oppfylle for å få AFP

Jeg har særaldersgrense. Hva betyr de endrede reglene for meg?

Reglene for de med særaldersgrense vil først bli avklart senest 1. november 2019.

I en avtale mellom partene i arbeidslivet heter det at de som har ti eller færre år igjen til særaldersgrensen sin, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn om dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.

Det er bestemt at dagens regler for de med særaldersgrense skal gjelde frem til varige regler er vedtatt.

I høst kan du beregne egen pensjon på Min Side

Endringene fases også gradvis inn i KLP sin pensjonsveileder. Vi kan derfor ikke gi alle svarene på hva endringene konkret vil bety for nettopp din pensjon ennå. Etter hvert som dette blir mulig for de ulike årskullene vil du finne informasjon om det her. Inntil videre kan du lese her på klp.no hva som er endret og hvordan det vil påvirke offentlig tjenestepensjon i fremtiden.

I løpet av høsten vil du som er født i 1963 eller senere kunne gjøre beregninger etter nye regler, men dette blir i første omgang en forenklet beregning og derfor ikke helt korrekt. Fullstendige beregninger for deg som er født i 1963 eller senere vil være klare i løpet av 2020.

Stortinget har vedtatt beregningsregler for samordning mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden for deg som er født fra og med 1954 til og med 1962.  

Du som er født fra og med 1954 og til og med 1962 kan beregne riktig pensjon etter de nye reglene. Inntil videre vil den delen av beregningen som gjelder AFP kunne vise for lav pensjon for noen. I løpet av høsten 2019 vil også dette bli riktig beregnet.